Åpent spørsmål til Bent Høie før han holder sin årlige sykehustale 15. januar: Hvordan skal vi innfri «Den gylne regel» i helseforetakene og hvem har ansvaret for konsekvensene når vi ikke klarer det?
«Den gylne regel» har i flere år vært en del av fundamentet i Solberg-regjeringens fortelling om sin egen satsing på psykisk helse. Regelen tilsier at det skal være en høyere vekst innenfor psykisk helsevern og rusbehandling enn innenfor somatikken. Veksten skal måles i gjennomsnittlig ventetid, kostnader og aktivitet. Men over hele landet skjer nå det motsatte:
- Ved Sykehuset i Innlandet er det foreslått å kutte 194 årsverk. Historikken viser at slike kutt rammer psykisk helsevern hardest
- Ved Helse Møre og Romsdal er det vedtatt å fjerne 200 stillinger. Psykisk helsevern må ta en betydelig andel av kuttene.
- Det kuttes ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling ved i Tromsø.
- Oslo universitetssykehus planlegger en storstilt nedbygging både av døgnbehandling og poliklinikk i forbindelse med bygging av nytt sykehus.
I strid med politiske mål
De regionale helseforetakene har store utfordringer med å innfri «Den gylne regel». Tall fra foretakene viser sågar at psykisk helsevern kuttes mer enn somatikken. Psykisk helsevern har fått innsparingskrav langt over det som skulle forventes, og det legges opp til reduserte rammer i langtidsbudsjettene. Innenfor psykisk helsevern og rusbehandling er det flere steder budsjettert med lavere driftskostnader for å få råd til å finansiere nye sykehus.
For pasientene innebærer kutt og reduserte driftsrammer færre terapisamtaler, interne ventelister og lange utredningsforløp før behandlingen i det hele tatt kan starte. Kuttene lar seg vanskelig kombinere med politiske mål om kortere ventetider, mindre tvang og bedre kartlegging av selvmordsrisiko.
Kreativ tolkning
Tolkningene av hva Den gylne regel innebærer kan være svært kreative: Flere foretak oversetter prosentvis høyere vekst til prosentvis lavere kutt; altså at psykisk helsevern og rusbehandling skal ha lavere kutt hver for seg sammenliknet med somatikken. Samtidig forventes vi altså å øke aktiviteten. Aktivitet i Psykisk helsevern består av en samtale, å redusere ventetider er å komme til en samtale tidligere. Kostnader i Psykisk helsevern og rusbehandling er behandlere. Regnestykket går ikke opp. Det skjer over hele landet. Det forventes vekst i aktivitet og reduserte ventetider, men kostnader står stille eller kuttes.
Vi tviler på at det er det helseministeren har ment når han hvert år i oppdragsdokumentene til sykehusene gir beskjed om at gjeldende politikk skal være høyere vekst i psykisk helse og rus.
Hva mener helseministeren?
15. januar holder helseministeren sin årlige tale der han formidler hvilke forventninger han har til sykehusene. Vi som jobber ute i felten, som hver dag opplever hvilke konsekvenser den økonomiske situasjonen i helseforetakene har for pasientene, utfordrer statsråden til å svare på hva om er korrekt tolkning av «Den gylne regel».
Helseministeren har sittet i over fem år, og har mer enn noen av sine forgjengere vært tydelig på at psykisk helse og rus er et satsingsområde.
Han har lovet pasienter bedre behandling. Nå kommer pakkeforløpene. Pasientene skal få komme raskere til behandling, få raskere diagnose, få oftere behandling og sammenhengende behandlingsforløp. De skal bli hørt.
Vi klarer det ikke! Det er ikke mulig å gjennomføre innenfor dagens økonomiske rammer og foretakenes prioriteringer. Det gjør oss bekymret og vi lurer på: Hvordan skal vi innfri «Den gylne regel» i foretakene, og hvem har ansvaret for konsekvensene når vi ikke klarer det?
Forfatterne av innlegget er:
Siri Næs, Foretakstillitsvalgt Helse Møre og Romsdal
Birgit Aanderaa, Foretakstillitsvalgt ved Norsk psykologforening OUS
Rune Lauvanger Foretakstillitsvalgt ved Norsk psykologforening Lovisenberg Sykehus
Joan Sigrun Nygard Foretakstillitsvalgt ved Norsk psykologforening Vestre Viken HF
Bjarte Bønes Bruntveit Foretakstillitsvalgt ved Norsk psykologforening Helse Bergen HF
Iselin Sætre Foretakstillitsvalgt ved Norsk psykologforening Ahus
Gunhild Rindal Kulbotten Foretakstillitsvalgt ved Norsk psykologforening Sykehuset Innlandet HF