Jeg er en godt voksen mann, midt i målgruppa for dem som ser for mye TV. Jeg søker jobben som TV-sjef i NRK

Spoilervarsel: Dette er en kommentar der spor av satire og sarkasme kan forekomme.

Jeg vil med dette søke den utlyste stillingen som TV-sjef i NRK. Min fremste kvalifikasjon er at jeg har sett veldig mye på NRK i mange år, og ofte vært misfornøyd. Jeg er en godt voksen mann i min beste alder, midt i målgruppa for dem som ser for mye TV.

NRK har en regel om at ansatte bare kan holde på til fylte 70 år. Jeg nærmer meg denne alderen selv. Med myndighetenes ønske om at landets innbyggere må stå lenger i arbeidslivet er jeg villig til å strekke meg langt for å hjelpe NRK å oppfylle disse intensjonene. For å sikre at også yngre seeres interesser blir ivaretatt håper jeg å knytte til meg mellomledere i aldersgruppen 40 til 60 år. De under 40 er som kjent bare på TikTok og MySpace.

NRK har i de siste ukene vært sterkt omdiskutert etter en rekke tvilsomme redaksjonelle avgjørelser. Sist rundt nedleggelsen av Linda Eides «Språksjov». I et intervju spør en reporter fra Dagsavisen Linda Eide: – Må alt være strømlinjeforma og kjendistungt, og appellere til unge som ikke egentlig gidder å se på TV? Eide gir et godt og utfyllende svar på dette. Mitt svar er enklere: Svaret er NEI.

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

For at ikke NRK skal tape ansikt i denne saken kan ikke «Språksjov» fortsette i sin gamle form. Men Linda Eide hentes tilbake og får et nytt «sjov» i slot’en (jeg har godt kjennskap til fagsjargongen) som Lindmo har hatt før. Anne Lindmo må få slutte med «Lindmo» når hun vil. Jeg kan ikke se for meg andre programledere i akkurat «Lindmo», men derfra til å si at programmer med mennesker som snakker sammen er utdaterte er upassende. Her er det mye å lære av radio. Etter at radioprogrammer med folk som snakker sammen skiftet navn til «podkast» er de mer populære enn på lenge. Talkshow på TV trenger bare et mer fancy nytt navn. Jeg delegerer denne språklige utfordringen til Linda Eide.

Bare i absolutte nødsfall skal programledere intervjue andre programledere. Bruken av andre kjendiser må også rasjoneres. Spesielt den gamle TV-klassikeren «kjendiser som gjør noe annet en de er kjent for». I nyere tider har vi fått et stadig større sjikt av kjendiser som ikke er kjent for annet enn å være kjent, som ikke kan noe som helst, og derfor kan brukes til hva som helst i TV-sammenheng. Bruken av kjendiser som bare er kjent for å være kjent skal spesifikt godkjennes av TV-sjefen i hvert tilfelle. Søknader om dette vil som regel bli avslått.

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Å forlate gode tradisjoner med begrunnelsen «alt har sin tid» er blitt for lett. Selvfølgelig har alt sin tid, men noens tid fortjener å vare lenger enn andres. Jeg er gjort oppmerksom på at NRK i år kuttet ut overføringen av Spellemannprisen. Riktignok har programmet vært omdiskutert i alle årene med NRK. Dette kan imidlertid bli et langt bedre program hvis jeg som TV-sjef tar direkte ansvar for hvem som får disse prisene, og hvem som får opptre innimellom utdelingene.

Jeg er likevel opptatt av fornyelse i TV-ruta. Etter over 60 år med rikskringkasting på TV kan det være nødvendig å si farvel til noen gamle tradisjoner. Her kutter vi bakfra, med det som har vært med aller lengst: Sport, som uansett er blitt for dyrt for en kringkaster som bare får seks milliarder kroner over statsbudsjettet. Behovet kan dekkes ved reprisesendinger i svart/hvitt fra stevner på 60- og 70-tallet, siden de aller fleste har glemt resultatene fra den gangen. Prøveordningen med fargefjernsyn fra 1972 opprettholdes, jeg vil også oppfordre Stortinget om å gjøre ordningen permanent.

De viktigste nyhetssendingene er det vanskelig å gjøre noe med. Det sørgelige verdensbildet er dessverre utenfor TV-sjefens kontroll. MEN: Lokalsendingene for Oslo og omegn må gjeninnføres. Dagens lokal-TV for hovedstaden omfatter hele den ulykksalige konstruksjonen Viken fylke, i noe som heter «Distriktsnyheter Østlandet». Området strekker seg fra Ustaoset ved Hardangervidda til Svinesund ved Sverige. At det blir mest av det siste ble tydelig da «Distriktsnyheter Østlandet» i vinter rapporterte om en brann på Liseberg i Göteborg. For «lokale» seere i Hemsedal er Göteborg 500 (fem hundre) kilometer unna. Når jeg begynner i den nye jobben på Marienlyst vil jeg ha lokal-TV som melder fra om oversvømmelser i rundkjøringen ved Voldsløkka.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Jeg har i mange år vært skeptisk til seermagnetene Melodi Grand Prix og Eurovision, men med disse programmenes økende samfunnsmessige betydning har jeg innsett at de kan ha en framtid likevel. Utfordringen for NRK er å likevel å fortsette å overbevise publikum om at programmene er politisk nøytrale. Det må heller ikke gis inntrykk av MGP er seriøst ment ved å trekke inn programledere fra nyhetsredaksjonen. Ikke engang fra det like store sirkuset som kalles «Debatten».

Jeg gjør også oppmerksom på at jeg trekker denne søknaden om Norge vinner Eurovision. Det vil koste en kvart milliard kroner å produsere neste års finale, og spise opp mesteparten av min forventede lønn. Dessuten gjør jeg oppmerksom på at søknaden bare leveres i denne kommentaren.

Les også: Hurra for helsevesenet!

Les også: 70 er det nye 50

Les også: Yrker er ikke lenger noe å smykke seg med

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen