Far må få komme inn på føden

Hvordan kan det å slippe far inn noen timer tidligere, medføre noen særlig økt risiko for smitte?

Under koronapandemien har en rekke smitteverntiltak blitt innført i Norge. Noen, slik som å holde avstand i offentlige rom, vaske hender, og å holde seg hjemme dersom man er syk, er faglig godt funderte tiltak. Andre, slik som at far eller medmor ikke får følge fødende inn på fødeavdeling og barsel, kan ikke forsvares på samme måte.

Les også: «Det har kostet meg dyrt å føde i et koronastengt Norge»

Praksis for far/medmor, besøkende og ledsagere har variert mellom kvinneklinikkene i Norge under koronapandemien. Kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS), som siden 16. april har vært i grønn beredskap, tillater fortsatt ikke at far/medmor er til stede før den fødende er i aktiv fødsel.

De fleste som har vært involvert i en fødsel vet at den består av mer enn den aktive sluttfasen, og at den som føder trenger støtte også før dette. Fødeavdelingene er ofte underbemannede, og jordmor kan ikke være til stede hele tiden. Hvorfor er ikke fødeavdelingene mer opptatt av å legge til rette for at far/medmor kan være til stede som en viktig ressurs for den fødende?

Ved ikke å slippe far inn på fødeavdelingen før aktiv fase av fødselen er målet å begrense smitte inn på avdelingene. Hvis mange ansatte blir syke eller må i karantene, kan det gå ytterligere ut over fødetilbudet. Men det er vanskelig å forstå hvordan det å slippe far inn noen timer tidligere, for eksempel når fødsel er sannsynlig innenfor 12 eller 24 timer, skulle medføre særlig økt risiko for smitte.

Les også: Korona: Flere mødre fikk fødselsdepresjon

For det første vil den fødende og far/medmor sannsynligvis ha samme smittestatus – dersom mor er frisk er sannsynligvis også far frisk. For det andre medfører dagens ordning økt risiko for smitte – hvis far/medmor oftere går inn og ut av sykehuset framfor å holde seg sammen med sin partner, øker sjansen for at hen tar med seg smitte inn på avdelingen.

For det tredje er sannsynligheten for at far, medmor, eller den fødende i det hele tatt skulle være smittet, svært lav.

Et enkelt regnestykke understreker dette tredje poenget: Det er vanskelig å anslå forekomsten av COVID-19 i befolkningen, men hvis vi antar at smittenivået i befolkningen er det samme som det var på det høyeste i mars (uke 12 og 13), gir det en forekomst på omtrent 60 per hundre tusen i denne to-ukers perioden. Ved OUS er det i underkant av 10,000 fødsler per år. Det vil si at i snitt er 3 av 10,000 fedre/medmødre smittet. Med andre ord vil det i snitt være 1 smittet far/medmor hver sekstende uke.

Hvor sannsynlig er det da at denne ene faren/medmoren som kommer hver fjerde måned smitter personalet? 

Det har kommet forskning, også fra Norge, på at pasienter som mottar aktiv behandling sjeldent smitter helsepersonell, gitt gode rutiner. Man kan derfor anta at far/medmor, selv om hen uheldigvis skulle være smittet, ikke utgjør en stor smitterisiko for personalet i den tid vedkommende føler seg frisk og følger smittevernsregler som å holde avstand til personalet og vaske hender ofte.

Les også: Alt gjekk bra, trudde legane. Eitt døgn seinare vaknar mora med eit rykk. Ho veit det: Babyen er død (+)

Når koronapandemien først kom for fullt til Norge var mye usikkert, og kapasiteten for testing og behandling av syke lav. Man kan derfor ha forståelse for at man «satte på bremsen» og innførte strenge smitteverntiltak i starten av pandemien. Men over tid må smittetiltak være effektive for å kunne forsvares, ettersom de også medfører en belastning.

Derfor må tiltakene oppdateres i takt med smittenivå, beredskap og tilgjengelig kunnskap slik at vi minimerer de negative konsekvensene.

I dette tilfellet er nytten svært begrenset, men konsekvensene potensielt alvorlige. Gravide og fødende er en gruppe som trenger bedre, og ikke dårligere, oppfølging og støtte. Økt forekomst av fødselsdepresjoner under koronapandemien som nylig ble rapportert, er bare ett uttrykk for dette.

Det er godt dokumentert at god støtte under fødsel gir bedre helse for både mor og barn. Kontinuerlig støtte under fødsel er blant annet assosiert med mindre bruk av smertelindring, færre keisersnitt, kortere fødsel og bedre helse for de nyfødte. Å nekte far/medmor å være til stede under hele fødselen kan altså ha alvorlige konsekvenser, også etter oppholdet på fødeavdelingen.

Vordende foreldre bør kunne føle seg trygge på at tilbudet som møter dem er trygt, faglig godt begrunnet og ivaretar deres psykiske og fysiske helse så godt det lar seg gjøre. Det er ikke tilfellet med dagens smitteverntiltak.