Debatt

Hva er løsningen for de som mister AAP, Anniken Hauglie?

Strengere regler for å få arbeidsavklaringspenger (AAP) har satt mange i en akutt vanskelig situasjon. FFO ber statsråd Anniken Hauglie si noe om hva hun tenker er løsningen for de som nå mister AAP uten å være avklart verken for arbeid eller uføretrygd.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Endringene i AAP-ordningen innebærer at maksimal stønadsperiode for å motta AAP er kuttet fra fire til tre år. Samtidig er vilkårene for å få forlengelse ut over maksperioden kraftig skjerpet, og det er helt umulig å få ytelsen forlenget mer enn 2 år.

Vi som jobber for interessene til kronisk syke og funksjonshemmede er bekymret for de som nå mister arbeidsavklaringspengene. Dette er mennesker som trenger lenger tid før de er klare til å søke arbeid eller uføretrygd. De burde absolutt fått forlenget ytelsen utover tre år, og enkelte har behov for et arbeidsrettet løp på mer enn 5 år. Denne muligheten er nå dessverre helt stengt. Samtidig kommer mange heller ikke inn under «sikringsbestemmelsene», som gir henholdsvis seks og åtte måneders forlengelse av AAP for de som ferdig avklart til jobbsøk eller uføretrygd.

Vi blir derfor ikke beroliget når statsråden på spørsmål i Stortinget viser til nettopp disse «sikringsbestemmelsene» som løsning for de som mister AAP etter de nye reglene. Uten ytelse er det en mager trøst å vite at man har rett på oppfølging og hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Stor uro for økonomi og fremtid er ikke et godt utgangspunkt for prosesser som kan gi arbeid.


Nav-direktør Sigrun Vågeng sier vilkårene i det nye regelverket, i mindre grad enn det gamle, sikrer at man får beholde AAP til arbeidsevnen er avklart (Dagsavisen 24.01.19). Vi ber derfor Statsråden gi signaler om hva som kan løse situasjonene for disse brukerne nå. Å kun vise til at det foreløpig er uaktuelt å justere regelverket, er mildt sagt unnvikende. Det er ansvarsfraskrivning og en situasjon som krever strakstiltak.

FFOs Rettighetssenter og medlemsorganisasjoner får mange henvendelser fra fortvilte personer som lurer på hva de skal gjøre. Det er personer med store funksjonsnedsettelser som ikke har gitt opp håpet om å komme i arbeid, men som nå er kastet ut av AAP. Nå er det ikke lenger mulighet for tilpasset arbeidsavklaring og kvalifisering for de med store bistandsbehov som trenger lang tid. Hvordan skal disse få videre bistand til å komme i arbeid? Hva skal de leve av?

Vi blir urolige når statsråden sier at AAP er en «midlertidig ytelse for de som prøver å komme seg inn i, eller tilbake til, arbeidslivet etter sykdom» og peker på uføretrygd som løsningen for dem som er varig syke (Dagsavisen 10.01.2019).  Har vi misforstått når vi oppfattet Regjeringen dit at ønsket om å få flere i arbeid også inkluderer funksjonshemmede og kronisk syke? Mange har helseutfordringer hele livet, der noen perioder er gode mens andre er mindre gode. Og for disse er ikke en uføretrygd en ønsket «løsning», men tvert imot det de aller minst ønsker seg. Har statsråden avlyst arbeidslinjen for denne gruppen? Skal forlenget AAP kun være en ordning for de som kan bli helt friskmeldt etter sykdom, forutsatt at det det kan skje på 3 år? For FFO handler arbeidslinjen også om å få varig syke inn i arbeid. Vi håper at regjeringen deler vårt ønske! Dette forutsetter et tilpasset avklarings- og oppfølgingsløp, ofte med en skolering eller utdanning som kan gi nødvendige kvalifikasjoner for å lykkes i konkurransen med andre jobbsøkere.

Vi utfordrer derfor statsråden nå på å tilby løsninger for de som nå er kastet ut av AAP og som har kommet i det som for mange er en håpløs situasjon og en personlig sosial krise.

Mer fra: Debatt