Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Debatt
Gammelt spøkelse i nye klær
Spøkelser blir aldri borte. De gjemmer seg bare, for så å dukke opp på ny. Mccarthyismen er et godt eksempel.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Denne våren er det 75 år siden senator Joseph «Joe» McCarthy herjet som verst i USA. Han mente å se kommunister og folkefiender overalt og satte i gang et spetakkel uten like. Det skulle ta fire år å stanse ham.

Han skjelte ut politiske motstandere etter noter og satte merkelapper på høy og lav. De som protesterte, innså fort hvor håpløst det var. Tusener mistet jobbene sine. Mange, som Charlie Chaplin, valgte å forlate landet, andre tok sine egne liv.
I noen fryktelige måneder i 1950 og senere ble lov og rett kastet over bord og erstattet med farseaktige høringer og politisk hysteri. Mange mener å se påfallende likheter mellom McCarthy og dagens hardtslående amerikanske president.
De første årene gjorde han lite av seg, men i februar 1950 slo han så hardt i bordet at hele nasjonen våknet.
McCarthy la ikke skjul på sine metoder: «Til de av dere som ikke liker min tøffe taktikk, vil jeg minne om at enhver gårdsgutt vet hvordan han skal drepe en huggorm eller et stinkdyr. Vi bruker nevene, og det vil jeg fortsette med».
Han kom til verden på en bondegård i Wisconsin i 1908, utmerket seg i klasserommet og ble jurist. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i «The Marines» i Stillehavet. Vel hjemme ble han valgt inn i Senatet som republikansk representant.
De første årene gjorde han lite av seg, men i februar 1950 slo han så hardt i bordet at hele nasjonen våknet. I en tale i West Virginia hevdet han at USAs utenriksdepartement var infiltrert av kommunister.
«Jeg har en liste her», ropte han og viftet med et dokument. «En liste med 205 navn som utenriksministeren er gjort kjent med; de er medlemmer av kommunistpartiet, og likevel får de arbeide videre og forme departementets politikk.»
Neste dag skrek avisguttene seg hese. Den kalde krigen hadde pågått i flere år. I Sovjetunionen hadde Josef Stalin befestet sitt diktatur, i Øst-Europa var land på land blitt «folkedemokratier», og i Kina hadde Mao og hans kommunister nettopp grepet makten.
Mange amerikanere var engstelige for utviklingen, ikke minst politikerne i Washington. Hans skremsler falt derfor i god jord hos mange, men ikke hos alle.
Alvoret ble ikke mindre da Nord-Korea i juni gikk til krig mot Sør-Korea. Måneder senere skulle amerikanske styrker befinne seg i kamp i Korea mot både nord-koreanske og kinesiske soldater.
McCarthy fikk raskt mange tilhengere, og påstandene han slynget ut ble så mange at Senatet nedsatte en komité for å granske dem.
McCarthy ble muligens overrasket over publisiteten han fikk, for da han ble avkrevd bevis for sine påstander, valgte han å redusere antallet «kommunister» på listen sin.
Til gjengjeld åpnet han en ny front ved å gå til felts mot «hordene av homoseksuelle» som han mente hadde ormet seg inn i styre og stell, selv i CIA og FBI. Disse umoralske menneskene ville være lette bytter for skruppelløse sovjetiske agenter, hevdet han.
Også USAs president Dwight Eisenhower og et kobbel av republikanske og demokratiske ledere ble anklaget for å være veike i kampen mot den røde fare.
McCarthy fikk raskt mange tilhengere, og påstandene han slynget ut ble så mange at Senatet nedsatte en komité for å granske dem. Etter at han ble gjenvalgt i 1952, ble han selv formann i senatskomiteen som ledet etterforskningen. Med McCarthy i rollen som storinkvisitor ble forestillingene enda mer dramatiske.
Igjen rystes USA av udokumenterte påstander og hårreisende beskyldninger. Fra sitt ovale kontor raser Trump mot påståtte kommunister, kommunistsympatisører og folkefiender.
Oppstyret nådde sitt klimaks med de TV-overførte høringene i 1954. McCarthy fortsatte der han slapp, men møtte kraftig motstand og fikk sitt endelige nådestøt etter seks intense uker.
Forfatteren Clay Risen beskriver øyeblikket i sin ferske bok «Red Scare: Blacklists, McCarthyism, and the Making of Modern America» (2025). Etter å ha trakassert en påstått folkefiende i lengre tid ble McCarthy satt på plass av advokaten Joseph Nye Welch: «Inntil dette øyeblikk, senator, har jeg ikke forstått omfanget av din råskap og hensynsløshet. Men nå forstår jeg det. Ikke drep denne mannen flere ganger! Nok er nok. Har du ikke den ringeste anstendighet?».
Høringene endte med at Senatet med stort flertall vedtok å irettesette McCarthy.
Etterpå ble han påfallende spak. De få gangene han grep ordet, talte han til nesten tom sal, og i 1957 døde han. Leversykdom, sa legene. Drakk han seg i hjel? Det var ingen hemmelighet at han med årene ble nokså alkoholisert.
Roy Cohn var bare 27 år gammel da han i 1954 ble sjefrådgiver for McCarthy. Mange år senere ble han en innflytelsesrik person i kretsen rundt Donald Trump.
Kanskje de offentlige fordømmelsene og medienes klappjakt ble for mye for ham. Men han etterlot seg mccarthyismen, en betegnelse som ennå lever og forstås av folk flest.
«Har du ikke den ringeste anstendighet?». I dag kan det samme spørsmålet med full rett stilles til Donald Trump. Igjen rystes USA av udokumenterte påstander og hårreisende beskyldninger. Fra sitt ovale kontor raser Trump mot påståtte kommunister, kommunistsympatisører og folkefiender.
Han har omtalt sin forgjenger Joe Biden som «en nikkedukke for det radikale venstre» og hevder at han ble kontrollert av «marxister og kommunister». Bernie Sanders er en «splitter gal kommunist», og Alexandria Ocasio-Cortez er både «sosialist», «marxist» og «kommunist».
Enhver kjent person som er så frekk å kritisere presidenten, risikerer å bli hudflettet, også artister som Taylor Swift, Beyonce og Bruce Springsteen. Skal de snart gjøre som Charlie Chaplin og søke tilflukt i Europa?
McCarthys herjinger varte i fire år, og – Gud være lovet – han ble aldri president.
Joe McCarthy var en demagog. I stedet for å innrømme feil gikk han til sviende motangrep. Trump oppfører seg på samme vis. Kanskje fordi de hadde samme læremester?
Roy Cohn var bare 27 år gammel da han i 1954 ble sjefrådgiver for McCarthy. Mange år senere ble han en innflytelsesrik person i kretsen rundt Donald Trump. Hans «fire hellige prinsipper» var ikke til å misforstå: Angrip. Benekt alt. Gå aldri i forsvar. Innrøm aldri feil.
Cohn og Trump samarbeidet tett i tretten år, fra 1973 til midten av 1980-tallet, da Cohn ble syk og døde. Trump fastslo senere: «Hvis du trenger en person til å gjøre en skitten jobb for deg, er Roy den beste».
Dagens amerikanske president er naturligvis ingen tro kopi av McCarthy. Forenklet kan vi si at Trump er mer opptatt av økonomi enn ideologi. Ellers er fellestrekkene mange.

McCarthys herjinger varte i fire år, og – Gud være lovet – han ble aldri president. Trump, derimot, er i gang med sin andre termin i Det hvite hus. Siden han ble innsatt i januar, er minst 275.000 føderale ansatte blitt oppsagt. Det tilsvarer tolv prosent av den føderale arbeidsstyrken på 2,4 millioner ansatte, og flere skal det bli.
Begrunnelsene for oppsigelsene har vært varierende, men mange har vært politiske. Og som i McCarthys glansdager har det liten hensikt å protestere.
- Kronikken er tidligere publisert på forfatterens Facebook-side og er gjengitt med tillatelse.
Les også kommentar: Er tullprat hos NRK virkelig sååå viktig for demokratiet? (+)
Les også: Republikanere til angrep på Trumps «store, vakre lov»
Les også Lars West Johnsen: Alarmen går. Vær en Audun! (+)
Les også:Musk er ikke den første: – Trakk i trådene bak presidenten