Kommentar

Hvem slåss du for, Tone?

Arbeiderpartiets problem er ikke nachspiel i Bodø, men at en eiendomsdirektør på millionlønn krasjet festen i Oslo.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeiderpartiet sliter. Oppslutningen er historisk dårlig. Grunnene til dette er sammensatte, men en gjenganger i forklaringene er at partiet har tapt sin identitet. Hvem er de til for? Hvilke folk representerer partiet, og hvor er arbeiderne blitt av? Mye koker ned til troverdighet. Økonomiprofessor Kalle Moene skrev i Dagens Næringsliv nylig at «det sosialdemokratiske århundret er over».

Det skjedde dumme ting i Arbeiderpartiet i helga. I Bodø klarte partiets nestleder Bjørnar Skjæran endelig å presentere seg for et bredt, nasjonalt publikum. Etter årsmøtet i Nordland Arbeiderparti endte han på nachspiel samme dag som byen innførte svært strenge koronatiltak. Sammenkomsten over tørstedrikk på suiten var ulovlig. Inntrykket av at det gjelder andre regler for Ap-eliten enn for vanlige folk, er svært uheldig. Arbeiderparti-nestledere på nachspiel er blitt en så stor politisk belastning at det bør innføres forbud mot dette i partiets vedtekter. Skjærans dårskap er likevel ikke så opprørende. Det er bare skikkelig teit. Men det rokker ikke ved sosialdemokratiet.

Man kan ikke være aktiv i arbeiderbevegelsen samtidig som man kjemper for kapitaleiernes interesser.

Da er det langt mer provoserende og undergravende det som skjedde i Oslo på samme tid, i samme parti. Der skyter ikke partiet seg i foten i nattens mulm og mørke, men de gjør det helt åpent, i dagslys.

Tone Tellevik Dahl har i snart 30 år hatt ulike verv i Arbeiderpartiet. Hun har aktivt søkt posisjon som Oslos ordfører. Hun har vært byråd for både utdanning og helse i hovedstaden. Etter valget i 2019 fikk hun ikke lenger plass i Raymond Johansens byråd, og i fjor våres ble det klart at hun tok med seg erfaring og nettverk inn i ny jobb som direktør for Norsk Eiendom. En interesseorganisasjon for norske, private eiendomsaktører. De utvikler, drifter og forvalter bolig- og næringseiendom, og hun skal påvirke beslutningstakere i deres favør. Direktørlønna i NHO-organisasjonen lå før Tellevik Dahl tok plass i sjefsstolen på drøyt 1,8 millioner kroner. Jeg håper ikke hun aksepterte mindre enn sin mannlige forgjenger.

Tellevik Dahl fikk lov til å fratre sin plass i Oslo bystyre som folkevalgt for Arbeiderpartiet. I søknaden om å tre ut av vervet, skrev hun: «Min nye jobb som direktør for Norsk Eiendom vil innebære at det blir unødig byrdefullt for meg å utøve mitt verv i Oslo bystyre all den tid det er kjent at mine arbeidsgivere har økonomiske interesser i sakene som behandles av bystyret». Det hadde jo vært kinkig å fortsette når man i ny jobb skulle angripe eiendomsskatten man selv hadde vært med på å innføre i Oslo. Å tre tilbake fra politikken var selvsagt og ryddig. For man vil jo ikke at disse rollene som politiker og lobbyist for noen av landets største kapitalister skal blandes, vil man vel? Samme høst ble Tone Tellevik Dahl likevel leder av valgkomiteen i Oslo Arbeiderparti.

Direktør Tellevik Dahl har fortsatt å være aktiv og mektig politiker på innsiden av Arbeiderpartiet. Hun har gått ut politikk-døra, men kommer til stadighet inn igjen. Det er mange eksempler på at politikere går til NHO og næringslivet, og det kan ikke være sånn at engasjement på venstresida betyr yrkesforbud. De må ønskes lykke til videre, i et nytt kapittel av livet. Enten de er fascinert av pengene eller oppgavene. Jens Stoltenberg som beæret årsmøtet i Oslo med en videohilsen, har siden han ble NATO-sjef ikke sagt ett ord om norsk politikk. Uten sammenligning for øvrig. Men man må faktisk velge. Man kan ikke være aktiv i arbeiderbevegelsen samtidig som man kjemper for kapitaleiernes interesser. Da sitter man på begge sider av bordet. Man rir to hester eller sitter med to hatter.

I forkant av årsmøtet til Oslo Arbeiderparti hadde Tone Tellevik Dahl, som menig medlem av Sagene Arbeiderparti, 19 endringsforslag til partiets nye foreslåtte boligpolitikk. Mange av de samme forslagene ble også spilt inn av styret i landets største Ap-lag, Oslo Arbeidersamfunn. Innspillene derfra var signert Ellen Rønning-Arnesen. Ikke bare har de tenkt likt, men forslagene er ordrett de samme. Ned til minste stavefeil. Rønning-Arnesen har før vært Tellevik Dahls byrådssekretær. Hun er åpenbart en del av eiendomsdirektørens nettverk. Fra den digitale talerstolen sa Tellevik Dahl til årsmøtet at hun var bekymret for gjeldsgrad og boligpriser, og at dette måtte fikses ved å få ned boligutviklernes kostnader.

For lavere boligpriser for folk flest eller feitere marginer for boligutviklere?

«Vi politikere» sa direktør Tellevik Dahl i sin argumentasjon til årsmøtet til sosialdemokratene i Oslo. Kanskje er Tellevik Dahls mange innspill gode ideer, kanskje er de spilt inn med sosialdemokrat-hatten på, og ikke på vegne av arbeidsgiver. Det var tross alt helg. Men hvordan kan man vite og stole på det? Hvem og hva slåss Tone Tellevik Dahl for? For lavere boligpriser for folk flest eller feitere marginer for boligutviklere? Samtidig kaver Arbeiderpartiet videre rundt på leiting etter årsakene til at partiet sliter.