Innfall

Gjør som mora di sier – dra på festival

Som voksen ser man tilbake på sin ungdommelige hybris med både skrekk og varme. På festival kan kua få bli kalv igjen.

Verdens kuleste jakke, observert på Desertfest Oslo 2025.
Verdens kuleste jakke, observert på Desertfest Oslo 2025.
Publisert Sist oppdatert

16 år var vi, tjukke i huet med syltynn erfaring. Vi så System of a Down og vår egen festivaluskyld svinne hen i svidd, svensk gress. Vi var unge, udødelige, og altfor, altfor tøffe.

«Metaltown?», sa moder’n, som var skeptisk til å la dattera være ute etter klokka elleve om kvelden. «Uten voksne?», lurte moder’n, som siggende synes ungdom som sigga var en synd. «Ja og ja», svarte siggende ungdom. «Fine by me», sa moder’n, uten kanskje helt å skjønne hva ho sa ja til. Men ikke tenk på det, for vi skjønte ikke vi heller. Söta bror, salte kyss, og sure, ubestemmelige lukter på parkeringsplassen. Det var hele pakka, godt og blanda.

Vi mista hverandre, selvsagt. 16-åringene. Først på festivalområdet, og senere i livet. Den første var en god del skumlere. Et titalls tapte anropt og like mange uleste tekstmeldinger. Hva gjør man når man plutselig står aleine på en gigantisk gresslette i Göteborg, liksom? Vi fant hverandre igjen på parkeringsplassen rett utenfor, der vi tidligere på dagen bød camperne på sang, smellkyss og improvisert dans i bytte mot sigaretter og pils. Så satt vi på bakken ved en stor stasjonsvogn, hvor vi fikk Minttu av en gjeng fedre på tur. De kjente nok på faderlig omsorg overfor også oss, vi slitne og møkkete med håret fullt av knuter. Den dag i dag blir jeg fortsatt glad når jeg ser en flaske finsk, flytende peppermynte.

Les også: Sorry, mama. Denna babyen skal bli cowboy

14 år etter, i år, var jeg på Desertfest i Oslo. Musikken var tung og hard, og seigere enn parketten på den bruneste pub. 30 band over to dager, man blir godt kjent i gatene mellom Rockefeller og Revolver da. Det var noe helt annet, selvsagt, å være straks 31 på asfaltfestival. Det var sittegrupper og ordna forhold. Det var mange voksne med gode lommebøker, og ingen ungdommer som gjøgla for varm folkøl. Men noe, det viktigste, var likevel likt:

Jeg fikk grint litt også her, i Oslogryta. Jeg fikk også ledd så jeg ramla overende. Ved flere anledninger gikk basstrommenes vibrasjoner ned i gølvet, opp i beina og inn i hjertet, så jeg klisjéaktig, men helt sant, ble ett med musikken. Jeg hadde den samme følelsen i kroppen nå, som da jeg stod og så Serj Tankian synge fra hjerte og mellomgølv alt for seint en junikveld i 2011.

Det ble aldri til at jeg fortalte moder’n hvordan det var å være purung på musikkfestival i et annet land. Alt skal jo heller ikke mødre vite, det er kontrakten mellom mor og datter: Mor graver ikke etter det lysskye i datters liv, og datter minner ikke mor på mors interrailtur til Europa i ungdommen.

Jeg synes du skal ta deg en tur på festival i sommer. Skap noen minner du ikke forteller mora di om. Det er da du veit at du lever.

God helg!

Les også: Jeg ser ikke på deg fordi du har saus på kjaken

Les også: En masterclass i demokrati



Powered by Labrador CMS