Innenriks

Kortere liggetid etter fødsel: Fagfolk frykter alvorlig sykdom og spedbarnsdød

Mor og barn sendes hjem stadig tidligere etter fødsel uten at barselomsorgen i kommunen er på plass. Nå varsler fagfolk at babyer kan dø.

På ti år har den gjennomsnittlige liggetida etter fødsel på norske sykehus sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Samtidig viser anslag fra Jordmorforeningen at det på landsbasis mangler mellom 600–700 jordmorårsverk dersom kommunene skal ha en forsvarlig hjemmebasert barselomsorg når mor og barn kommer hjem, i tillegg til å oppfylle retningslinjene for svangerskapsomsorg. Sistnevnte innebærer blant annet at gravide kvinner selv skal kunne velge om de vil gå til jordmor eller lege gjennom svangerskapet.

– Barselkvinnene er blitt en salderingspost for å spare penger. Ingen vil egentlig ha dem – verken sykehusene eller kommunene, sier Kirsten Jørgensen, politisk leder i Den norske jordmorforening.

Flere steder i landet planlegges det nå å redusere liggetida etter fødsel ytterligere. Ved A-hus er det tilbud om å reise hjem etter 24 timer. Når den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen står ferdig i 2022, er planen at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem 6 til 8 timer etter fødsel. Arealer til egne barselrom for mor og den nyfødte fjernes og erstattes av såkalte multirom.

Les også: Gravide Ingvill fikk nei til kontroll hos jordmor

«Uheldige hendelser»

– Mens sykehusene fortsetter å kutte liggedøgn, ser vi at kommunene mangler beredskap til å ta dem imot og gi forsvarlig oppfølging av mor og barn. Jeg frykter at vi kan komme til å se økt spedbarnsdødelighet, sier Jørgensen, som mener det kvinnene trenger, er en individualisert barselomsorg.

I august i fjor sendte Regional perinatalkomite Helse Sør-Øst, med svangerskaps- og barselomsorg som sitt ansvarsområde, en bekymringsmelding til medisinsk direktør i Helse Sør-Øst.

Årsaken var økt forekomst av «uheldige hendelser» som følge av kortere liggetid for barselkvinner i Norges største helseregion, som omfatter 170 kommuner og 54 bydeler. Slik beskrives hendelsene:

* Mor med alvorlige blødninger etter fødsel, høyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling, infeksjoner og depresjon.

* Barn som viste dehydrering, vektnedgang, gulsott, infeksjoner og uoppdaget hjertefeil.

– Disse hendelsene ville vært unngått hvis vi hadde hatt en organisert jordmortjeneste med hjemmebesøk ved hjemkomst eller senest dagen etter, sier lege Branka M. Yli, som leder Regional perinatalkomité HSØ.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Blir ikke varslet

I likhet med Kirsten Jørgensen i Jordmorforeningen er hun dypt bekymret:

– Barselretningslinjene slår fast at kortere barseltid på sykehus må kompenseres med tettere oppfølging i kommuner og bydeler, noe vi ser at skjer i varierende grad. Vår bekymringsmelding er sendt fordi vi frykter det verste, sier Yli.

I brevet til helseregionens øverste faglige ledelse vises det til en spørreundersøkelse der 20 barselavdelinger i regionen har fått mulighet til å beskrive sin praksis knyttet til kort barselopphold. Den avdekker store mangler i forhold til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for forsvarlig barselomsorg fra 2014:

* Bare fem av 15 avdelinger varslet helsestasjonen ved tidlig hjemreise.

* Flertallet i kartleggingen svarte at jordmors barselbesøk ikke var iverksatt i bydelene.

* Over halvparten oppga at det «aldri» eller «sjelden» foretas hjemmebesøk av jordmor i helger og høytider.

* Mens mindre sykehus tilpasser liggetid individuelt etter ønske og behov, blir kvinner ved større sykehus oftere sendt hjem mot sin vilje grunnet kapasitetsmangel.

Ifølge direktoratet er tre dager regnet som kort liggetid. «Imidlertid er barselopphold ofte kortet ned til ett til to døgn», heter det i brevet fra Regional perinatalkomité, som er krystallklar i sin konklusjon:

«Logistikken med pasientforløp mellom helseforetak/sykehus og kommunehelsetjenesten er foreløpig ikke god nok til å ivareta en trygg utskriving ved kort liggetid.»

Les også: – Stor jordmormangel kan sette barn i fare

I faresonen

Ketil Størdal er leder i Norsk Barnelegeforening og mener flere får et uforsvarlig dårlig tilbud:

– For de fleste går dette helt fint, men man trenger observasjon og tid for å fange opp faresignaler. Gulsott, som en sjelden gang kan føre til hjerneskade, kan for eksempel vise seg først etter to-tre dager. Vi er bekymret for barna det er noe mer med, men som det er vanskelig å oppdage de første timene etter fødsel. Også barn som reiser hjem før amming og ernæring er skikkelig i gang, er i faresonen. Vi frykter alvorlige konsekvenser for de nyfødte, sier Ketil Størdal, som er kritisk til prosessen rundt kortere liggetid:

– Det har gått fort i svingene. Man er først og fremst opptatt av å spare liggedøgn. Omsorg i etterkant av fødsel skulle vært en betingelse før man startet tidligere hjemsendelse.

Les også: – Dette henger ikke på greip

Mer fra Dagsavisen