Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Kommentar
Makt, metoder og millioner
Er det forskere med kommersiell egeninteresse eller lærere som skal bestemme i den norske skolen?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
«Man behandler barn som human resources. Barn er ikke midler, men et mål i seg selv».
Ordene tilhører den danske forfatteren Knud Romer, som på dansk TV for ett år siden satte det utdanningspolitiske skapet ettertrykkelig på plass i et svært severdig utrop for å la barn være barn. Han var lei av brettekantene og målrettinga. Lei av at poenget med skolen var å bygge mennesker hvis verdi skal måles i sitt fremtidige inntjeningspotensial.
«Få en god karakter?» spurte han retorisk. «Bli en god karakter», svarte han sjøl.
Klippet fra «Debatten» på DR2 er vist 6,5 millioner ganger. I Danmark bor det fem millioner. Romers ord har hatt gjenklang langt ut over Danmarks grenser.
Det var et ideologisk primalskrik.
Les også: Osloskolen fikk utbetalt 40 mill. på to år. Nå er det strid om grunnlaget (+)
Ikke at vi egentlig trenger å reise ut for å finne dette perspektivet. Den norske skoleforskeren Tormod Øia delte sin bekymring i Dagsavisen i 2013, da skolepresset på barn og unge begynte å bli åpenbart og problematisert i mediene: «Lærere, rektorer og skoler premieres ut fra resultatene de kan vise til både økonomisk og karaktermessig. Mye handler om å framstå som den beste læreren og den flinkeste rektoren. Fokuset er skiftet. Istedenfor at elevene er målet, er de blitt et middel til noe annet», sa Øia. Og der var det ordet igjen, middel.
Er våre barn og unge rett og slett blitt mål for måling, for målingens skyld?
Dagsavisen har i en artikkelserie rettet et kritisk søkelys mot norsk skolepolitikk. Først pekte vi på den utstrakte bruken av kartlegging av barn gjennom obligatorisk bruk av smiletegn. En slags selvangivelse for barn helt ned i fireårsalderen. Med smileys skal landet bygges.
Verdien av dette må man kunne stille spørsmål ved, og det er da også gjort på bred front. Lærere, foreldre og akademikere har alle reagert voldsomt på praksisen. Og Sp og Ap har tatt saken opp med kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) i Stortinget.
Også i det neste sakskomplekset vi har tatt opp står han sentralt, professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.
Skolehistoriker: – Det skjer en stille revolusjon i norsk skole
I 2018 anbefalte han politikerne å aktivt bruke Dekomp – «Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen» med 550 offentlige millioner i potten til lokal skoleutvikling. Nordahl satt selv på verktøy for å skaffe seg og høyskolen en gunstig posisjon når avtalene skulle inngås.
Det er en uheldig bukken og havresekken-problematikk. Og ironien er himmelskrikende når «desentralisert» ble en standardisert løsning, distribuert fra Hamar, og i veien for reelle samarbeid mellom skoler og lokale høgskoler og universitet, slik intensjonen var.
Også dette komplekset må Skei Grande nå svare for.
Mannen bak smilefjesene er også hjernen bak en svært suksessfull form for pedagogisk imperialisme. Hver fjerde kommune i Norge benytter seg i en eller annen form av hans løsninger for pedagogisk utvikling. Fra Senter for praksisrettet utdanningsforskning på Hamar leverer han og høyskolen metervare som svar på lokale utfordringer over hele landet. Og stikkordet er kartlegging, som smileyene er et eksempel på.
Rundt en halv million unger er kartlagt på denne måten med bruk av smiletegn i Norge og Danmark. Nordahls pedagogikk og såkalte LP-modell – «Læringsmiljø og pedagogisk analyse» – er implementert i rundt 900 skoler i de to landene. Prisen er 20.000–25.000 per skole i året.
Nordahl er en skole-superstar.
Han omtales som en guru. Han har ledet offentlige ekspertutvalg og skaffet seg en unik posisjon, men hans metoder og effekten av disse. er omstridt. I en artikkel i Utdanningsnytt for tre år siden ble hans pedagogiske modell, som også er en forretningsmodell, forklart på følgende vis: «En modell han selv har utviklet. Og hvor evalueringene av om det virker, gjennomføres av det senteret han selv leder».
Etter PISA-sjokket i 2001 – da det ble klart at norske elever kom svært dårlig ut sammenlignet med land vi liker å sammenligne oss med – og etableringen av Utdanningsdirektoratet i 2004 trengte Norge tall og innsikt. Skulle skolen opp å stå igjen, måtte man ha tall for å kunne måle effekten av tiltakene som ble satt inn for å styrke skolen.
Investeringene måtte gi en slags avkastning, som kunne reinvesteres som politiske seiere.
Les også: Høyskolekolleger slakter smilefjesmetoden i innlegg
I 2004 ble det innført nasjonale prøver med bred støtte i Stortinget. Nordahl var på rett sted til rett tid med sine ideer, metoder og kullsviertro på en «forskningsbasert skole». I dag er han altså involvert i hver fjerde norske kommune, og representerer det professor Kim Gunnar Helsvig kaller «statsautorisert pedagogikk», i en «målings- og kartleggingstradisjon som er blitt veldig dominerende i norsk skole». Men Nordahl og Innlandet er ikke alene. Mange institusjoner tilbyr tilsvarende løsninger i skolemarkedet.
Det er ikke suspekt. Det er en ærlig sak det synet Nordahl har på viktigheten av tall, forskning og på lærerens frihet. Han har vært et nyttig verktøy i en strid som har flyttet makt og tillit fra lærerne – fra profesjonelle fagfolk – over til teknokratene. Det var nok riktig en stund.
Men pendelen svinger tilbake. Vekk fra Nordahl.
Barnepsykiatere: Sammenlikner kartleggingen med barnemishandling (+)
For det pågår nå en ideologisk kamp, en rå maktkamp, om skolen og dens innhold. Om verdien av å måle. Om synet på mennesket. Om kvalitet og kvantitet. Om læring er prosess eller sluttresultat. I dette ligger det verdier og en politisk høyre- og venstreakse. Selv om stemningsskiftet er på gang, er det grunn til å støtte Klassekampen-redaktør Mari Skurdals etterlysning av en dominant skolepolitiker på venstresida.
For å avslutte må jeg igjen bruke andres kloke tanker om dette feltet. I siste nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning skriver sosiologen Kristoffer Chelsom Vogt om blant annet lærere: «Det faglige skjønnet til de som står i velferdsstatens frontlinje, fortjener et sterkere forsvar på 2020-tallet enn det har fått hittil. Vi trenger mer åpenhet og refleksjon om bivirkninger av sentralisert kontroll». Stol på lærerne, altså.
«Det er nødvendig med mer ydmykhet overfor rekkevidden av vitenskapelig kunnskap og mer åpenhet overfor alt det vi fremdeles ikke forstår om barn og unges utvikling». La stå!
