Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Foto: NTB scanpix

Gyllen regel ruster ikke

Jeg vil fortsatt kreve at sykehusene satser på psykisk helsevern. Den gylne regel skal bestå – men den skal pusses litt på.

Da vi kom i regjering for fem år siden gjeninnførte vi den gylne regel. Det er et krav til helseregionene om at veksten skal være høyere innen rusbehandling og psykisk helsevern enn innen somatikk.

 

I et innlegg i Dagsavisen kaller foretakstillitsvalgte i Psykologforeningen kravet "Helseministerens rustne regel". Psykologene mener den er helt umulig å innfri fordi økonomien er stram og foretakene prioriterer andre ting høyere. De er bekymret.

 

Jeg er glad for engasjementet og jeg forstår bekymringen.

Men jeg mener likevel at den gylne regel har vært et viktig verktøy for å få til en høyere prioritering av psykisk helse og rus i de fem årene som har gått. Den har også synliggjort satsing – og manglende satsning – innen psykisk helse og rusbehandling.

Den har lagt press på sykehusene. Den har lagt press på meg.

 

Jeg er helt enig i at sykehusene trenger penger til å gjøre jobben. Derfor har vi også økt sykehusbudsjettene hvert eneste år siden vi kom i regjering. Men god ledelse og god arbeidsformer er også viktige verktøy for å kutte ventetid og forbedre behandling.

 

Med pakkeforløpene for kreft innførte vi nye arbeidsformer som både ga bedre behandling og kortere ventetider. I år kommer pakkeforløpene for psykisk helse og rus. Jeg har stor tro på at de også vil gi bedre behandling og kortere ventetid.

 

Foreløpige resultater for andre tertial 2018 viser en positiv utvikling for psykisk helsevern. Ventetidene er på vei nedover i flere helseregioner.

Nye metoder gir grunn til optimisme. Den nye behandlingen for tvangslidelser som nå tilbys stadig flere steder i landet, omfavnes av både pasienter og fagfolk. 

 

Jeg forstår at psykologene er utålmodige. Det er jeg også. Men det betyr ikke at jeg kommer til å kassere den gylne regel. I årets sykehustale gjentok jeg kravet: Veksten innen rusbehandling og psykisk helsevern skal være høyere enn veksten innen somatikk.     

 

Tidligere har vi ikke hatt konkrete mål for ventetider for psykisk helse og rusbehandling. I år konkretiserer vi kravet. 

Gjennomsnittlig ventetid for barn og unge i psykisk helsevern skal være under 40 dager. Det er en nedgang på ti dager.

Gjennomsnittlig ventetid for voksne i psykisk helsevern skal være under 45 dager. Det er en nedgang på to dager.

 

Jeg er spesielt opptatt av å få ned ventetidene for de yngste. Når vi hjelper barn og unge som sliter, hjelper vi dem også i gang med resten av livet.

Den gylne regel er slett ikke i ferd med å ruste i stykker.

Den skal bestå – men den skal pusses litt på. Jeg vil be Helsedirektoratet foreslå hvordan den bør innrettes fra 2021. Men en ting er sikkert:

Psykisk helse og rus skal fortsatt prioriteres.