Debatt

Ikke ut av det blå

Med drapet på Soleimani blir det så åpenbart at terrorisme er et begrep som lett blir misbrukt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For mange var drapet på general Soleimani nok et eksempel på at president Trump er en ustabil og uforutsigbar leder.

Selv om drapet markerer et viktig skille i internasjonal politikk, kom det ikke helt ut av det blå. I bakgrunnen ligger en lang tradisjon i USA for å drepe statsledere.

I 1975 nedsatte senatet Church-komiteen for å etterforske mulige lovbrudd begått av CIA, FBI og NSA.

Bakgrunnen var en rekke avsløringer som blant annet dokumenterte at disse organisasjonene hadde jobbet med å drepe en rekke utenlandske statsledere, for eksempel Fidel Castro.

Les også: + Iranere trosser fykten. Farhad vet at det kan eksplodere når som helst

I 1981 signerte president Reagan presidentordre nummer 12333, som fortsatt gjelder i dag, som sier at ingen person som er ansatt, eller som handler på vegne av USAs myndigheter, skal gjennomføre eller planlegge, drap.

Til tross for dette forbudet har ulike presidenter og administrasjoner gjort sitt beste for å omgå det.

Gjennom 1990-tallet ble USA rammet av flere terrorangrep organisert av Osama bin-Laden.I 1993 organiserte han et angrep i Somalia som drepte 18 amerikanske soldater, og voldsspiralen fortsatte utover 1990-tallet før den kulminerte 11. september 2001.

I kjølvannet av angrep mot de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania i 1998 vedtok Clinton-administrasjonen å sende cruisemissiler mot det de hevdet var bin Ladens treningsleir for terrorister i Afghanistan.

Ettersom forbudet mot drap fortsatt var gjeldende, utformet Clinton-administrasjonen et eufemistisk språk som senere er blitt et av hovedelementene i krigen mot terror.

Målet med de amerikanske angrepene var å drepe bin Laden og hans nærmeste, men ettersom dette ville vært forbudt, ble angrepene i stedet forsvart og forklart med at de skulle eliminere sentral infrastruktur.

Etter angrepene 11. september 2001 forsvant for det meste bekymringene rundt forbudet mot drap.

President Bush hevdet at det var mellom 2000 og 3000 al-Qaida-terrorister i USA, og narrativet om at Vesten sto overfor en eksistensiell trussel var allment akseptert.

Det innebar også at den globale krigen mot terror måtte ha nye redskaper. Kongressen i USA vedtok få dager etter 11. september loven som er blitt kjent som Authorization for Use of Military Force (AUMF), og denne har gitt rettslig dekning for blant annet målrettede drap på antatte terrorister siden.

Les også: Flere allierte trekker styrkene ut. Norge blir i Irak nå

President Obama gjorde droneangrep og målrettede drap til sin primære antiterrortaktikk, og gikk selv over listene med dem som skulle drepes. Dette innebar også drapet på 16 år gamle Abdulrahman Al-Aulaqi i Jemen som var amerikansk statsborger, og ikke siktet for noen forbrytelse.

Det er i dette mønsteret og denne tradisjonen president Trump nå har krysset en ny linje.

Bush og Obama kunne forsvare målrettede drap mot antatte terrorister fordi de, blant annet, var såkalte ikke-statlige aktører og ulovlig stridende.

Det har tradisjonelt vært vanlig å definere terrorister som ikke-statlige aktører, det vil si at de handler ikke på vegne av en stat, men kanskje en organisasjon eller gruppe som søker å etablere et omfattende kalifat.

Drapet på Soleimani er derfor eksepsjonelt fordi han var en offisiell person i Iran.

Han opererte ikke på vegne av en ikke-statlig terrorgruppe, men på vegne av en internasjonalt anerkjent stat.

Da president Trump satte den iranske revolusjonsgarden på listen over terrorgrupper i april i fjor, vurderte jeg det slik at det handlet om symbolpolitikk, og muligheten for å utvide sanksjoner.

Trump sa selv at formålet var å sette maksimalt press på Iran.

Det vi ser nå er at Trump-administrasjonen henviser til at Soleimani var lederen i en terrorgruppe, og dermed har juridisk dekning for angrepet.

Under retningslinjene i AUMF var Soleimani et legitimt mål. Iran har på sin side designert USAs militære styrker som terrorister, men det er lite trolig at noen vil akseptere eventuelle angrep mot amerikanske på bakgrunn av et slikt vedtak og argument.

Les også: Hvem av dem kan slå Trump?

Krigen mot terror har vært feilslått og mislykket nesten fra starten av, men handlingene til president Trump illustrerer hvor pervertert denne krigen er blitt.

Terrorisme kan sies å utgjøre en reell sikkerhetstrussel, men vi har siden 2001 blitt fortalt at det handler om ikke-statlige aktører som er en alvorlig, ja, nesten eksistensiell trussel mot våre verdier og levesett.

Med drapet på Soleimani blir det så åpenbart at terrorisme er et begrep som lett blir misbrukt for å fordømme aktører man ikke liker.

Det er skremmende at USA, på bakgrunn av et tynt juridisk grunnlag, mot en eksisterende presidentordre, og med tanke på at Soleimani var en representant for en statlig aktør, gjennomfører et målrettet drap.

Samtidig, gitt de historiske eksemplene og mønsteret med målrettede drap skal vi kanskje ikke være overrasket. Det vil mest sannsynlig komme flere.

Mer fra: Debatt