Skolehistoriker: – Det skjer en stille revolusjon i norsk skole

Lokal skoleutvikling har gjort utdanning til en gullgruve for aktører som har visst å posisjonere seg, mener professor Kim Gunnar Helsvig ved OsloMet.

Dagsavisen har nylig avdekket hvordan Høgskolen i Innlandet (HINN) alene har fått utbetalt i underkant av 45 millioner kroner i statstilskudd av en samlet pott på vel 550 millioner kroner til desentralisert ordning for etterutdanning av lærere (Dekomp) de to siste årene.

Her er saken: Forskerne bak sure- og smilefjeskartlegging selger skoleutvikling fra Lindesnes til Nordkapp (+)

Selv om et viktig premiss for ordningen er at lokale universiteter og høyskoler skal samarbeide med skole-eiere i sin region, har HINN nærmest «støvsugd» Skole-Norge:

Høyskolen på Innlandet driver skoleutvikling i hver fjerde norske kommune fordelt på tolv av våre gamle fylker, og får over åtte prosent av hele pengepotten.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), som ledes av professor Thomas Nordahl, er spydspiss i arbeidet med å endre måten norske skoler og barnehager driver pedagogisk arbeid og undervisning på.

Professor: - Virker som et monopol

Pengeflom

Nå mener en av Norges fremste skolehistorikere at enkelte aktører nærmest har opparbeidet seg et hegemoni i skolemarkedet:

– På begynnelsen av 2000-tallet ble det årlig brukt 300 til 400 millioner kroner på kompetanseheving av lærere. I 2015 var det snakk om over to milliarder kroner. Dette er penger enkelte miljøer i universitets- og høyskolesektoren har spesialisert seg på å innrette seg mot basert på de politiske føringene som er gitt.

– Høgskolen i Innlandet er ett eksempel. Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen, eller FIKS, ved Universitetet i Oslo er et annet, sier Kim Gunnar Helsvig, professor ved lærerutdanningen på OsloMet.

Han understreker at også OsloMet er en betydelig aktør i samme marked.

Helsvig har blant annet skrevet historien til Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Oslo, og tok doktorgrad på samspillet mellom pedagogisk tenkning og skolepolitikk.

Han mener skolen som arena for «big business» er et resultat av en villet politikk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lukrative avtaler

– Etter innføringen av Kunnskapsløftet under tidligere utdanningsminister Kristin Clemets ledelse, er det brukt mye mer penger på å måle og kartlegge elevenes ferdigheter som i neste runde følges opp med den rette kompetansehevingen. Dette har gjort at en del fagmiljøer har satt mye ressurser inn på å vinne lukrative avtaler og kontrakter, forklarer Kim Gunnar Helsvig, og konstaterer:

– De miljøene som har gjort som Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet sier, har fått store oppdrag og tjent masse penger.

Helsvig påpeker at SePU ved Høgskolen i Innlandet her står i en særstilling:

– Det handler ikke bare om Dekomp. Det handler også om de såkalte smilefjesundersøkelsene i småskolen og innføring av Thomas Nordahls pedagogiske modell, den såkalte LP-modellen i flere hundre norske skoler til over 65 millioner kroner. Videre om ledelse av regjeringsoppnevnte evalueringer, ekspertutvalg og offentlige utredninger, fastslår Kim Gunnar Helsvig.

Høyskolelektor: - Vi tenker ikke økonomisk lønnsomhet

– Dyptgripende endring

Helsvig viser videre til hvordan Universitetet i Oslo tidlig utviklet kvantitativ utdanningsanalyse som passet Kunnskapsløftet som hånd i hanske:

– Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har spesialisert seg på den norske versjonen av internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og TALIS i tillegg til nasjonale prøver i lesing. Dette ligger det mye penger i, fastslår Kim Gunnar Helsvig.

Han mener regjeringens ordning med desentralisert kompetanseutvikling i realiteten er et ledd i en dyptgripende omforming av skolen:

– Ingen kontroversiell skolereform er lansert siden Kunnskapsløftet i 2004. Isteden legges det klare nasjonale føringer på hva slags kvalitetsutvikling man ønsker seg i skolen. Dette velger man i sin tur å følge opp lokalt ved å inngå samarbeid med UH-institusjoner som leverer på bestilling, sier OsloMet-professoren.

I praksis mener han dette betyr å bidra til at skolene leverer bedre resultater på PISA-testen, nasjonale prøver og øker den såkalte skolebidragsindikatoren.

Helsvig mener det ikke er tilfeldighet at HINN tjener store penger på betalte oppdrag i dagens Skole-Norge.

Les også: Lærere og forskere tar nådeløst oppgjør med smilefjesforskningen ved egen høyskole

Under radaren

– Dette er «statsautorisert pedagogikk» som leverer akkurat det departementet er ute etter. Lokal skoleutvikling fremstår som et opplagt gode, mens det i realiteten skaper store endringer som går under radaren.

– På mange måter kan man si at det skjer en slags stille revolusjon i skolen, mener Kim Gunnar Helsvig.

Han synes det er påfallende at en så kontroversiell forsker som Thomas Nordahl brukes såpass aktivt av den sittende regjeringen:

– Men han virker jo å ha en enkel teknokratisk tro på at forskningen kan gi klare svar på hva som bør gjøres i skolen, og slikt kan jo skolepolitikere fort falle for, fastslår Helsvig.

Les også: Ber 6-åringer sette surefjes på seg selv og svare på om læreren liker dem

Dramatisk tidsskifte

Den anerkjente historikeren mener det som nå skjer er et uttrykk for et dyptgripende brudd i norsk skolepolitikk fra omkring årtusenskiftet:

– Tradisjonelt har pedagoger, lærere og skolefolk hatt stor innflytelse på politikkutformingen i skolen. Dette strekker seg helt tilbake til Hartvig Nissen på 1800-tallet. Først med Gudmund Hernes på 90-tallet og deretter med Kristin Clemet i 2001, kom skepsisen til den lærerstyrte skolen. Det ble viktig å ha en armlengdes avstand til skolens folk, sier Helsvig.

Han forteller at de sakkyndige rådene under Kunnskapsdepartementet (KD) ble lagt ned, mens de to store skoleavdelingene ble oppløst. Samtidig laget man en ny avdeling for analyse og internasjonalt arbeid som skulle formidle OECDs utdanningsøkonomiske perspektiver inn i norsk skoleutvikling.

– KD gjennomgikk en dramatisk «mind change» i overgangen fra lærerstyrt til byråkratstyrt skole, sier skolehistorikeren.

Barnepsykiatere: Sammenlikner kartleggingen med barnemishandling (+)

Skolefolk kastet på dør

Han forteller at det tidligere hadde jobbet mange med nær kontakt til skolesektoren i departementet, men at disse nå ble skiftet ut med samfunnsvitere, økonomer og jurister.

– Clemet var opptatt av at skolen skulle styres på resultater. Utover 2000-tallet begynte man derfor å etterspørre forskningsmiljøer med kompetanse på måling og kartlegging. Slik har det fortsatt – også under de åtte årene med rødgrønn regjering. Det er denne type skoleutvikling KD ønsker og som Thomas Nordahl og HINN er en representant for, sier Helsvig, som mener dette påvirker synet på læreren:

– I en slik verden blir lærernes erfaringer til subjektive opplevelser og ideologi, mens de selv forfekter forskningsbasert kunnskap, sier professor på OsloMet, Kim Gunnar Helsvig.

Forskningsetisk råd: Blir nedringt av bekymrede foreldre om kartlegging av barn (+)

 

Thomas Nordahl svarer:

– Vi driver ikke statsautorisert pedagogikk

Professor Thomas Nordahl reagerer på hentydninger om at han «leverer på bestilling» fra departementet.

Saken fortsetter under bildet.

Thomas Nordahl er professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.

Thomas Nordahl, fra Høgskolen i Innlandet. Foto: Mimsy Møller

– Våre prosjekter er alle bygd på forskningsbasert kunnskap om hva som er hensiktsmessige endringsstrategier i skolen. Dette er også den viktigste grunnen til at vi kan dokumentere gode resultater i prosjektene. Vi driver ingen statsautorisert pedagogikk, og jeg kjenner heller ikke til hva departementet er ute etter når det gjelder innhold i utviklingsprosjekter, sier Thomas Nordahl, leder for SePU, Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Han viser til Helsvigs uttalelse om at det gis nasjonale føringer på hva slags kvalitetsutvikling man ønsker seg i skolen – som universiteter og høyskoler i sin tur følger opp ved å «levere på bestilling».

Ifølge Helsvig er det ikke tilfeldig at HINN tjener store penger på betalte oppdrag i dagens Skole-Norge, slik Dagsavisen omtalte i går.

Helsvigs uttalelse om at Thomas Nordahl «virker å ha en enkel teknokratisk tro på at forskningen kan gi klare svar på hva som bør gjøres i skolen», er en uttalelse Nordahl reagerer på.

– Jeg har aldri trodd at forskning kan gi enkle svar på hva som bør gjøres i skolen, men jeg mener at forskningsbasert kunnskap er et godt grunnlag for problemløsning, sier Nordahl og forsetter:

– Derfor får skolene og lærerne i våre prosjekter ingen forslag til metoder de skal anvende i undervisningen. Vi leverer forskningsbasert kunnskap, analyseverktøy og data som skal gjøre skolene og lærerne i stand til å treffe egne valg om undervisningen til beste for elevene, sier SePU-leder Thomas Nordahl.