Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Korona-misbruket
AGENDA PÅ MANDAG: For noen spiller det ingen rolle hva spørsmålet er. Svaret er uansett kutt i formuesskatten.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Ja, og så mer til private bedrifter. Akkurat nå er det farlig.
Burde vi klappe litt for de private bedriftene også, spør Civita-sjef Kristin Clemet i en kronikk i Aftenposten. Hun trekker linjene til helsearbeiderne som hver dag står på døgnet rundt, ofte med fare for sitt eget liv. Clemet heier selvsagt både på sykepleiere og omstillingsdyktige lærere.
Men, hva med de stakkars private bedriftene?
Hennes kollega Mathilde Fasting mener koronaepidemien bør føre til at Norge snarest kutter den, ifølge henne, ekstremt skadelige formuesskatten.
Les også:UD fraråder norsk næringsliv å operere i Vest-Sahara. Det stoppet ikke Equinor
Det er selvsagt riktig at private bedrifter sliter for tida. Det burde alle være bekymret for. Nettopp derfor bruker fellesskapet enorme summer på å støtte opp under næringslivet nå.
Noen eksempler: Regjeringen har etablert en statsgaranti for lån i markedet for små og mellomstore bedrifter. I tillegg har de gjenopprettet Statens obligasjonsfond, som et tiltak rettet mot store selskaper.
Tiltakene har en ramme på 100 milliarder kroner.
Det er også etablert en statlig kontantstøtte, der fellesskapet dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som sliter økonomisk. Ordningen koster rundt 20 milliarder kroner i måneden. Det er innført en svært dyr, og i overkant raus permitteringsordning.
Bare for å nevne noen av de økonomiske tiltakene rettet mot det private næringslivet.
Ansatte på sykehusene er pålagt ekstra overtid og har fått litt kompensasjon for det, mens lærere, renholdere og butikkmedarbeidere ikke har fått en krone.
Å bruke denne situasjonen som utgangspunkt for et glødende angrep på den minimale formuesskatten vi har igjen i Norge etter sju blåblå år, framstår som litt sneversynt. At krisepakkene faktisk sørger for at de som ikke har råd, kan få utsatt formuesskatten til de har penger på plass, unngås for øvrig også behendig i Fastings tekst.
La meg minne om situasjonen vi står i.
Nesten 15 prosent av nordmenn er nå arbeidsledige. Det er ikke tilfeldig hvem som rammes hardest av krisa. Det er ikke bedriftseierne. Det er de som har minst fra før.
Man kan diskutere detaljer i formuesskatten. Som for alle skatter finnes det angrepspunkter, skjønt særlig mange er det ikke. Men det vi får igjen – for denne og andre skatter – er enorme fordeler.
Mens de fleste av oss nyter godt av fellesskapet som enkeltindivider, får de som eier bedrifter også svært mye igjen på skatten gjennom bedriftene sine. De får friske, godt utdannede arbeidstakere, en fantastisk infrastruktur de kan tjene penger på, og de driver i et trygt og forutsigbart samfunn.
Når en krise som denne treffer, får de også økonomisk støtte, slik at bedrifter og investeringer som ville gått under alene, kan klare seg. Da må de ta sin del av regninga, når det etter hvert begynner å gå bra igjen.
Det burde være ganske åpenbart. Vi vet imidlertid fra tidligere kriser, at det ofte ikke blir helt sånn.
Et hovedargument for at de som er rike og investerer pengene sine bør slippe unna med mindre skatt, er at de tar en risiko vi andre ikke tar.
Det er jo sant at det bare er ved å ta en sjanse at du kan tjene hundrevis, ja kanskje så mye som tusenvis, av millioner i året. Nå har riktignok ikke de fleste av oss den muligheten, siden vi har begrensede midler å risikere, men la oss se bort fra det.
Poenget med risiko er at det kan gå bra, og det kan gå dårlig.
Les også:Sanner om koronasjokket: – Vi kan ikke nå si at vi har det verste bak oss
Da kan det ikke være slik at den som tar risiko tjener når det går bra, mens fellesskapet tar regninga når det går dårlig. For da faller hele argumentet om at de som tar risiko bør få beholde pengene selv, bort.
Hvis man leser mange tekster av Kristin Clemet og hennes kampfeller på én gang, føles det litt som da du på skolen du måtte slite deg gjennom Franz Kafkas roman «Prosessen».
De formidler litt den samme følelsen, av at noen er ute etter noen – i dette tilfellet næringslivet. Setninger som «enkelte nå forsøker å skape større motsetninger mellom privat og offentlig sektor enn det er grunnlag for». «Slike motsetninger er både falske og farlige» går igjen i ulike varianter.
Alarm, alarm, alle enheter. Det finnes «noen» der ute, som ikke forstår verdien av privat næringsliv. Og under korona har det blitt enda verre.
Problemet er at de folka ikke finnes. Eller i hvert fall er så sjeldne at sjansen er stor for at du aldri har møtt en eneste en. Det ville jo vært rart hvis mange nordmenn var «næringsfiendtlige». To av tre nordmenn jobber i privat sektor. Folk vet hvor kronene som gjør livet godt for oss, kommer fra.
Det fellesskapet vi har i Norge koster, og det lønner seg. For alle. Det private næringslivet er en naturlig del av det fellesskapet, og skal selvsagt også få hjelp når det butter, slik som nå.
Vi er midt i en økonomisk krise som kan bli langvarig, der mange har mistet mye. Fellesskapet bruker enorme summer, så vi kan komme oss gjennom koronakrisa. De som har fått mest støtte, og det er bedriftene og deres eiere, må selvsagt betale sin del, gjennom formuesskatt, annen skatt og begrensede utbytter.
Etter korona skal vi gjenreise det som har blitt ødelagt, og vi skal møte og løse andre, nye kriser. Ikke en og en, men sammen. Vi kan gjerne klappe for hverandre, men regninga må vi dele på.
