– Dette er skadelig for barn. Jeg vil kalle det strukturell mobbing

– Ja, jeg mener dette er en form for mishandling av barn. Det å skulle sette surefjes på seg selv, fortelle deg selv at du ikke er god nok som du er, og at du til og med er en dårlig venn eller «dum» elev, mobiliserer følelser små barn ikke har forutsetning for å takle, sier overlege Stein Førde, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og tidligere leder for Nasjonal kompetansetjeneste for psykosomatiske tilstander hos barn og unge ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Sammen med professor Trond H. Diseth stiller han seg hoderystende til kartleggingsundersøkelsen Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet bruker på elever fra 1. til 10. trinn for å drive skoleutvikling over hele Norge.

Slik Dagsavisen har omtalt innebærer den blant annet at de minste barna – helt ned i fem-seksårs alder, skal evaluere seg selv både som medelev og venn ved hjelp av store og små sure- eller smilefjes.

[ Her sa lærerne stopp til smile- og surefjeskartlegging ]

Stress, angst og uro

Overlege Stein Førde utdyper kritikken:

– Surefjes vekker angst der barnet føler seg «angrepet» av skjemaet.

– Barnet kommer også i en konflikt mellom ønsket om å være akseptert av læreren, og opplevelsen av å utlevere seg selv, forklarer Førde.

Barnepsykiateren med nær 20 års erfaring på feltet mener dette gir en indre spenning:

– Når barnet blir tvunget til å sette surefjes på seg selv vekkes følelser som utrygghet, tvil om egne ferdigheter og svekket mestringsfølelse. Dette smitter over på læresituasjonen og fører til svekket læreevne. Årsaken er at all læring er knyttet til følelser, forklarer overlege Stein Førde til Dagsavisen.

– Dere mener en slik selvevaluering kan virke direkte nedbrytende på barnet. Hvorfor?

– Evaluering av egne ferdigheter og atferd er en belastning som øker stressnivået i kroppen selv hos voksne mennesker med store ressurser. Mange vil oppleve angst og uro knyttet til det. For barn er dette skadelig. Jeg vil kalle det strukturell mobbing, sier Stein Førde.

[ Les hvordan professor Thomas Nordahl forsvarer kartleggingen ]

Mister kontrollen

Han forteller at barn nesten alltid svarer det som føles best for dem. Som oftest betyr det å svare det de tror at de voksne vil høre. Dette setter barnet i en «skvis» mellom følelser for fag, for læreren, andre elever, foreldre og egen moral.

– I praksis truer dette barnets grunnleggende behov for sammenheng og kontroll, sier overlege Stein Førde.

Professor dr.med. Trond H. Diseth er landets ledende fagmann på området og leder Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus ved OUS, Rikshospitalet. Han er bekymret for bruken av slike kartleggingsundersøkelser i skole og barnehage.

Saken fortsetter under bildet.

Denne kartleggingen har satt sinnene i kok. Foto: Mimsy Møller

– Grenser til maktmisbruk

– Generelt vil jeg si at denne tvangen til selvevaluering er et brudd med barnets forutsetninger på disse aldersnivåene, sier Diseth, som serverer følgende brannfakkel:

– Skjemaene som instrument både i barnehage og skole grenser til maktmisbruk overfor barnet. Det rammer de svakeste og de mest samvittighetsfulle hardest.

Ifølge Diseth sender kartleggingsverktøyet dessuten et svært dårlig signal til elevene:

– De lærer at det skolen legger mest vekt på er oppgaver du ikke er stand til å besvare. Dette kan igjen disponere for ulike typer av kroppslige symptomer som hodepine og magesmerter, sier Trond H. Diseth, som har jobbet med tverrfaglig utredning, behandling og oppfølging av somatisk syke barn og unge i over 30 år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Svekker læreevnen

Sammen med andre av landets fremste fagfolk på feltet, ser Diseth daglig hvordan stress, prestasjonspress og forventninger fra omgivelsene setter små kropper i konstant alarmberedskap.

De siste årene har andelen barn og unge som henvises til Rikshospitalet med uforklarlige smerter og plager eksplodert.

– Opp mot halvparten av barna som henvises til somatiske barneavdelinger har symptomer uten at vi finner en kroppslig årsak. Det kan være fordøyelsesplager, søvnvansker, kramper, lammelser eller alvorlige smertetilstander. Vi ser at forhold på skolen ofte er en viktig årsaksfaktor, forteller Diseth til Dagsavisen.

Selv om barn reagerer ulikt, er han ikke i tvil om at det påvirker barn negativt selv å skulle sette karakter på sin egen verdi, tanker og handlinger:

– Hos de emosjonelt sårbare, de samvittighetsfulle, de som tar sosialt ansvar og de som er opptatt av å gi ærlige svar, kan selvevaluering innebære en større følelsesmessig belastning enn hos de mer robuste barna. Deres sosiale og emosjonelle kvaliteter, som samfunnet vårt både fremelsker og bygger på, blir til et handikap for dem i skolehverdagen. Dette gir økt stressnivå og redusert læreevne, fastslår professor Trond H. Diseth.

Livsmestring

I tillegg til å vekke sterke følelser mener de to nestorene at egenvurdering fordrer kognitive prosesser barna ikke er modne for:

– Barn i denne alderen har vanskelig for å skille følelser fra forestillinger. Hva de svarer vil avhenge av hvordan de har det inni seg. Om de hadde en god morgen hjemme, om de har kranglet med en annen elev eller har fått gode tilbakemeldinger. Som forskning eller som grunnlag for kompetanseutvikling i skole og barnehage er dette useriøst, sier Stein Førde.

I likhet med Diseth synes han det er alvorlig at selvevaluering blir «kjøpt» av skoleeiere over hele landet som svar på målsettingen om bedre undervisning og flinkere elever:

– Det oppstår et gap mellom læringstrykk og selvevaluering på den ene siden og hensynet til elevenes psykososiale miljø på den andre, ifølge de to.

Etter deres mening bør de nye læreplanene som skal gjelde fra høsten av ha som sin fremste ambisjon å redusere kildene til psykososialt stress i undervisningen.

– Hvis ikke er det en fallitterklæring. Livsmestring skjer gjennom konkret mestring av konkret liv. Som barnets viktigste sosiale arena må skolen sees i lys av hva som gir kroppslig og mental sunnhet. Kartlegging og evaluering med karakterer og merkelapper er lite forenlig med denne målsettingen, sier overlege Stein Førde og legger til:

– Dessverre blir ikke skolen forstått som et psykososialt miljø, men som et sted der man skal lære.

Ikke skolens oppgave

Dette mener de to barnepsykiaterne at gir elevene et dårligere utgangspunkt for videre utvikling og skolegang:

– Dersom barn skal få et godt forhold til læring må de få det tidlig. Det er ikke skolens oppgave å utsette barn for disse påkjenningene, fastslår professor Trond H. Diseth.

Les også: Vurderer loddtrekning som inntaksmodell for videregående: Nå vet vi konsekvensene

Vil ha dialog

Professor Thomas Nordahl fra Høgskolen Innlandet har fått lese sitatene til Førde og Diseth, og han svarer Dagsavisen på epost:

– Ulike typer av smilefjes er vanlig å bruke i undersøkelser i en rekke land der barn er informanter, og det brukes også i barne- og ungdomspsykiatrien når barn vurderer behandleren sin. Vi har ingen erfaringer fra eller dokumentasjon på at dette skal være skadelig for barn, eller at det fører til svekket læring. I internasjonal forskning finnes det egne evalueringsstudier på bruk av smilefjes, og her konkluderes det med at dette er en god måte å innhente barns opplevelser og vurderinger på. Men om Førde og Diseth sitter på dokumentasjon om at bruk av smilefjes vekker angst og er en form for mishandling av barn, vil vi gjerne ha en dialog om det.

Fakta om stress

* Stress er situasjon/påkjenning/hendelse som: A) Truer barnets behov for oversikt, forutsigbarhet og kontroll. B) Overskrider barnets kapasitet til å skape mening og sammenheng. C) Oppleves som uoverkommelig/uløselig.

* Ifølge landets ledende miljø på fagfeltet setter stresset seg i kroppen, og kan gi fysiske utslag som magesmerter, fordøyelsesplager, søvnvansker, kramper, lammelser eller alvorlige smertetilstander. Ofte viser forhold på skolen seg å være en viktig årsaksfaktor.

* De siste årene har andelen barn og unge som henvises til Rikshospitalet med uforklarlige smerter og plager eksplodert. Opp mot halvparten av barna som henvises til somatiske barneavdelinger har symptomer uten en kroppslig årsak.

* Rundt 22.000 skolebarn har bekymringsfullt mye fravær (over en md.)

* Voksne opplever følelsesmessig ubehag ved evaluering. Hos barn, som ikke har utviklet et voksent ego, setter dette ubehaget seg som stressbelastning i kroppen.

Kilde: Barne- og ungdomsklinikken OUS