Navn i nyhetene

Grunninntekt til alle: – En praktisk, ubyråkratisk løsning

Regjeringen kunne ha spart seg noen av de dyre krisepakkene sine, ved å satse på en grunninntekt til alle i stedet, tror Kristine Endsjø.

Hvem: Kristine Endsjø (28).

Hva: Ny styreleder i BIEN Norge, som er tilknyttet det globale nettverket Basic Income Earth Network.

Hvorfor: BIEN Norge jobber for en universell grunninntekt til alle, et tema som er blitt aktualisert i og med koronakrisen.

I april skrev Dagsavisen at over 1.100 personer hadde skrevet under på et forslag fra BIEN Norge om en krisegrunninntekt for alle norske borgere mellom 18 og 67 år. Hvor mange har skrevet under nå?

– Forslaget har nå fått nesten 2.000 underskrifter. Grunninntekt er fortsatt en lite diskutert idé i Norge med tilbakevendende motargumenter om kostnader og jobbinsentiver, så her er det bare å jobbe videre med informasjonsarbeidet!

Dere foreslo 19.000 kroner i krisegrunninntekt i minst tre måneder, på grunn av koronaen. Hvorfor mente dere at det var nødvendig?

– Dette mente vi var en effektiv og umiddelbar måte å sørge for individets livsopphold, som ikke ville belaste NAV-systemet på samme måte som det vi har sett de siste månedene. En krise er ikke tiden for å bruke ressurser på å kontrollere at ingen får én krone for mye, satt litt på spissen. Poenget er at ingen skal leve under fattigdomsgrensen med en inntekt som er lavere enn 2G, 200.000 kroner, i året.

Les også: Møt professor Kalle Moene som vil gi alle en stor bonus rett inn på konto (+)

Hvordan har responsen fra politikerne vært? 

– Det har vært lite respons så langt. I en sak hos NRK nylig, ser det ut til at arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen er åpen for ideen ved en ny krise, men vi får se om det følges opp eller ikke. Men kampanjen har bidratt til økt oppmerksomhet om temaet i media, og det har vært en god del avisinnlegg om dette de siste månedene.

I andre land har de testet ut ulike varianter av krisegrunninntekt. Hvilke land gjelder dette og hvilke ordninger er tatt i bruk?

– Det er flere land som ser behovet for direkte utbetaling til folk som respons på den økonomiske situasjonen nå, for eksempel Spania, Sør-Korea, Brasil og USA. Men bildet er utrolig komplekst og ordningene ligger langt fra definisjonen på den betingelsesløse grunninntekten vi anbefaler. Gjennomføringen må også sees i sammenheng med eksisterende velferdssystemer.

– Det beste eksempelet er trolig Sør-Korea, som har delt ut krisepenger og vurderer en permanent ordning som kan bli til en betingelsesløs grunninntekt.

Spania har et pengeutdelingsprogram som rettes mot de aller fattigste husholdningene. Det er tidsavgrenset til 12 måneder, men kan bli erstattet av noe permanent. Det skal bli spennende å følge disse to landene videre.

– I Brasil har president Bolsonaro måttet gi etter for et massivt press for å legge til rette for utbetalinger. Nå kvalifiserer 59 millioner mennesker for en ytelse på 115 amerikanske dollar per måned. Utbetalingene skulle vare i tre måneder i første omgang, med mulighet for forlengelse. Det er håp om en permanent og universell ordning videre. Brasil har også en historie med ordningen «Bolsa Familia» som var svært effektiv mot fattigdom og førte til mer skolegang.

USA er også inne på kontantutbetaling. Tidlig i krisen så det ut til at intensjonen var at alle amerikanere skulle få en behovsprøvd engangssum på opptil 1.200 amerikanske dollar, men utbetalingen ser ut til å ha fulgt en tilfeldig rekkefølge. For eksempel har statsborgere som ikke har bodd i landet på mange år, fått disse pengene, mens ikke alle i USA har fått dem enda. Det ser ut til at det vil komme en runde til med utbetalinger, men det er mye usikkerhet rundt dette.

– Det må gjentas at disse kontantutbetalingene er på ingen måte er grunninntekt slik BIEN Norge vil anbefale, fordi de bryter med fundamentale prinsipper om universalitet, at den skal gå til alle uavhengig av inntekt, og at den skal være regelmessig og dekke nødvendige livsoppholdskostnader.

Les også: Foreslår kriselønn til alle under koronakrisa

Nå kan det synes som om koronaen er på tilbaketog. Tilsier det at det ikke lenger er noen grunn til å innføre en krisegrunninntekt? 

– BIEN Norge foreslo en krisegrunninntekt som en praktisk, ubyråkratisk løsning i den situasjonen som oppstod i vår, men vi ser også behovet for en grunninntekt på permanent basis. Jeg tror absolutt både koronapandemien og andre kriser med innvirkning på folks personlige økonomi, viser at et økonomisk sikkerhetsnett vil gjøre både individet og samfunnet mer robust for kriser og økonomiske svingninger.

Kunne vi ha unngått noen av regjeringens krisepakker til milliarder av kroner, hvis alle hadde hatt en fast grunninntekt/borgerlønn? 

– Det tror jeg absolutt, kanskje spesielt for selvstendig næringsdrivende, studenter og  kunstnere, men også for små bedrifter, samt individer som ikke blir fanget opp av de ulike ordningene både nå og ellers. Forsøk på eller implementering av grunninntektslignende ytelser i verden, har blant annet vist økt produktivitet og/eller entreprenørvirksomhet, for eksempel i Namibia og Alaska. En slik effekt ville man også kanskje kunnet se i Norge. En grunninntekt ville da eventuelt kunne ha fungert som et sikkerhetsnett og samtidig kunnet føre til mer innovasjon. Dette står i sterk motsetning til det nåværende systemet.

Les også: Amsterdam svarer på koronakrisen med ny og bærekraftig økonomi

Hvordan vil BIEN Norge jobbe videre for å få gjennomslag for sitt mål om en fast grunninntekt til alle?

– Vi kommer til å jobbe iherdig videre for en grunninntekt fordi vi mener dette bør være et fundament for den framtidige velferdsstaten, særlig på grunn av den teknologiske utviklingen og forandringer i måten vi jobber på. Dette kommer vi til å gjøre ved å fortsette informasjonsarbeidet, spre interesse og skape debatt om hvordan en implementering kunne blitt gjennomført i Norge. I år har vi satt ned en faggruppe som skal jobbe fram én eller flere modeller. Civita har allerede lagt fram en modell. De politiske miljøene gjør klokt i å posisjonere seg for å sette sitt fingeravtrykk på modellene som skal brukes.

Tror du andre land kan komme til å innføre noe slikt, i løpet av de nærmeste årene? 

– Spania og Sør-Korea ser ut til å ville utrede dette. India er et kjempestort land med mange andre ordninger, men signalene om grunninntekt fra delstaten Assam er lovende. Kenya og Namibia har hatt flere lovende prosjekter og sett på dette en stund. Det hadde også vært stas om stemningen hadde snudd i Sveits. Nesten én av fire stemte for en ganske radikal grunninntekt i 2016. Italia har snakket om grunninntekt siden valgkampen som fikk Femstjernersbevegelsen til makten.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Harry Potter-bøkene. I nyere tid vil jeg kanskje si «The subtle art of not giving a f*ck» av Mark Manson. Denne boka oppsummerer kunnskap og tar for seg ting jeg har tenkt over, på en brutalt ærlig og morsom måte.

Hva gjør deg lykkelig?

– Løping, yoga og morgenkaffen.

Hvem var din barndomshelt?

– J.K. Rowling, uten tvil. Prøvde å lese Harry Potter 5 på engelsk i sjetteklasse med engelsk-norsk ordbok. Måtte legge inn årene på side 15.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er helt sikkert for ærlig innimellom.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ser på meningsløse ting på Netflix.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Først og fremst alt relatert til økonomisk ulikhet, fordi jeg mener dette er mye av roten til mange sosiale konflikter. Men det siste året kanskje også mot polariseringen av samfunnsdebatten. Intensiteten er skremmende.

Er det noe du angrer på?

– At jeg har vært så redd for å mislykkes eller gjøre ting feil helt frem til nå. Jeg skulle definitivt ha våget å gjøre det mer tidligere.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Margaret Wetherell. Arbeidet hennes er utrolig gjennomtenkt og godt skrevet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen