Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Deilig er julen
Alt er dritt. Men julaften består.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette skråblikket ble publisert første gang i 2019.
Ikke se! Å måtte passe på å gå i halvblinde inn i alle rom bare i tilfelle medlåntakersken står der og pakker inn noe med mitt navn på, sånn at man brennkvikt kan knipe igjen og beholde spenningen.
Det er jul, det. Å smugle ting inn, kjenne på den lett galopperende pulsen når man i dølgsmål bærer gaver opp på loftet og gjemmer dem under gammelt tøy.
Det er jul, det.
Spenningen med de fleste dager blir borte med åra. Påske, 1. mai, 17. mai, cupfinalen og bursdag. Ingenting er helt som det var lenger, og høytidsdagene hører definitivt til i denne gruppa.
Alderen er jo med på å matte glansen litt i sin alminnelighet, men samfunnet tar jo ikke disse dagene helt på alvor lenger, heller.
Internett stenger aldri, nyhetene pumpes ut, det er mandag hele året og på TV går ting sin vante gang uansett sesong. Det er ikke som i gamledager da man måtte nøye seg med tekst-TV i dagevis i høytida, og spise kun det man hadde i kjøleskapet, men gudene vet at vi hamstret opp!
Tenk deg julaften morgen.
Ute laver snøen ned, på peisen brenner et varmende bål. Barna løper rundt i hvitt lin på grønnsåpevaskede tregulv. Det tindrer forventningsfullt i blå barneøyne. Mor sitter med knærne trukket opp i en stol, drikker urtete og leser sin roman, kikker lykkelig forelsket bort på sin partner.
Den himmelstrekkende fjelledelgrana er pyntet i matchende julekuler, og i toppen en stjerne som skal skinne og minne.
Under ligger pakkene med brede burgunderfargede bånd. Støv er tørket, bokhyller organisert og harmonisert etter farge. Vinduer vasket. Bing Crosbys «White Christmas» legger en myk base. Far på kjøkkenet nynner med, ikledd tøfler og en rødlig julegenser.
De siste lukene i kalenderne åpnes. På TV ruller klassikere. Neste stopp er gjestene som kommer til lyden av at Sølvguttene synger jula inn.
Nei, sånn er det ikke. Ingenting minner engang vagt om dette.
På lille julaften skal juletrerakkelet pyntes. Med groteske dorullnisser og annet nedarvet rask. Det er godt nok. Men det var da faen så kort den ledningen til lysa var blitt, og unger, unger ikke heng alt på samme sted da!
Når roen endelig senker seg i 22-tida, er det tid for «Kvelden før kvelden» på NRK.
Statskanalens framstilling av julehøytiden slår meg som dypt villedende hvert år. Jeg føler mer slektskap med Hovmesteren enn gjestene på skjermen. Helt ugjenkjennelig er jula på NRK. Utmattet kikker jeg på dette NM i glitrende prektighet, med pene mennesker og perfekte svorer og vakre pikestemmer.
Antiseptisk, kommer jeg til å fnyse og bytte til julas dille, «Love Actually». Sprøyt, vil jeg sikkert juleølgurgle mot TV-en. Jula knekker flere forhold enn den skaper.
Det setter jeg en neve pund på, Mr. Grant!
Men selv om de har tatt fra oss annerledesfølelsen av alle dager som før var annerledes, selv om lille julaften er glatt og stressfull, så vet jeg at jeg skal få en dag i mårå.
Julaften står fortsatt igjen med fordums glans. Denne ørnen blant dager. Den ene dagen i året der alle er snille. Alle er gode. Alle vil vel. Alle smiler. Alle gir bort noe til de man er glad i, og kanskje til noen man ikke er fullt så glad i, men gir likevel fordi det er jul. Det er nesten enda bedre. Og så gir man en ekstra slant til en rumener i Storgata.
Det er en dag for å kjenne godhet, varme og kjærlighet, og for å sette seg foran stereoanlegget og klemme til med Jussi Björlings «O helga natt» og la tårene sprute.
Så kan man tørke tårene med myten om at Jussi var dritings da han spilte den inn. Er det virkelig mulig at noe så vakkert kan serveres av en mann fullere enn Hertuginnens hovmester? Jeg liker den tanken, og er ikke interessert i fasit. Det er den ene dagen i året jeg kjenner på en høytidelighet, og jeg gleder meg genuint til den år ut og år inn.
Men det er også en dag å grue seg litt til. Tomheten etterpå er åndeløs. Først den rare følelsen av at festmiddagen kl. 17 med ribbe og medister, selve målet for en måneds styr og jag og mas, julaftenplanlegging med excelark og diskusjoner om hvem som skal til hvem siden september, er over 17.15. Så gavene og kakene.
Og alt dette er fint. Men så.
Så sitter du igjen i sofaen etter at gjestene er gått, så stinn at du skjems, gloende apatisk på katolikkene som fyller dagen med åndelig mening og holder midnattsmesse i Roma, og kjenner etter og tenker: Var det alt? 24 dagers sprint med mange innlagte drikkepauser og man kommer i mål til dette?
Den tomheten har intet sidestykke i den menneskelige tilværelse.
Julaften er også et slags kontrapunkt i den lange nedbrytingen av korpuset man har bedrevet gjennom desember. Første juledag blir man innhentet av virkeligheten.
Den lykkelige førjulstida, der man gir totalt faen og hiver innpå av alt det gode liv kan by på, var ikke evig i år heller. Festen er over. Det er bare småkaker igjen. Tidas fryktinngytende krefter drar deg ubønnhørlig mot 1. januar. Å småspise pepperkaker hele kvelden kan ikke lenger rettferdiggjøres med at det snart er jul.
Å rive opp en pakke lefser med tenna for så å smøre seg tre-fire feite ruller med smør og geitost (eller medister) som det aller siste du gjør før du legger deg, kan ikke lenger forklares eller forsvares.
Uhyggelig snart blir det som jeg en gang overhørte på puben en romjulsdag for noen år siden:
– Fått spist litt i jula du også, eller?
– Ja, men ikke så ille som jeg frykta.
Det er lov å håpe. God jul.
Les også:Saken er ribbe!
Les også: Det blir ikke jul uten Jussis blues
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!
