Den 12. mars 2020 stengte Norge ned. Fem år senere har vi fortsatt pandemien friskt i minne, men er vi egentlig bedre forberedt på neste krise?
På mange måter slapp Norge billig unna i møte med koronapandemien. Vi hadde færre dødsfall og lavere sykelighet enn mange andre land.
Et håndterbart smittetrykk, dugnadsånd og en velfungerende primærhelsetjeneste gjorde at vi kom oss gjennom pandemien, uten at systemene brøt sammen. Men vi var også heldige. Neste gang kan det gå verre – og vi kan ikke basere oss på flaks.
Trygghet for liv og helse er grunnleggende for befolkningen og en del av samfunnskontrakten mellom myndigheter og innbyggere. Beredskap handler ikke bare om militær styrke, det handler også om helsetjenesten vår. Helseberedskap er en del av totalforsvaret.
Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse, og sikre nødvendig behandling og omsorg i kriser og krig. Helsetjenesten er en beredskapsorganisasjon av natur – vi håndterer kriser hver dag, men vi er rigget for fredstid.
Langtidsplanen peker på at Norge har én helsetjeneste med ansvar for medisinsk evakuering, diagnostikk, behandling og rehabilitering – også i krig. Myndighetene erkjenner behovet for å styrke beredskapen, men virkningsfulle tiltak uteblir.
Det største problemet er ikke utstyr, men mangel på kvalifisert personell.
Under pandemien var intensivkapasiteten en av de største flaskehalsene. Norske sykehus hadde begrenset mulighet til å håndtere en stor bølge av alvorlig syke pasienter, og vi måtte basere oss på streng prioritering og midlertidige løsninger.
Det største problemet er ikke utstyr, men mangel på kvalifisert personell. Før pandemien var vi avhengige av importert arbeidskraft for å dekke intensivavdelingene.
Det er ikke en bærekraftig løsning i møte med fremtidige kriser. Koronapandemien skapte ikke et nytt problem, den aktualiserte et eksisterende.
Regjeringen må legge frem en konkret plan for å øke intensivkapasiteten. Dette innebærer ikke bare flere senger, men også målrettede tiltak for å utdanne og beholde intensivsykepleiere og anestesileger.
Det er samarbeidet som settes under press når krisen rammer.
Det er politikernes ansvar å utdanne nok helsepersonell og bygge sykehus med tilstrekkelig kapasitet til å møte befolkningens behov. Dette er ikke bare viktig for neste helsekrise. Det er også en forpliktelse vi har overfor våre allierte, da Norge skal kunne håndtere masseskader som en del av vertslandsstøtten.
God helseberedskap handler om å være forberedt. Det betyr felles øvelser mellom helsetjenesten, Forsvaret og andre nødetater. Vi vet at sektorprinsippet er en utfordring i kriser – det er nettopp samarbeidet som settes under press når krisen rammer.
Derfor må vi trene sammen, på tvers av nivåer og sektorer.
En fungerende helsetjeneste er en forutsetning for samfunnets beredskap. Dersom befolkningen ikke stoler på at de får helsehjelp når de trenger det, kan det få alvorlige konsekvenser for tillit og stabilitet i krisetid.
Pandemien viste hvor sårbare vi er når vi mangler forsyningssikkerhet.
Vi må sørge for at helsetjenesten er robust, utholdende og fleksibel. Det krever gode arbeidsvilkår, en tydelig finansieringsmodell og en langtidsplan for hvordan helsetjenesten skal kunne stå i langvarige beredskapssituasjoner.
Beredskapsøvelser, spesielt med andre etater, bør ha særskilt finansiering og inngå i oppdragsdokumentet fra myndighetene.
Koronapandemien viste hvor sårbare vi er når vi mangler forsyningssikkerhet. Vaksinefordelingen ble en geopolitisk kamp, der land med egen produksjon prioriterte egne innbyggere. Norge, som ikke har egen vaksineproduksjon, var helt avhengig av internasjonale avtaler for å sikre tilgang.
Vi vet ikke hva som venter oss, det eneste vi vet er at krisen kommer.
Vi støtter regjeringens arbeid for å styrke helseberedskapssamarbeidet med EU, i tillegg til å videreutvikle slikt samarbeid i Norden. Internasjonalt samarbeid er viktig for en solid helseberedskap. Vi trenger konkrete tiltak som sikrer forsyningssikkerhet for viktige legemidler og medisinsk utstyr.
Neste store krise kan være en ny pandemi, men det kan også være noe annet – en antibiotikaresistenskrise, en naturkatastrofe eller en sikkerhetspolitisk hendelse.
Vi vet ikke hva som venter oss, det eneste vi vet er at krisen kommer.
Regjeringen må handle nå. Det haster med en konkret plan for økt intensivkapasitet i sykehusene, en forpliktende strategi for sivil-militært samarbeid og en styrket helseberedskap på alle nivåer – både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Vi kan ikke stole på at vi har like mye flaks neste gang.
Les også: Sykepleierne advarer: – Vi er ikke godt nok forberedt på en ny pandemi
Les også kommentar: Covid-pandemien var bare starten (+)
Les også: Espen Nakstad: – Håper det blir lenge til vi får en ny global pandemi (+)
