Drive-through-delivery og fast-food-fødsel

Debatten om kvaliteten på barselomsorgen øker i intensitet og omfang. Heldigvis.

I februar i fjor kunne du lese følgende overskrift i Dagsavisen : «Kortere liggetid etter fødsel: Fagfolk frykter alvorlig sykdom og spedbarnsdød» Helseminister Bent Høie avviser at tidspunktet for utskrivelse fra barselavdeling har noe med politikk å gjøre, allikevel bygges nye sykehus med mål om utskrivelse av barselkvinner så raskt som seks timer etter fødsel.

 

Ferske tall fra SSB viser et rekordlavt samlet fruktbarhetstall, det vil si hvor mange barn hver kvinne føder i løpet av livet, på 1,56 i Norge. Hva kommer dette av?

Tiden etter fødsel er for de fleste en fantastisk, men samtidig utfordrende tid. For noen er den voldsom, for andre helt uproblematisk.

Etter min erfaring som fastlege er det en stor andel av nybakte mødre som i ulik grad sliter med utfordringer av både mental og fysisk art, enten de kjenner seg engstelige, deprimerte eller har kroppslige plager etter fødselen. En del av disse kvinnene kjenner også på at de utfordringene og plagene de har i tiden etter fødsel ikke er sosialt akseptert å snakke om, eller er fylt med stigma. Det gjelder både de som er førstegangsfødende og de som har fått flere barn, ingen fødsel eller barseltid er lik. Mange forteller at de føler seg overlatt til seg selv i et tidsgap mellom oppfølgingen fra sykehuset og kommunal barseloppfølging, og det i den aller mest sårbare tiden.

 I  USA dukket begrepet «drive-through-deliveries» opp etter at antall liggedøgn på barselavdelingen ble redusert. Dette var allerede på 1950-tallet.

I Norge har vi etterhvert fulgt den samme utviklingen.

Liggetiden for kvinner i barsel etter en ukomplisert fødsel var på 2,7 døgn i 2016. Til sammenligning var den i 1999 på 4,1 døgn. Dette er en ganske stor reduksjon i antall liggedøgn på sykehuset. Har norske kvinner gått på et topphemmelig fødsels- og barselakademi i en bunker på Torp militære flystasjon fra 1999 til nå? Hvem har tatt liggedøgnene og hvor har vedkommende lagt dem? Det finnes sikkert flere forklaringer på hvorfor antall døgn på barselavdelingen er blitt redusert, men det er en klar fare for at det påvirker mors og fars mestring i tiden etter fødsel negativt og med det står også barnet i risiko. Det handler om hvilke konsekvenser det får når tilbudet til den nybakte familien blir marginalisert og dette vet vi ikke nok om. Allikevel blir kvinner og barn utskrevet stadig tidligere til en videre kommunal barselomsorg der kapasiteten de fleste steder er sprengt.

 Kan noe av nedgangen i antall fødsler ha med opplevd manglende støtte og oppfølging i barseltiden for førstegangsfødende? Noen tall og fakta har vi. Ammefrekvensen synker, antallet av mødre som rapporterer om depresjonssymptomer i barsel øker. Når det kommer til fars psykiske helse har vi knapt noe forskning, men vi vet at flere fedre også kan få depresjonssymptomer i tiden rett etter fødsel, uten at vi lykkes å fange de godt nok opp.

Haukeland sykehus som skal stå klart i 2022-23 organiserer seg etter et mål om at 40 prosent av kvinner som har født ukomplisert skal skrives ut 6-24 timer etter fødsel. Og denne nye barselmalen ser ut til å spre om seg. Snakk om drive-through-delivery og fast-food-fødsel!

Bergen kommune skal ta over ansvaret og oppfølgingen av den nyfødte familien,  men kommunen etterlyser tydelig at denne oppgaveoverføringen skal komme med både investeringer til et faglig kompetanseløft samt økonomiske midler dersom dette skal være forsvarlig. Dette må være på plass FØR oppgaven og ansvaret er der, ikke etter.

Det er ikke noe nytt under solen og allerede skrevet mye om at førstelinjetjenesten ved helsestasjon, jordmødre og fastleger allerede er godt nede i knestående når det kommer til håndtering av stadig overføring av nye helseoppgaver. Spesialister innen føde-barselomsorg uttrykker også sin bekymring for hva som vil bli konsekvensen for mor og barn ved tidlig utskrivelse.  Hyppigere reinnleggelser av barnet ventes grunnet økt fare for uoppdagede komplikasjonen av ulik alvorlighetsgrad, slik som gulsott, ernæringsvansker og noen former for hjertefeil som man trenger tid for å påvise. Melkeproduksjonen og ammingen kan også ta tid å få på plass, kyndig hjelp og ro er nødvendig i denne fasen. For å nevne noen eksempler.

 

Bent Høie uttaler i Dagsavisen 19.03.18 at reduksjonen i liggetiden på barselsavdelingen ikke handler om politikk, men at det er et faglig spørsmål. Det synes jeg er et unnvikende politikersvar når alle fagpersoner i saken uttaler seg i motsatt retning av helseministeren.

Som lege er jeg vant til å tenke at vi skal jobbe forebyggende for god helse. “drive-through- delivery” virker som en i så måte fullstendig feil foreskrevet medisin og på både kort-og lang sikt som en kostbar kur helsemessig for den ferske familien.

Jeg håper vi kan snu utviklingen i barselomsorgen bort fra en “kjør-igjennom-fødsel” modell og i retning av en “drive-in”, la mor og barn få parkere og hvile før det kreves at de skal forflyttes videre.

 

Elisabeth Kjølholdt er fastlege og forfatter av boken «Akkurat født»