Russlands angrepskrig mot Ukraina har endret den norske og internasjonale bistanden. Politikere i rike land erkjenner at vi må stille opp for Ukraina i solidaritet. Samtidig gjør de fleste som Norge: Vi lar andre betale regningen. Det kan ikke fortsette.
På årets bistandsbudsjett går det mer penger til Ukraina enn all øremerket støtte til Afrika. Ukraina både fortjener og trenger større bidrag fra Norge, men bidragene bør ikke gå på bekostning av vår støtte til verdens fattigste.
Denne uken lanserte regjeringen Norges nye Afrika-strategi, et kontinent med 1,5 milliarder mennesker der en tredel lever i ekstrem fattigdom, hver femte innbygger lever med sult og stadig flere tvinges inn i en tilstand av kronisk underernæring. Regjeringen vil styrke Norges engasjement i Afrika, men samtidig struper de budsjettene.
Støtte til verdens fattige er også sikkerhetspolitikk. Hvis vi skal sikre en viss stabilitet i verden fremover, og hindre store folkeforflytninger, må vi arbeide for en økonomisk og sosial utvikling i verdens fattige land.
At Ukraina skal få bistand i stort omfang, det støtter vi hundre prosent. Men vi tror det norske folk mener det er rimelig at i en global krise som dette, som også har sikkerhetspolitiske konsekvenser for oss selv, så bør Norge betale mer av regningen selv. Ikke minst når vi samtidig, med en viss bismak, tjener ufattelig godt på konsekvensene av krisen.
Siden starten av krigen har Norges inntekter fra olje og gass skutt i været. Norges superprofitt siden februar 2022 er rundt 2.000 milliarder kroner, et beløp av historiske proporsjoner. Faktisk er dette mer enn den samlede Marshallhjelpen fra USA til Europa etter andre verdenskrig. Om ikke Norge var rikt nok til å bidra fra før av, så er vi det i alle fall nå.
Siden starten av krigen har Norges inntekter fra olje og gass skutt i været. Om ikke Norge var rikt nok til å bidra fra før, så er vi det i alle fall nå.
I fjor ble et bredt politisk flertall enige om at Ukraina-pakken skulle inkludere en egen bevilgning på fem milliarder kroner til land i sør som var særlig rammet av krigens ringvirkninger. Det ble lagt til grunn at denne skulle videreføres dersom krigen fortsatte å medføre ekstraordinære konsekvenser for land i sør i årene fremover.
Det har den gjort, men den ekstra støtten har likevel opphørt.
Selv etter store prisfall på matvarer i år, er internasjonale matpriser fremdeles 25 prosent høyere enn før pandemien, ifølge Verdensbanken.
Også i Norge kjenner mange hvordan dette griper inn i familieøkonomien. Men mens vi får gode lønnsoppgjør for å kompensere, har to år med høyere priser bunnskrapt verdens fattige folk og land sine sparebøsser. Det gjør dem ekstra sårbare nå.
En ny ekstraordinær bevilgning til de rammede i sør vil ikke bare lindre akutt nød og redde liv, men også være et viktig skritt mot en mer rettferdig fordeling av verdens bistand.
Over halvparten av alle lavinntektsland har høy risiko for å havne i – eller er allerede i – en gjeldskrise, ifølge IMF. FN rapporterer samtidig at hundrevis av millioner mennesker trenger hjelp for å overleve.
Før sommeren gikk lederne av 15 norske sivilsamfunnsorganisasjoner ut i VG med oppfordring til politikerne, og statsministeren spesielt, om ikke å glemme krigens ofre utenfor Europa. De har ikke svart.
En ny ekstraordinær bevilgning til de rammede i sør vil ikke bare lindre akutt nød og redde liv, men også være et viktig skritt mot en mer rettferdig fordeling av verdens bistand og humanitære finansiering.
Dagens skjevfordeling av regningen for krigen i Ukraina kan ikke fortsette. Retten til å føle seg trygg og leve et fritt liv kjenner ingen grenser, og skiller ikke mellom nord og sør. Det bør heller ikke norske politikere gjøre. Mer av norsk støtte til Ukraina bør derfor finansieres utenfor bistandsbudsjettet, og ikke av verdens fattigste.
