Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Kommentar
Borgerlønn og løsarbeid
Borgerlønn er et individualistisk svar på kollektive utfordringer.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
«Grunninntekt burde vært et LO-krav», skriver Sven Egil Omdal i Morgenbladet 14. august. Omdal har lest Financial Times, som nylig tok til orde for borgerlønn, og synes det er underlig at LO ikke er mer positive til ideen.
Han mener det kan skyldes at «sekretariatet har for liten kontakt med prekariatet».
Les også:– En modell basert på konkurranse skaper i tillegg til vinnere, ulikhet og mange tapere og fattige
Ironisk nok er saken illustrert med et bilde av LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og to av streikelederne i app- og sykkelbudselskapet Foodora, som for et år siden streiket seg fram til tariffavtale. Selskapet er en del av den raskt framvoksende «plattform»- eller «gig»-økonomien, som i rekordtempo flere steder har redusert fast ansatte arbeidere til rettighetsløse løsarbeidere – det Omdal kaller et «prekariat».
I norsk fagbevegelse ser vi ikke denne nye delen av arbeiderklassen som noe adskilt fra resten av oss, og vi nekter å godta premisset om at den slags løsarbeid er kommet for å bli, bare fordi det er teknologisk mulig.
Vi forsøker å organisere nye grupper arbeidere, arbeidere som er frilansere, og som på papiret er «selvstendige».
Framfor å henvise dem til en løsarbeidertilværelse krever vi faste ansettelser der det er mulig, lager nye tariffavtaler for nye bransjer, og slåss for at også arbeidere som Foodora-budene skal ha medbestemmelse og innflytelse på jobben sin. Vi organiserer folk i bemanningsselskapene, uansett hvilket land de er fra, og har gjennomført flere politiske streiker for å sette en stopper for løsarbeiderkontraktene disse selskapene har holdt seg med.
Denne kampen kommer vi til å fortsette, både gjennom faglig organisering og politisk arbeid.
Å møte et mer prekært arbeidsliv med et krav om borgerlønn er en annen type strategi. Det innebærer å godta premisset om at arbeidslivet skal bli stadig mer usikkert for stadig flere, og at det beste vi kan gjøre er å tilpasse oss. Nettopp derfor har kravet om borgerlønn eller grunninntekt fått så stor støtte fra tech-selskapene i Silicon Valley, som de siste årene har stått i spissen for «uberfiseringen» av arbeidslivet.
Mark Zuckerberg, Elon Musk, Chris Hughes, Bill Gross og Sam Altman er bare en liten håndfull av de som har tatt til orde for borgerlønn som en løsning på problemene de selv har bidratt til å skape.
Sven Egil Omdal synes det er rart at LO er skeptiske til en idé Financial Times omfavner, og mener det skyldes at den britiske finansavisa har innsett at noe nytt har skjedd.
Les også:«Vi må vennligst ikke kjede og forstyrre ham i det viktige arbeidet»
Men det er ikke noe nytt at toneangivende krefter i Financial Times tar til orde for borgerlønn.
Allerede i 2006 skrev for eksempel FT-spaltisten Samuel Brittan artikkelen «A surprising case for a basic income», der han viste til at både Milton Friedman og nederlandske sosialdemokrater støttet ideen (sistnevnte har det som kjent ikke gått så bra med siden). På den lista kunne han den gang legge til libertarianeren Charles Murray fra American Enterprise Institute, som så borgerlønn som det nestbeste alternativet til hans overordnede mål om å fjerne alle velferdstilbud.
Charles Murray foreslo en flat årslønn på 10.000 dollar til alle amerikanske borgere over 21 år, for å bidra til å «gjenreise arbeidsetikken og tradisjonelle verdier». Finansieringen skulle komme ved å fjerne alle trygder, inkludert Medicare og statlige pensjoner. I stedet skulle den enkelte investere deler av borgerlønna si i pensjonsfond.
I tillegg skulle 3000 dollar trekkes fra i en obligatorisk, privat helseforsikring.
Mange av de som tar til orde for borgerlønn deler denne individualistiske og liberalistiske begrunnelsen: Slank staten, overlat styringen til den enkelte, gi hver og en noen smuler som sikrer deres overlevelse, og la dem konkurrere med hverandre om småjobbene teknologiselskapene formidler gjennom sine plattformer. Resten tar algoritmene og de frie markedskreftene seg av.
Andre tilhengere av borgerlønn har selvsagt langt edlere grunner til å støtte ideen, deriblant Omdal selv. Mange peker på helt reelle svakheter ved dagens velferdsregimer, og kritiserer blant annet rigide kontrollmekanismer og det altfor mange opplever som en grunnleggende mangel på tillit, verdighet og respekt. Dette er etter mitt syn et av borgerlønn-tilhengernes sterkeste argumenter. Men er det noen grunn til å hive barnet ut med badevannet?
Les også: Grunninntekt til alle: – En praktisk, ubyråkratisk løsning
Å erstatte dagens trygdeordninger med en flat sum vil trolig bety et svekket sikkerhetsnett og tilbud til de som trenger det mest, og gjøre det enda enklere for samfunnet å tenke slik det er tendenser til i dag – at dette er folk i et «utenforskap», som «vi» ikke skylder noe utover den summen de får.
I en situasjon der svært mange fortsatt ikke har mottatt dagpengene de har krav på, herunder mange av LOs medlemmer, kan dette kanskje virke som et søkt argument.
Men er det så sikkert at oppsagte eller permitterte polske bygningsarbeidere hadde opplevd adgangen til en norsk borgerlønn noe enklere enn de nå opplever å få behandlet søknadene sine om dagpenger, midt i en historisk pandemi? For mange av de som nå sliter med å få endene til å møtes, melder nok også spørsmålet seg: Er en flat sum fordelt på alle, enten de har jobb eller ikke, den beste måten å bruke fellesskapets midler på?
Og hvor mye vil de i realiteten gå ned i inntekt, sammenlignet med dagens trygdeytelser?
I tillegg til slike konkrete problemer mener jeg borgerlønn-tilhengerne også har et problem av mer prinsipiell art. Det handler om hvordan man mener fellesskapets midler best forvaltes. Er det gjennom politiske vedtak og prioriteringer, eller gjennom den enkeltes atferd på markedet?
Borgerlønn er en individualistisk løsning på kollektive problemer, med en logikk ikke helt ulik det gamle Frp-forslaget om å dele ut oljefondet til hver og en av oss. Det høres kanskje forlokkende ut, i alle fall om du er blakk, men problemet er at vi ikke kan kjøpe oss en god fellesskole, bra infrastruktur, et trygt helsevesen eller en fungerende kollektivtrafikk gjennom individuell kjøpekraft.
Slikt krever politiske fellesskap, og politiske strategier som samler framfor å splitte oss.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
