Greta Thunberg er på vei hjem
Aktivisten Greta Thunberg, som var om bord seilbåten som ble bordet på vei til Gaza, er tirsdag på vei hjem til Sverige, melder det svenske nyhetsbyrået TT.
– Hun har allerede reist, sier talsperson Moatasem Zedan i den israelske menneskerettsorganisasjonen Adalah til nyhetsbyrået. (NTB)
Israelsk angrep i Jemen
Israel har gjennomført angrep mot havnebyen Hodeidah i Jemen, ifølge den houthi-kontrollerte fjernsynsstasjonen Al Masirah.
Meldingen kom tirsdag morgen etter at det israelske forsvaret (IDF) sent mandag kveld publiserte en melding på X med oppfordring til evakuering av de houthi-kontrollerte havnene Ras Isa, Hodeidah og Salif i Jemen.
Senere tirsdag morgen bekrefter IDF at de har gjennomført angrep mot Hodeidah. I en uttalelse skriver de at de «angrep terrormål» og anklager houthiene for å bruke havna til å frakte våpen.
Israels forsvarsminister Israel Katz truer samtidig houthiene med både sjø- og luftblokader dersom de ikke stanser angrep mot Israel. (NTB)
Vil teste automatisk barnehageplass
Regjeringen vil at flere barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn skal gå i barnehage. To ekspertutvalg anbefaler automatisk opptak i barnehage som tiltak.
I en Stortingsmelding regjeringen har lagt fram, skisserer de flere alternative ordninger for å få alle barn i barnehage, skriver Utdanningsnytt.
– Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har. Det er en unik arena for integrering og språkutvikling, og vi vet at det å gå i barnehage har noe å si for hvilket utgangspunkt du får videre i livet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Per i dag går 94 prosent av barna mellom ett og fem år i barnehage, men andelen er langt lavere for eksempel i familier med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status.
Mens 82 prosent av ettåringer går i barnehage, er det bare 61 prosent blant minoritetsspråklige ettåringer som benytter tilbudet.
Regjeringen vil teste en ordning der barn automatisk får tilbud om barnehageplass, for eksempel fra måneden de fyller ett år.
Stortingsmeldingen skisserer alternative ordninger, som utvikles i dialog med kommunene og aktuelle fagmiljøer. Et forslag er å innføre områdesatsing ettersom deltakelsen i barnehage varierer lokalt. (NTB)
Fra i dag endres tingrettene
Endringene i kretsene til flere av tingrettene trer i kraft i dag, tirsdag. Fem av tingrettene som har vært fram til nå blir delt opp.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i 2022 på høring et forslag om å gjeninnføre domstolsstrukturen fra før reformen i 2021. Tirsdag trer endringene i kraft som innebærer deling og justering for flere av tingrettene.
Fra tirsdag er det dermed 28 tingretter i Norge.
Vestre Innlandet tingrett deles i Gudbrandsdal tingrett og Vestoppland og Valdres tingrett.
Østre Innlandet tingrett endrer navn til Hedmarken og Østerdal tingrett.
Telemark tingrett deles i Øvre og Nedre Telemark tingrett.
Buskerud tingrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett deles inn i tre nye kretser: Buskerud tingrett, Ringerike og Hallingdal tingrett og Asker og Bærum tingrett.
Møre og Romsdal tingrett deles i Sunnmøre tingrett og Nordmøre og Romsdal tingrett.
Hordaland tingrett deles i Hordaland tingrett og Hardanger og Voss tingrett. (NTB)
Sender 2000 nye nasjonalgardister
President Donald Trump sender ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden til Los Angeles. Dermed er 4000 nasjonalgardister beordret til USAs nest største by.
– Jeg er nettopp blitt informert om at Trump utplasserer ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden i Los Angeles, skriver Californias guvernør Gavin Newsom på X.
Kort tid etter bekreftet Pentagons talsmann Sean Parnell styrkeøkningen. Han sier at nasjonalgardistene skal bistå USAs føderale innvandringsmyndighet Ice og politiet.
Dermed dreier det seg om totalt 4000 soldater fra Californias nasjonalgarde som skal settes inn etter flere dager med protester mot Trumps deportasjon av migranter.
Fra før har Trump beordret 2000 nasjonalgardister til Los Angeles. 300 av dem er utplassert i storbyen.
– De første 2000 har ikke fått mat eller vann. Bare rundt 300 er utplassert. Resten av dem sitter der, uvirksomme, uten ordrer, i føderale bygninger, skriver Newsom.
Han kaller Trumps utplassering av nasjonalgardister hensynsløst og meningsløst, og sier det er «respektløst overfor våre soldater».
Mandag uttalte Trump-administrasjonen at Trump sender opptil 700 marineinfanterister til Los Angeles, der de skal bistå politiet med å slå ned protester inntil flere soldater fra nasjonalgarden er på plass. Newsom har beskrevet dette som «forrykt». (NTB)
Avsetter vaksinerådgivere
USAs helseminister avsetter alle de 17 medlemmene i en vitenskapelig komité som gir vaksineråd til landets nasjonale smittevernmyndighet CDC.
Robert F. Kennedy Jr. begrunner avsettelsene i en kronikk i The Wall Street Journal. Der anklager han de 17 for å være involvert i for mange interessekonflikter.
– I dag prioriterer vi å gjenopprette offentlig tillit fremfor en spesifikk agenda for eller mot vaksiner, sier Kennedy i en uttalelse.
– Allmennheten må vite at upartisk forskning, vurdert gjennom en åpen prosess og skjermet fra interessekonflikter, ligger til grunn for anbefalingene fra våre helseinstitusjoner, sier han.
Kennedy varsler at han skal erstatte de 17 med nye medlemmer som han selv skal velge.
Komiteen ACIP (Advisory Committee on Immunization Practices) er et organ som gir vaksineråd til Centers for Disease Control and Prevention (CDC, som er USAs svar på det norske Folkehelseinstituttet). Komiteen har aldri sagt nei til noen vaksine, hevder Kennedy.
Men beslutninger om godkjenning av vaksiner er ikke noe ACIP foretar. Det er et ansvarsområde som tilhører det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA (Food and Drug Administration). ACIPs rolle er å gi råd til CDC om hvilke grupper av befolkningen som kan ha størst nytte av vaksiner som allerede er blitt godkjent. (NTB)
Odesa og Kyiv under stort droneangrep
En person er drept i et russisk droneangrep som rammet et sykehus og boliger i havnebyen Odesa, sier guvernør Oleg Kiper. Også Kyiv var under angrep i natt.
– Fienden angrep Odesa i stort omfang med droner, skriver Odesas guvernør Oleg Kiper i meldingstjenesten Telegram.
Han sier angrepet førte til branner og ødeleggelse på sivil infrastruktur.
– Russerne angrep en fødeklinikk, en akuttmedisinsk klinikk og boligbygninger, skriver Kiper, som også har lagt ut bilder.
Han legger til at ingen er verken drept eller såret på sykehuset, og at pasienter og ansatte ble evakuert.
Derimot ble en person drept og minst fire såret i droneangrep som rammet boligbygninger i sentrum av byen, ifølge en senere oppdatering fra Kiper.
I Kyiv melder byens militæradministrasjon om et omfattende droneangrep som førte til ødeleggelser på boliger, kontorbygninger og industribygg i seks bydeler.
Ved 5-tiden tirsdag morgen var faren over, opplyste militæradministrasjonen på Telegram.
Tidligere natt til tirsdag russiske luftfartsmyndigheter meldte om et ukrainsk droneangrep mot Moskva og som førte til at trafikken via hovedstadens fire flyplasser ble midlertidig innstilt.
Ifølge russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld.
Meldingene natt til tirsdag kom ett døgn etter at Russland ifølge Ukrainas luftforsvar sendte 479 droner og 20 raketter mot landet natt til mandag, krigens hittil største droneangrep ifølge Ukraina. 460 av dronene og 12 av rakettene ble skutt ned, ifølge luftforsvaret. (NTB)
Togkrasj i Bergen
Et tog som skulle kobles på et annet tog, braste inn i det andre togsettet på Bergen stasjon mandag kveld. Flere passasjerer måtte til legevakt.
Passasjertoget fra Oslo sto på perrongen. Et annet tog skulle koble seg på dette toget, og holdt litt for stor fart inn mot passasjertoget. Det var mange folk om bord, og ifølge Vy ble flere av dem henvist til legevakt med mindre skader.
– Det ble et rykk i toget, og da var det folk som var på vei av, som falt i toget, sier Vys kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til Bergens Tidende.
Et tog til Arna ble innstilt, og Vy har varslet mulige forsinkelser på andre strekninger fordi et spor ikke kan brukes.
– Toget som ble påkjørt, er snart klart til å brukes igjen, sa Lundeby ved 21-tiden til BT.
Vognføreren som skulle koble på toget, er avhørt av politiet. Det er ikke mistanke om ruspåvirkning, opplyser politiet i Bergen.
Skal tvinges til å se angrep
Greta Thunberg og de andre aktivistene som ble pågrepet av israelske soldater natt til mandag, vil bli tvunget til å se en video om det Hamas-ledede angrepet 7. oktober 2023.
Israelske spesialsoldater bordet natt til mandag seilbåten Madleen i internasjonalt farvann for å forhindre at den anløp Gaza med nødhjelp om bord.
Med israelske soldater om bord ble seilbåten deretter tauet til den israelske havnebyen Ashdod, der den la til kai i 20-tiden mandag norsk tid.
Ifølge den israelske hærens talsperson Nadav Shoshani vil Greta Thunberg, den franske parlamentarikeren Rima Hassan og de ti andre aktivistene om bord bli overført til et fengsel i Ramla nær Ben Gurion-flyplassen.
Før de blir deportert skal de ifølge Israels forsvarsminister Israel Katz tvinges til å se en video om det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober 2023, der rundt 1200 mennesker ble drept.
– Antisemitten Greta og hennes venner skal få se hva terrororganisasjonen Hamas som de støtter og arbeider for, egentlig er, og hvilke grusomheter den begikk mot kvinner, eldre og barn, sa Katz mandag.
Thunberg har blankt avvist anklagene om antisemittisme og kommenterer trusselen slik i et innlegg på Instagram søndag:
– Det er veldig viktig å huske på at dette oppdraget verken handler om oss eller båten. Dette handler om folkemord, blokade og systematisk undertrykkelse av palestinerne.
FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, reagerer sterkt på Israels bording av seilbåten med aktivister. Hun mener omverdenen må gripe inn.
– Israel har ikke noe rettslig grunnlag for sine handlinger, skriver hun på X.
Frankrikes president Emmanuel Macron protesterer også og krever at Israel snarest løslater de seks franske aktivistene.
To av dem som var om bord er journalister, Omar Fayyad fra Al Jazeera og Yanis Mhamdi fra nettavisen Blast.
Journalistorganisasjonen Reporters Without Borders protesterer mot at de holdes i forvaring og krever at de øyeblikkelig løslates.
Minst 55.000 palestinere er drept i israelske angrep på Gazastripen siden oktober 2023, over halvparten av dem sivile barn og kvinner.
Den internasjonale domstolen (ICJ), som er FNs øverste juridiske organ, har funnet grunn til å åpne etterforskning av Israel for mulig folkemord på palestinerne i Gaza.
Israel hevder at angrepene er rettet mot militante Hamas-medlemmer, og israelske ledere anklager dem som protesterer mot krigføringen, for å støtte Hamas.
(NTB)
Macron uenig med Norge
Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.
Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.
– Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.
Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler. Det har blitt møtt med mye kritikk internasjonalt.
Macrons anmodning om et forbud gjelder imidlertid internasjonal havbunn, hvor verdens land eier ressursene i fellesskap.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sier Norge er opptatt av å ta vare på havet og stiller strenge miljøkrav.
– Ressursene tilhører oss alle, og det er Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) som skal sørge for at fordelene kommer alle til gode – særlig utviklingsland, sier ministeren i en kommentar til NTB.
– Vi mener det viktigste nå er å få på plass tydelige og ansvarlige regler gjennom ISA, slik at vi både beskytter havet og sikrer rettferdig fordeling, sier hun.
Da forslaget om å åpne for leting ble behandlet i Stortinget i april i fjor, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte
– En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.
Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt.
(NTB)
Debatt
Kjetil Rolness, du tar feil
Vi kan velge å gå foran som et raust og liberalt samfunn, og vise at vi tar vår del av ansvaret også her hjemme.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Vi er alle sosialdemokrater. Og bør derfor begrense innvandringen, skriver Kjetil Rolness i Aftenposten. Vel, ikke er jeg sosialdemokrat og ikke synes jeg vi bør begrense en innvandring som ikke har vært så lav siden 90-tallet.
36.900 ikke-nordiske statsborgere innvandret i 2018, noe som er det laveste siden 2006. Arbeid var den viktigste grunnen med 15.000 personer, fulgt av 12.700 som innvandret av familiære årsaker (hvor 2500 fikk opphold pga familietilknytning til en flyktning). 4700 flyktninger fikk opphold av beskyttelsesbehov og 4200 fikk opphold på grunn av utdanning.
Det virker ofte som det skal være et premiss at Norge skal tjene på asylinnvandring og på å ta imot flyktninger. Men nå er det ikke slik at det er av samfunnsøkonomiske hensyn at Norge velger å ta imot en liten andel av verdens forfulgte. Flyktninger får ikke først og fremst opphold for å bidra til norsk økonomi, og sånn skal det heller ikke være – der er det en forskjell på arbeidsinnvandring og asylinnvandring.
Når det er sagt, ligger det likevel store muligheter for Norge hos de menneskene som kommer, og her kan vi gjøre det langt bedre enn i dag. I de dårligste kommunene går bare en tredjedel ut i jobb eller utdanning etter det toårige introduksjonsprogrammet, mens i de beste kommunene kommer nesten alle seg ut i skole eller arbeidsliv. Kommer du som flyktning til Grünerløkka er sjansen for jobb eller utdanning etter tre år 73 prosent. Kommer du til bydel Alna er sjansen bare 27 prosent. Her har kommuner og bydeler mye å lære av hverandre.
Ting tyder imidlertid på at det går noe bedre. Kanskje skyldes det at det kommer så få eller kanskje er det Regjeringens økte innsats og deres «integreringsdugnad» som begynner å bære frukter. IMDi venter at rundt 10.000 personer fullfører introduksjonsprogrammet i år, og Nav sier at de er godt forberedt og NHO sier at arbeidslivet er klare for å ta i et tak.
Vi ser at antallet innvandrere helt uten arbeid eller på Nav-tiltak går ned. Vi må tilbake til 2012 for å ha så få utlendinger registrert som helt arbeidsledige eller på Nav-tiltak. Videre øker andelen som kommer i arbeid kraftig for innvandrere fra Syria, Sudan, Eritrea og Somalia.
Positivt å merke er det også at barna ser ut til å gjøre det langt bedre. En SSB-rapport viser at norskfødte barn av innvandrerforeldre er den gruppen der flest går rett fra videregående til høyere utdanning, der flest tar høyere utdanning og der flest tar lengst høyere utdanning. Studier viser at det går mye bedre med neste generasjon både når det gjelder yrkesdeltakelse og utdanning, men også når det gjelder kultur- og verdisyn. Ting kan dermed tyde på at integreringen fungerer og at forskjellene minker over tid, selv om det også er flere utfordringer.
Forskere har nylig analysert 220 000 danske, norske og svenske flyktninger for å se hvordan landene lykkes med integrering. De har fulgt de tre landenes flyktninger over åtte år. Den viser at det over tid er Norge som gjør det best, både for flyktningmenn og -kvinner. Norge har også minst kjønnsforskjeller. Norge og Sverige investerer mer i utdanning, og det ser ut til å ha en effekt i sysselsetting over tid. Se til Danmark, skriver Kjetil Rolness. Vel, kanskje vi ikke trenger å se så langt, men heller gjøre mer av det vi allerede gjør i dag.
Vi kan velge å lukke oss inne her i nord og si at vi ikke kan ta imot en bitteliten andel av verdens forfulgte. Fordi vi ikke har råd. Eller vi kan velge å gå foran som et raust og liberalt samfunn, vise at vi er en del av verdenssamfunnet og at vi tar vår del av ansvaret også her hjemme.
Enkelte mener det er fornuftig også økonomisk å gjøre det, som feks tidligere utenriksministere i USA og Storbritannia, som skriver at flyktninger i USA blir netto bidragsytere økonomisk etter åtte år, og at den europeiske kommisjon estimerer at for hver euro brukt på flyktninger, genereres to euro innen fem år.
Vår integreringsminister er inne på det samme, som skriver at det lønner seg samfunnsøkonomisk å investere i utdanning for flyktninger, fordi det fører til at flere kommer ut i jobb. For eksempel vil fem år med opplæring på grunnskole- og videregående nivå, gi fire ganger større avkastning enn det investeringen koster. Én krone investert, og Norge får fire kroner igjen.
Svaret er derfor ikke å begrense en allerede svært begrenset innvandring, men å gjøre ting enda smartere. Investere mer i utdanning. Ta mer vare på våre nye naboer, snakke om dem på en mer positiv måte og slutte å spre myter som ikke stemmer, men som kun bidrar til å bygge opp under fordommer. For eksempel om at vi må holde flest mulig mennesker på flukt bort fra Norge, fordi det i hovedsak dreier seg om unge menn uten beskyttelsesbehov. Dette er feil. De siste tre årene har nærmere 60% av asylsøkerne vært kvinner og barn og rundt 70 prosent har fått opphold fordi de har behov for beskyttelse.
Norge klarer ikke å hjelpe eller ta imot alle – det sier seg selv. Men etter å ha vært frivillig på ulike asylmottak de siste 12 årene, kan jeg bekrefte at det nytter og utgjør en enorm forskjell for de få det gjelder. Det store flertallet jeg møter ønsker å bidra, jobbe og lære seg norsk. De er varme og rause mennesker. Og de er først og fremst takknemlige for å ha kommet til et land med fred, frihet og muligheter.
For meg blir det veldig spesielt at Norge, verdens lykkeligste og rikeste land, som nesten ikke har tatt imot noen asylsøkere de siste årene, ikke har plass eller råd.
Mitt ønske er at vi åpent kan diskutere både utfordringer og muligheter ved innvandring, men at vi samtidig bidrar til tillit og brobygging, der de som kommer blir tatt vare på og får lov til å bidra. At vi sammen skaper et samfunn som inkluderer og der det er plass for alle uavhengig av bakgrunn, utseende og hvordan man ønsker å leve livene sine. Der vi stiller krav og har visse forventninger, men der vi også viser toleranse og aksept for annerledeshet. Da tror jeg vi går en god fremtid i møte.
