– Det er en myte at Donald Trump vant presidentvalget i 2016 av økonomiske grunner. Han vant fordi han appellerte direkte til rasistene i USA, sier Ketil Raknes til Dagsavisen.
Teorien er at Trump fikk støtte fra hvite, fattige folk i arbeiderklassen fordi de følte seg sviktet av den økonomiske eliten da de mistet jobben på grunn av globalisering.
Men ifølge Raknes stemmer ikke dette. Han har doktorgrad i medievitenskap, er instituttleder ved Høyskolen Kristiania. Nå har han skrevet boka «Hvit makt»:
– Det republikanske partiet er partiet for hvite, ressurssterke mennesker. Det Trumps velgere har felles, er at de ikke liker muslimer, svarte og innvandrere, sier han.
– De som støtter republikanerne, ønsker ikke at andre grupper enn hvite skal ha innflytelse. Den «friheten» de kjemper for, er hvite amerikaneres frihet til å undertrykke andre, som afroamerikanere og spanskamerikanere. Når de snakker om at statene må være «frie» fra den føderale makta, mener de at hvite mennesker skal være frie til å dominere og diskriminere, slik de alltid har gjort.
Les også: «Heldigvis har ikke Frp avskaffet nynorsk ennå»
Privatfly til statskuppet
Forsøket på statskupp, da Trumps tilhengere stormet kongressen den 6. januar 2021, kaller Raknes «de ressurssterkes motrevolusjon», og et klart forsøk på å ta livet av det amerikanske demokratiet. Heller ikke dét var fattigfolkets opprør mot eliten.
– Over halvparten av dem som ble tiltalt etter angrepet var leger, ingeniører, arkitekter eller advokater. Tre eiendomsmeglere tok privatfly til Kongressen for å bidra til statskuppet! Da tilhører man åpenbart ingen økonomisk underklasse, sier han.
«Hvit makt»
Undertittelen på Ketil Raknes’ nye bok er «USAs rasistiske historie».
– Hovedpoenget med boka er å vise hvordan rasisme kan gi deg stor oppslutning i USA. Hadde du sagt mange av de rasistiske tingene Trump sier i en europeisk kontekst, ville du aldri kunnet komme til makt som politiker. Hva er det som gjør USA så annerledes? Hvordan kunne amerikanerne velge en rasistisk president i 2016, og muligens velge ham igjen i det kommende presidentvalget?
Svarene finner Raknes i USAs historie. «Hvit makt» viser hvordan rasismen er en av de viktigste røde trådene i det amerikanske samfunnet, helt siden nasjonens fødsel i 1776.
– Republikanerne bruker rasisme som et strategisk verktøy for å vinne valg.
USAs paradoks
Da Barack Obama vant valget i 2008, var det ingen – ei heller Ketil Raknes – som forestilte seg at neste president ville bli en fyr som Donald Trump.
– Jeg var naiv og kunnskapsløs. Tenkte at USA var verdens første vellykkede flerkulturelle demokrati. Et ideal-demokrati. I Norge tror vi ofte at vi har veldig stor kunnskap om USA. Men vi må bare ta innover oss at USA er et helt annet sted. Ingen europeiske land har operert med en så stor slavebefolkning i sitt eget land, eller et apartheidsystem.
– USA er bygget på den motsetningen at grunnloven sier rett ut at «alle mennesker er født like», samtidig som at de samme mennene som i 1776 skrev grunnloven – og som siden ble ledere i den nye republikken – praktiserte slaveri. I praksis har amerikanerne aldri vært like.
Fra slaveri til lynsjing
Ett fenomen Raknes gjør rede for i «Hvit makt», er at hver eneste gang andre grupper enn hvite amerikanere har framgang, blir denne møtt med et voldsomt tilbakeslag:
– Den amerikanske borgerkrigen 1861–65 avskaffet i teorien slaveriet. I praksis fulgte en lang periode med streng segregering, fri utøvelse av rasistisk vold, lynsjing og undertrykking i mange tiår etterpå, forklarer han.
Borgerrettighetsbevegelsen på 1950- og 60-tallet la grunnlaget for høyesterettsdommer som i 1964 og 1965 for første gang gjorde USA til et fullverdig demokrati, med reelt like borger- og stemmeretter for alle.
Samtidig mente et flertall av hvite at likestillingen mellom svarte og hvite hadde «gått for langt», og at «vi hvite blir diskriminerte nå».
– Rasesolidariteten har alltid vært sterkere enn klassesolidariteten i USA, sier Raknes.
– All statistikk viser at afroamerikanere kommer dårligst ut på absolutt alt. Boforhold, helse, levealder, risiko for fengsling. Alt. Men mange hvite tenker at større rettferdighet for andre, betyr mindre rettferdighet for dem selv. Så de støtter et politi- og fengselsvesen som bruker makt til å holde svarte nede. De syns det er greit at svarte bor i fattige gettoer med dårlige skoler. At svarte dør yngre. De stemmer til og med imot helsereformer de selv kunne hatt glede av, bare for å hindre svarte i å få bedre helsehjelp. Alt for å holde på posisjonen som «utvalgt» kun fordi man er hvit.
Les også: «En bedrager går løs i Londons gater. Eller gjør han det?» (+)
Rasisme i høyesterett
Og etter Obama, kom altså Trump. Godt hjulpet av at amerikansk høyesterett, som i 2013 sa at statene selv kunne lage sine egne valgregler. I sørstatene benyttet det republikanske partiet anledningen til å lage valglover som gjorde det ekstra komplisert for svarte å stemme.
– Vi forbinder høyesterett med noe progressivt, men med unntak for en kort periode fra 1953 til 1969, er det inntrykket feil. Dagens høyesterett er tilbake i hovedsporet, som er å bremse og hindre minoritetens mulighet til å delta i amerikansk demokrati. Høyesterett anerkjente slaveri, apartheid og rasistiske lover, sier Raknes.
– Den aksepterte til og med lynsjing uten straff, ved å si at dette får statene bestemme over selv – i en tid der sørstatene i praksis var styrt av Ku Klux Klan.
Først i 1965 ble lynsjing ulovlig.
– Grunnen til at det demokratiske partiet nå diskuterer hva som kan gjøres med høyesteretten i USA, er at den i kjennelse etter kjennelse er i utakt med folket. Mindre progressiv. Høyesterett tar parti med big business og hvite menn. Det er ingenting å hente der for undertrykte mennesker.
Les også: Overraskelsen var stor idet høyesterett faktisk sa ifra
Trump vs. Harris
På meningsmålingene akkurat nå, ligger Kamala Harris og Tim Walz an til å vinne presidentvalget i november over Donald Trump og JD Vance. Tross et system som er rigget for at et mindretall skal kunne sabotere flertallet.
– Trump startet sin politiske karriere ved å si at Obama egentlig var afrikaner. Det første han gjorde mot Harris, var å så tvil om hun egentlig er afroamerikaner. Rase ble igjen uttalt tema i valgkampen.
– Slik systemet er rigget, må Harris vinne med flere prosent. For å få til det, må hun engasjere afroamerikanske og spanskamerikanske velgere. Det kan gå. Få ting får fram panikken i republikanerne som demografiske framskrivinger, som viser at hvite velgere utgjør stadig mindre andel av velgermassen totalt, sier Raknes.
Kvinne-handikap?
At Kamala Harris er kvinne, trenger ifølge ham ikke ha negativ betydning.
– Vi har masse data som viser at amerikanske velgere ikke lenger forskjellsbehandler mannlige og kvinnelige kandidater. Samtidig vet vi at svarte kvinner står aller nederst i rasehierarkiet. Også internt i borgerrettighetsbevegelsen har de måttet kjempe om plass. Da Harris’ kandidatur ble kjent, sa mange svarte kvinner at «vi liker henne, men vi unner henne ikke den grusomme behandlingen vi vet hun vil få».
– Om Harris vinner over Trump, er seieren total: En svart kvinne kaster en hvit rasistisk mann. De progressive nordstatene vinner igjen over de gamle rasistiske sørstatene, sier Ketil Raknes.
Har du sett denne? Trump feirer RFK-støtten. Men ekspert tror den kan skade ham (+)
Les også: Republikanere til Trump: – Ton ned «showman», snakk politikk (+)
---
«Hvit makt»
Ketil Raknes (f. 1974) har en mastergrad i statsvitenskap fra Georgetown University i Washington D.C. Han har også doktorgrad, og er nå instituttleder ved Høyskolen Kristiania. Dette er hans tredje sakprosabok.
Boka forteller amerikanske rasistiske historie.
Den er strukturert rundt de historiske personene Frederick Douglass (1818-95), W.E.B. Du Bois (1868-1963), Martin Luther King jr. (1929–68) og Barack Obama (f. 1961).
---
Les også: John Bolton til Dagsavisen: – Folk bør seriøst forstå at Trump vil ut av Nato (+)
Les også: Eks-ambassadør: – Donald Trump er «den gamle mannen» nå (+)
Les også: Harris vraket flere stjerneskudd. Det kan ha gitt dem en fordel (+)
