Debatt

Kaos i nord og kaos i sør

Stortinget bør endre regionreformen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Stortingets vedtak i fjor om å redusere antall fylker og fylkeskommuner fra 19 til 11 er dårlig tenkt, elendig iverksatt og ikke i takt med folkeviljen. Kommunal- og regionminister Monica Mæland (H) har foreløpig gitt opp å slå sammen Finnmark og Troms. Hun har kapitulert overfor motstanden i nord og overlatt til Stortinget å bestemme hva som videre skal skje med reformen.

I sør er det opprør i Østfold, Akershus og Buskerud mot å bli sammenslått til region Viken. Vikens fellesnemnd jobber riktig nok videre med saken til tross for at flertallet av partiene vil vente på Stortingets behandling. Det er typisk for kaoset at fellesnemnda tirsdag ikke klarte å fatte et vedtak som er i tråd med flertallets syn om å legge saken på is. Prosessen halter videre mot ny behandling.

Hvis Finnmark slipper unna tvangsekteskapet med Troms, ryker trolig også trippelekteskapet i sør. Det betyr at hele regionreformen kommer i spill. Store deler kan sikkert berges. Ingen har for eksempel protestert mot sammenslåingen av Sør- og Nord-Trøndelag. Men det er fordi sammenslåingen er fornuftig og frivillig. De som naturlig hører sammen, må få slå seg sammen.

Etableringen av Viken-regionen med 1,2 millioner innbyggere og som strekker seg fra svenskegrensa til Hardangervidda, er ikke fornuftig og det skjer ikke frivillig. «Med lov skal land bygges, og ikke med ulov ødes» heter det i Frostatingsloven, en av Norges eldste lover.

Det er reist juridisk tvil om Stortinget har fattet et formelt lovlig vedtak fordi det ikke er helt i overensstemmelse med de regler som gjelder for slike omfattende forvaltningsendringer. Uansett burde det være politisk ulovlig å tvinge folk og kommuner inn i forhold de er sterkt imot.

Et slettere reformarbeid har vi neppe hatt her i landet. Det er laget en modell uten innhold. Regionenes oppgaver burde selvfølgelig blitt bestemt før Stortingets flertall bestemte hvor grensene skulle gå. Det er som å tegne kart uten å sjekke terrenget. Solberg-regjeringens arbeid med regionreformen skaper politikerforakt og bygger opp under sivil ulydighet slik vi ser tegn til både i nord og sør.

Dette er en sørgelig historie om å forandre en forvaltningsstruktur som verken flertallet i Stortinget eller regjeringspartiene Høyre og Frp vil ha. Reformen er et skrivebordsprodukt som velgere med humoristisk sans ler av, de mer alvorlige gråter over og som de fleste lokalpolitikere gjør opprør mot.

Elendigheten startet da Høyre/Frp-regjeringens ville redusere antallet kommuner, men verken Høyre eller Frp hadde tenkt seg at det skulle være nødvendig å koble kuttet i antallet kommuner med nedskjæringer i antall fylkeskommuner.

Høyre og Frp ville helst ha avviklet fylkeskommunen. Det ville ikke regjeringens samarbeidspartier KrF og Venstre være med på. De vil beholde et tredje forvaltningsnivå mellom kommunen og staten. Resultatet ble at Høyre/Frp-regjeringen inngikk et historisk dumt kompromiss med Venstre og KrF.

Høyre og Frp fikk sin kommunereform mot at KrF og Venstre fikk færre fylkeskommuner med nye navn og grenser. Som Innlandet, sammenslåingen av Hedmark og Oppland, og Vestlandet, sammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane. Folk forstår ikke valget av navn. Ligger ikke Møre og Romsdal lenger på Vestlandet? Og Viken, hva er det for et navn på Østfold, Akershus og Buskerud? Hva slags vik dreier det seg om? Neppe Oslofjorden. I så fall burde også Oslo ha vært med. Men av grunner det ikke er mulig å forstå er Oslo holdt utenfor.

Fylkeskommunen har aldri stått sterkt i folks bevissthet. Det er staten og kommunen innbyggerne forholder seg til. Det er grunnen til at valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er lavere enn ved kommune- og stortingsvalg. Vi kan derfor trygt slå fast at fylkene var modne for revisjon. Men det må gjøres på en måte som landets innbyggere og våre lokalpolitikere forstår poenget med.

KrF er på vippen i denne saken. Mens alle andre partier, kanskje med unntak av Venstre, ikke ville felle en tåre om regionreformen ble bygdt om, har det gått prestisje i saken for KrF. Prestisjen bør partiet kvitte seg med. Det stenger for fornuftige kompromisser.

KrF er et tydelig verdiparti, men regioninndeling er ikke et verdispørsmål. Det er politisk hestehandel med dårlig resultat. KrF er i faresonen for å falle under sperregrensen ved neste valg. Regionreformen er helt klart en dårlig velgersak. Hvis KrF holder fast ved reformen i sin nåværende form, er sannsynligheten stor for at enda flere velgere vil falle fra.

Mer fra: Debatt