Debatt

Kommunal frihet, ikke statlig styring, sikrer kulturtilbud

Det viktigste tiltaket for å styrke kultursektoren, er bedre rammefinansiering og et sterkt lokalt selvstyre.

Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.
Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen 28. april uttrykte fire kunstnerorganisasjoner bekymring for kutt i kulturtilbud, som et resultat av at kommuneøkonomien er under press.

KS deler i høyeste grad bekymringen over en presset kommuneøkonomi som medfører kutt på mange områder. Men det ikke grunnlag for å hevde at kultur rammes hardere enn andre sektorer, og at løsningene er mer statlig styring.

Telemarksforskning har vist at kommunenes prioritering av kulturfeltet har vært stabil siden 1980-tallet, selv om dette ikke er et strengt lovregulert og sentralstyrt område. Kommunene har brukt mest midler på tilbud som ikke er lovregulert.

Selv i det krevende året 2024, der 6 av 10 kommuner gikk med underskudd, viser Kostra-tall en korrigert vekst i kultur og idrett på 4,4 prosent, altså litt mer enn kommunal pris- og lønnsvekst.

Kunstnerorganisasjonene stiller spørsmålet i sin kronikk: Hvordan kan staten si at kulturen er avgjørende for beredskap, samtidig som den står taus mens grunnfjellet i kulturlivet forvitrer?

Et levende demokrati betyr at makt må fordeles. Det grunnlovfestede lokale selvstyret sikrer at beslutninger tas så nært dem det berører som mulig, og at fagfolk og folkevalgte lokalt gis mulighet for demokratisk deltakelse og innflytelse.

Som påpekt, har lokalt folkevalgte prioritert kultur over tid fordi de vet hva det betyr, både i form av egenverdi og samfunnsverdi.

De vet at kulturlivet beriker oss som mennesker og fellesskap, at det skaper levende og sterke lokalsamfunn, bidrar til næringsutvikling, innovasjon og attraktive steder å bo.

KS lanserte i 2024 en rapport som oppsummerer forskning på samfunnseffektene av kultur, og bredden av effekter er omfattende. Ikke minst er feltet en sterk bidragsyter til et levende demokrati, både fordi kunsten er en kanal for frie ytringer, og fordi kulturinstitusjonene bidrar med arenaer for læring, refleksjon, samtaler og et levende uenighetsfellesskap.

Dette er stadig viktigere i en polarisert verden, der autoritære krefter er på fremmarsj.

Staten må først og fremst legge til rette for at kommunesektoren har mulighet til å prioritere kultur, både i form av nok økonomiske ressurser og frihet til å bidra til mange former for kulturliv.

Sterkere statlig styring skaper maktkonsentrasjon, og hindrer det mangfoldige kulturlivet som skapes når flere kunstnere, fagfolk og folkevalgte i hele landet får være med på å utvikle det.

Les også:Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Les også: Formuesskatt:Politikere kan spare millioner

Les også: Anmeldelse:Magien på Vestfossen (+)

Powered by Labrador CMS