Debatt

Elevene våre trenger rollemodeller som ligner på dem selv

I Osloskolen har omtrent 40 prosent av elevene minoritetsbakgrunn. Bare rundt 7 prosent av lærerne har det.

Group of elementary school kids stand around a table in a classroom, attentively following a lesson being taught by their teacher. Young students engaging in a fun activity of colouring and drawing.
Tospråklig kompetanse blant de ansatte i lærerstaben og hos skoleassistenter og AKS-ansatte vil gjøre forståelse og tilhørighet til skolen lettere for mange elever, skriver Julie Remen Midtgarden. Illustrasjonsfoto.
Julie Remen Midtgarden (Høyre), byråd for utdanning i Oslo
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Osloskolen er den mest mangfoldige i landet, og i hovedstaden vokser fire av ti barn opp med flerkulturell bakgrunn. Flere av skolene våre har barn fra så mange som 50 forskjellige nasjonaliteter, og mange skoler har et flertall av elever med minoritetsbakgrunn, enkelte over 80 prosent.

Dette gjør Osloskolen til en unik arbeidsplass. Samtidig vet vi at de ansatte i skolen i altfor liten grad speiler elevmangfoldet eller Oslos befolkning.

Bare cirka sju prosent av lærerne har minoritetsbakgrunn. Vi vet også at lærerutdanningene sliter med å tiltrekke seg søkere med minoritetsbakgrunn.

Dette bekymrer meg som skolebyråd.

Oslos byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (Høyre).
Oslos byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (Høyre).(Sturlason)

For å være landets beste skole trenger vi landets beste lærere, og vi trenger lærere med bred og mangfoldig bakgrunn. Når vi i tillegg vet at flere gutter enn jenter sliter med å tilpasse seg skolehverdagen er det ekstra viktig at vi har en miks av mannlige og kvinnelige lærere. I dag er denne miksen for dårlig.

Å rekruttere bredere er et viktig mål i byrådets temaplan for å rekruttere og beholde ansatte i Osloskolen (2025 til 2040). En god skole trenger en bredde av kompetanser og kvalifikasjoner, fordi lærere og skoleledere er avgjørende for elevenes læring og læringsmiljø.

Alle elevene våre fortjener å bli sett og forstått.

Ved å rekruttere mer mangfoldig får elevene våre viktige rollemodeller de kan lære av og identifisere seg med. Vi vet at det er viktig for alle barn å ha rollemodeller de kan identifisere seg med.

Å ha en lærer som ligner på deg selv, kanskje har vokst opp i samme nabolag og miljø som deg eller har samme bakgrunn, kan være veldig viktig for å styrke sin egen identitet. Det samme gjelder språkferdigheter, der det er et stort behov for lærere til morsmålsundervisning i Osloskolen.

Tospråklig kompetanse blant de ansatte i lærerstaben og hos skoleassistenter og AKS-ansatte vil gjøre forståelse og tilhørighet til skolen lettere for mange elever. Det samme gjelder flerkulturell kompetanse og forståelse av hvordan det er å vokse opp med en fot i hver kultur, slik mange elever i Osloskolen gjør.

Lærere med mangfoldskompetanse vil også være bedre rustet til å håndtere konflikter som skyldes ulik bakgrunn og miljø, tro eller religion.

Flere av skolene våre, særlig i de østlige bydelene, er bevisste på dette når de rekrutterer nyansatte. Men når det ikke er nok søkere med mangfoldskompetanse på søkerlista, eller på landsbasis, så har vi en utfordring.

Og når bare cirka fire prosent av lærerstudentene har minoritetsbakgrunn, kan vi ende med en lærerstab som i stadig mindre grad speiler elevmassen. Det er en utfordring.

Byrådet ønsker et tettere samarbeid med universitets- og høyskolesektoren for å øke lokal rekruttering. Et godt eksempel på dette er det såkalte Holmlia-prosjektet og «Hvor er mine brødre» ved OsloMet, som har som formål å få flere med flerkulturell bakgrunn til å søke høyere utdanning, særlig barnehage- og lærerutdanning.

Her bruker de rollemodeller som reiser rundt til ungdomsskoler og videregående skoler, deler av egne erfaringer og bygger nettverk i bydelene. De holder også presentasjoner og fagseminarer for utdanningsinstitusjonene.

Å høre en voksen mann fortelle hvordan han selv vokste opp med lite motivasjon for skolegang, dårlige karakterer og liten tro på framtida, til å snu rundt på tilværelsen, fullføre videregående og få en trygg jobb, gjør inntrykk.

For å greie dette trengs det flere tiltak. Vi ønsker blant annet å styrke de faglige nettverkene innad og på tvers av skolene våre, slik at lærere og praksisstudenter opplever inkluderende, trygge og faglig sterke profesjonsfellesskap.

Vi må også sikre at de nyansatte og praksisstudentene får tilstrekkelig veiledning og oppfølging, slik at de ønsker å fortsette i yrket. Nå ser vi også på ordninger med utvidet praksis eller mulighet for å få deltidsjobb i Osloskolen under lærerutdanningen. Vi tror det kan bedre rekrutteringen.

Gjennom å samarbeide med arbeids- og næringsliv kan vi øke rekrutteringen fra andre yrker inn i undervisningen, dette gjelder særlig innen yrkesfag og realfag.

Men det aller viktigste er kanskje å fremsnakke lærerens og de skoleansattes rolle. De har kanskje de viktigste jobbene i verden, og har en unik mulighet til å gjøre en forskjell i andre menneskers liv.

For i klasserommet handler det ofte, som ellers i livet, om å se og bli sett. Og å bli forstått.

Vi har hørt mange historier om den ene læreren. Som Sahaya Kaithampillai, prosjektleder for «Hvor er mine brødre», sier: «Jeg droppet selv ut av videregående skole flere ganger, så jeg forstår hva mange unge går gjennom. For hver gang man faller, blir det tyngre å reise seg. Jeg fullførte videregående til slutt fordi en lærer så meg».

Alle elevene våre fortjener å bli sett og forstått. Da trenger vi lærere og skoleassistenter med forskjellige blikk og forskjellig bakgrunn og kompetanse.

Slik kan skolen bli enda bedre på å løfte den enkelte elev, og utjevne sosiale forskjeller. For meg er det det aller viktigste ved å være skolebyråd.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Les også: – Ungen min sa «det er for farlig for deg å jobbe i fengsel, pappa»

Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)

Julie Remen Midtgarden (Høyre), byråd for utdanning i Oslo
debatt oslo barn og unge mangfold skole høyre

  • SAS vurderer strengere retningslinjer for nødladere på fly

    Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA er tydelige på at nødladere, også kjent som powerbanks, ikke bør brukes på fly. SAS vurderer å følge frarådingen.

    – Sikkerheten til våre passasjerer og ansatte kommer alltid først. Vi registrerer signalene fra EASA. Vi merker oss at dette per nå er generelle retningslinjer og anbefalinger, skriver SAS' pressesjef Øystein André Schmidt til NRK.

    I en oppdatering av sikkerhetsinformasjonen knyttet til risikoen ved litiumbatterier fraråder EASA all bruk under flyturen grunnet brannfaren i disse batteriene.

    – Litiumbatterier kan overopphetes, ta fyr og/eller frigjøre giftig røyk, skriver luftfartssikkerhetsbyrået i en pressemelding.

    Det tar SAS til etterretning.

    – Vi følger utviklingen tett og gjør løpende vurderinger. Det for å finne en god balanse mellom passasjerkomfort og sikkerhet om bord, opplyser Schmidt til NRK. (NTB)

  • Nato-sjefen vil femdoble luft- og rakettvernkapasiteten

    Nato-sjef Mark Rutte er mandag ventet å ta til orde for en femdobling av alliansens luft- og rakettvernkapasitet som svar på trusselen fra Russland.

    – I Ukraina ser vi hvordan Russland leverer terror fra oven, så vi vil styrke skjoldet som beskytter vårt luftrom, skal Rutte si i en tale til tankesmia Chatham House i London, ifølge en uttalelse som siterer Ruttes kommentarer.

    For å opprettholde en troverdig evne til avskrekking og forsvar sier han at Nato trenger en femdobling av luft- og rakettforsvaret.

    Uttalelsen kommer i forkant av Nato-toppmøtet i Ruttes hjemland Nederland 24. og 25. juni. USAs president Donald Trump har lagt press for å få de øvrige medlemslandene til å kunngjøre en kraftig økning i forsvarsbudsjettene. Han vil øke pengebruken på forsvar til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra dagens mål om 2 prosent.

    Trumps forsvarsminister Pete Hegseth sa i Brussel i forrige uke at de allierte var nær en enighet om 5 prosent-målet, som kunne formaliseres på toppmøtet i Haag.

    Nato-landene har jobbet for å styrke forsvarsevnen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.

    – Faren forsvinner ikke, selv når Ukraina-krigen tar slutt. Vi trenger et kvantesprang i vårt kollektive forsvar. Vi trenger flere styrker og kapasiteter for å iverksette forsvarsplanene våre fullt ut, ifølge uttalelsen som siterer Nato-sjefen.

    – Våre styrker trenger også flere tusen ekstra pansrede kjøretøyer og stridsvogner og flere millioner artillerigranater. (NTB)

  • Pensjonsstrid kan velte barnehageoppgjøret

    Utdanningsforbundet advarer om mulig streik dersom det ikke blir noen pensjonsavklaring i oppgjøret for Private Barnehagers Landsforbund, som starter tirsdag.

    Pensjonsspørsmålet endte i streik med påfølgende tvungen mekling i 2022, skriver Utdanningsnytt. Kravet var at ansatte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skulle få like pensjonsrettigheter, inkludert mulighet for AFP, som ansatte i andre barnehager.

    Enden på visa for tre år siden ble at PBL-ansatte skulle inn i AFP i Fellesordningen fra 1. januar i år, men det har ikke skjedd, sier Utdanningsforbundet (UDF). Derfor ser pensjon nok en gang ut til å bli tema også i årets oppgjør.

    – Vi bærer med oss et pensjonsproblem som vi burde ha lagt bak oss. Nå må dette komme på plass, og vi kommer ikke til å skrive under noen avtale uten at dette er løst, sier forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

    Delta og Fagforbundet er også med i forhandlingene, som altså starter tirsdag og etter planen skal avsluttes onsdag.

    (NTB)

  • Macron uenig med norske politikere – vil ha forbud mot gruvedrift på havbunnen

    Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.

    Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.

    – Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.

    Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler.

    Norske myndigheter har fått mye kritikk internasjonalt etter stortingsvedtaket i april i fjor. Da forslaget ble behandlet i Stortinget, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte

    – En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.

    Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt. (NTB)

  • Ukraina hevder Russland avfyrte 479 droner i natt – beskrives som krigens største droneangrep

    Ukrainas luftforsvar melder at Russland sendte 479 droner og 20 raketter i det som beskrives som krigens hittil største droneangrep over natten.

    I et uttalelse skriver luftforsvaret at det skjøt ned 460 av dronene og 12 av rakettene, deriblant fire russiske Kinzjal-raketter.

    Luftforsvaret omtaler droneangrepet som det største siden krigens start, melder nyhetsbyrået AP.

    Ett av målene for nattens drone- og rakettangrep var en flyplass, ifølge luftforsvaret.

    Det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede i forbindelse med angrepet.

    – Fiendtlige luftangrep ble registrert på ti steder, står det i uttalelsen fra det ukrainske luftforsvaret.

    Påstandene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

    Russland har gjennom den mer enn tre år lange krigen ustanselig angrepet sivile områder i Ukraina med Shahed-droner. Ifølge FN har angrepene tatt livet av over 12.000 ukrainske sivile.

    Russland hevder at de kun angriper militære mål. (NTB)

  • Pinsehjemfarten er i gang – kan bli store forsinkelser

    For flere kan det bli en lang dag i bilen på vei hjem etter pinselanghelgen. Det er ventet mye trafikk, særlig for dem som kommer fra Sørlandet i retning Oslo.

    Vegtrafikksentralen sør sier de forventer en del trafikk på E18, spesielt på strekningene mellom Bamble og Langangen i retning Larvik og mellom Kjellstad og Tranby i retning Oslo.

    – På det meste kan det være opp mot en time forsinkelse på hver av strekningene, sier trafikkoperatør Sofie Knudsen til NTB.

    – Så i verste fall to timer i kø for dem som skal til Oslo?

    – Ja. Hvis man vil unngå køen, kan det være lurt å kjøre nå tidlig på formiddagen eller vente til kvelden.

    Hun sier det var en del trafikk sørover på fredag, og at de derfor forventer en del trafikk nordover i dag.

    På de andre innfartsårene inn mot hovedstaden er det ikke ventet like mye trafikk.

    – Vi venter litt forsinkelse, men ikke noen voldsomme greier, sier Thale Eikeset i Vegtrafikksentralen øst.

    Hun understreker likevel at det ikke skal store ulykkene til før det virkelig begynner å hope seg opp med kø. (NTB)

  • Tilskuer døde etter fall under nasjonsligafinalen

    En fotballsupporter omkom under nasjonsligafinalen mellom Spania og Portugal søndag. Han falt fra stor høyde på tribunen inne på arenaen.

    Søndagens nasjonsligafinale mellom Portugal og Spania har hatt et tragisk etterspill.

    En tilskuer falt fra en tribune under finalen og døde av skadene, ifølge Det europeiske fotballforbundet (Uefa).

    Personen forulykket under første ekstraomgang og skal ha landet på den delen av tribunen der journalistene satt.

    Det er anslått at tilskueren falt omtrent åtte meter, men de nøyaktige omstendighetene er ennå ikke kjent.

    Personen fikk førstehjelp på stedet, men livet hans kunne ikke reddes.

    Portugal beseiret Spania etter straffesparkkonkurranse, og etterpå uttrykte folk fra begge landslagene sine kondolanser.

    – Jeg vil gjerne uttrykke min kondolanse til supporteren som døde. Det minner oss om hva som er viktig i livet, sa Spanias landslagssjef Luis de la Fuente ifølge AFP. (NTB)

  • Ukrainske droner stanset produksjonen ved russisk elektronikkfabrikk

    En elektronikkfabrikk i den russiske regionen Tsjuvasjia måtte stanse produksjonen etter at to ukrainske droner falt ned på den, ifølge lokale myndigheter.

    Produksjonen ved fabrikken VNIIR er midlertidig stanset som følge av hendelsen, skriver regionens guvernør Oleg Nikolajev i et innlegg på meldingstjenesten Telegram.

    – Det er ingen fare for publikum, legger han til.

    Ifølge ham er det snakk om to droner som falt ned på fabrikken. Meldingen kom tidlig mandag morgen.

    Elektronikkfabrikken er spesialisert på produksjon av navigasjonsutstyr brukt i Shahed-droner, flybomber og presisjonsvåpen, skriver fabrikken i en melding på Telegram.

    Russisk luftvern skjøt ned 49 ukrainske droner, blant annet over denne regionen, i løpet av natten, ifølge russiske nyhetsbyråer.

    Ukrainske styrker utfører regelmessige droneangrep mot Russland som svar på russiske angrep mot eget land, etter at Vladimir Putins regime gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022.

    Det ukrainske forsvaret hevder mandag at de har angrepet to fly på den russiske flybasen Savaslejka natt til mandag.

    – Ifølge foreløpige opplysninger ble to av fiendens fly (trolig av typene MiG-31 og Su-30/34) truffet, heter det i en uttalelse på Telegram.

    Russiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert det angivelige angrepet. (NTB)

  • Nå har Trumps innreiseforbud mot tolv land trådt i kraft

    USAs president Donald Trumps innreiseforbud mot tolv land hovedsakelig i Afrika og Midtøsten har nå trådt i kraft.

    Det nye forbudet, som Trump signerte forrige uke, gjelder for borgere fra Afghanistan, Myanmar, Tsjad, Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.

    Samtidig er det innført skjerpede restriksjoner for reisende fra Burundi, Cuba, Laos, Sierra Leone, Togo, Turkmenistan og Venezuela.

    Forbudet opphever ikke tidligere utstedte visum til personer fra landene på listen, ifølge retningslinjer som ble sendt ut før helgen.

    Med mindre en søker oppfyller snevre kriterier for et unntak fra forbudet, blir søknader avvist fra og med mandag.

    Fra flere av landene kommer det normalt få personer til USA, men fra både Haiti, Cuba og Venezuela har innvandringen til USA vært stor de siste årene. (NTB)

  • Luftangrep mot Ukraina

    Luftvernsirener ble utløst over hele Ukraina gjenom natten på grunn av et russisk rakett- og droneangrep mot landet.

    Meldingen om at russiske styrker hadde satt i gang angrep kom tidlig natt til mandag. I Kyiv opplyste militæradministrasjon at ukrainsk luftvern ble aktivert for å forsøke å avverge angrep mot hovedstaden.

    Ved 4-tiden natt til mandag var luftvernsirener utløst over hele landet. Det skjedde etter at luftforsvaret hadde advart om russiske rakett- og droneangrep.

    Russiske luftangrep mot mål vest i Ukraina førte til at Polen sendte jagerfly på vingene for å ivareta sikkerheten i Polens luftrom. (NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS