Debatt

Tenk deg at heisen står og du må komme deg ned 20 etasjer

Vi må ikke gjøre en krisesituasjon enda mer kritisk. Derfor må vi tenke på alle.

I en storby som Oslo kan evakuering av høyhus være en utfordring for rullestolbrukere når alarmen går. Forestill deg at heisen er ute av drift og du må komme deg, skriver forfatterne av innlegget.
I en storby som Oslo kan evakuering av høyhus være en utfordring for rullestolbrukere når alarmen går. Forestill deg at heisen er ute av drift og du må komme deg ned, skriver forfatterne av innlegget.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tenk deg at du våkner opp midt på natta av en kraftig brann i bygget du bor i. Alarmen uler, og du hører folk rope nede på gata utenfor. Hva gjør du?

Trine Lise Sundnes, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
Trine Lise Sundnes er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.(Kristian Horpestad)

For de fleste av oss er svaret enkelt: Vi kommer oss ut så fort som mulig. Men hva hvis du sitter i rullestol og bor i fjerde etasje? Eller hvis du er døv og ikke hører alarmen?

Plutselig blir en krisesituasjon enda mer kritisk. Dette er virkeligheten for mange mennesker med funksjonsnedsettelser, og det er grunnen til at vi må tenke nytt om beredskap. La oss se nærmere på hvorfor dette er så viktig, og hva vi kan gjøre for å forbedre situasjonen.

Koronapandemien var en vekker for mange. Mens de fleste av oss strevde med isolasjon og nye rutiner, opplevde mange funksjonshemmede enda større utfordringer.

Hadia Tajik, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
Hadia Tajik er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.(Ole Berg-Rusten/NTB)

Tenk deg at du er avhengig av personlig assistanse, men at assistenten din ikke kan komme på grunn av smittevernregler. Eller at du har en synsnedsettelse og plutselig ikke kan lese viktig informasjon om smittevern fordi den bare finnes i visuelt format.

Disse erfaringene viser tydelig at vi må gjøre mer for å inkludere alle i våre beredskapsplaner. Det handler ikke bare om rettferdighet, men om å redde liv og sikre at alle får den hjelpen de trenger når krisen rammer.

Uten bevisst planlegging, vil noen av oss alltid falle utenfor. Ikke fordi de er svake – men fordi systemet ikke ser dem.

La oss være konkrete: Hva skjer når en døv person ikke får med seg evakueringsmeldinger under en storbrann, fordi alt skjer over høyttaler? Når en person med utviklingshemming plutselig er alene under flom, og ingen vet at hun trenger hjelp?

Hva skjer når strømmen går i flere døgn – og du er avhengig av strøm til respirator, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller hjelpemidler for å komme deg ut av sengen og inn på badet?

Dette er beredskapsspørsmål mange slipper å tenke på, men for noen handler det om å overleve natten. Dette er virkelige scenarioer. Og de viser at uten bevisst planlegging, vil noen av oss alltid falle utenfor. Ikke fordi de er svake – men fordi systemet ikke ser dem.

Beredskap er ikke «one size fits all». I en storby som Oslo kan evakuering av høyhus være en utfordring for rullestolbrukere. Tenk deg at heisen er ute av drift og du må komme deg ned 20 etasjer.

Vi må gjøre mer for å inkludere alle i våre beredskapsplaner. Det handler ikke bare om rettferdighet, men om å redde liv.

I en liten bygd kan utfordringen være helt annerledes – kanskje er det lange avstander til nærmeste sykehus eller hjelpepersonell.

For å møte disse ulike behovene, må vi involvere funksjonshemmede direkte i planleggingen. De vet best hvilke utfordringer de står overfor og kan komme med kreative løsninger vi andre kanskje ikke har tenkt på.

Tenk på det slik: Når vi planlegger sammen med dem som har erfaring med funksjonshindre, lager vi faktisk bedre planer for alle. En rullestolrampe er ikke bare bra for rullestolbrukere, den hjelper også foreldre med barnevogn eller eldre som bruker rullator.

På samme måte kan beredskapsplaner som tar hensyn til folk med funksjonsnedsettelser, gjøre oss alle tryggere.

Når vi nå skal ruste opp totalberedskapen er Arbeiderpartiet opptatt av at vi gjør det skikkelig. Så hva kan vi gjøre? Her er noen konkrete forslag på veien til beredskap for alle:

  • Oppdater beredskapsplanene: Sørg for at funksjonshemmedes behov er tydelig adressert i alle planer.
  • Forbedre kommunikasjon: Utvikle systemer som sikrer at viktig informasjon når alle, uansett funksjonsevne.
  • Tren beredskapspersonell: Lær opp nødetater og andre i hvordan de best kan hjelpe personer med ulike funksjonsnedsettelser.
  • Samarbeid med organisasjoner: Bygg partnerskap med funksjonshemmedes organisasjoner for å få verdifull innsikt og kunnskap.
  • Sikre representasjon: Inkluder funksjonshemmede i alle faser av beredskapsplanlegging og -øvelser.

Når krisen rammer, fortjener vi alle å føle oss trygge og ivaretatt.

Ved å ta disse stegene kan vi skape et samfunn som er bedre forberedt på kriser, uansett hvem vi er eller hvilke utfordringer vi måtte ha. For når krisen rammer, fortjener vi alle å føle oss trygge og ivaretatt.

Husk at god beredskap handler om å være forberedt på det uventede.

Ved å inkludere alle i planleggingen, blir vi bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer – sammen.

Les også debatt: Bevar postbudene – de er viktige for beredskapen

Les også: Norge må fortsatt ha vaksinehjelp fra andre (+)

Les også portrett med Cecilie Hellestveit: – Vi ble evakuert, for de fryktet et blodbad (+)

Les også debatt: Vi kan ikke stole på flaksen neste gang

Powered by Labrador CMS