Ole Ivars fikk den store Hedersprisen, som takk og farvel før de snart gir seg etter 60 år. De hadde sju utmerkelser fra før, inkludert Årets spellemann i 2009. Det er vel ingen igjen som er snobbete nok til ikke å unne dem dette. Spesielt ikke siden de kom med hele showets mest levende, og et av få rørende innslag med sin «Hver gang vi møtes»-versjon av Matomas «Summer Feeling». Før de hadde fått vite om prisen. Denne sekvensen hadde alt som hører med fra dansefester på lokalet, med smil og tårer om hverandre. Et godt stykke fra Spellemannprisen i en bankettsal på hotell.
En halvtime ut i showet begynte jeg å lure på om dette bare skulle være prisutdelinger, med tilhørende takketaler. Takketaler er ikke det norske artister er best på. Inn kom Isah og Hillari som reddende engler i et gospelaktig nummer, og minnet oss om hva som er grunnlaget for Spellemannprisen: Musikken! Gjerne nye samarbeid vi ikke har sett og hørt før. Dessverre hørte vi ikke mye musikk i resten av programmet – fire fattige innslag i løpet av en nesten tre timer lang sending. Vi begynte å skjønne hva det har kostet å produsere programmene vi har vært vant til, og hvor vanskelig dette er uten de største medieaktørene i ryggen.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/YYHAN2CFLJBDRGY66P2MNRZMEY.jpg)
Etter 50 år har Spellemannprisen forlatt allmennkringkasterne, og ble strømmet av avisene i A-media, med Nettavisen som hovedplattform. Hvor fornøyde Spellemannprisen selv er med dette ble kanskje formulert av programlederen Tuva Syvertsen da showet startet torsdag: Det er synd at dette ikke lenger sendes på NRK. For folkefinansierte NRK blir denne feiringen av norsk musikk for tam. Underholdningssjef Charlo Halvorsen forklarte dette i VG med at spellemannshowene er blitt «liturgiske og repetitive». Hva han mener med dette er jeg ikke sikker på. Spellemann er jo ganske riktig den ene prisen etter den andre, men i Bakemesterskapet blir det også mange kaker underveis.
Som om det ikke var utfordrende nok å etablere merkevaren på andre arenaer fikk Nye Spellemannprisen et par andre kjedelige nedturer. Susanne Sundfør, som mange synes lagde det beste albumet i fjor, meldte seg ikke på. Artistene og plateselskapene deres bestemmer selv om de vil være med, og arrangørene kan ikke ta harpenes skjebne i egne hender.
I tillegg til dette tar mange artister aktivt avstand fra den nye hovedsponsoren til Spellemannprisen, PepsiCo, med sine forretningsforbindelser med israelske selskaper. Oppropet fra de nominerte gruppene Jouska og Hudkreft samlet stor støtte, fra over halvparten av de nominerte. Riktignok en forsiktig markering siden ingen trakk seg i protest. Jouska (som også produserer for Beharie) vant elektronikaklassen, og brukte anledningen til en engasjert tale for et fritt Palestina. Gruppa Kristi Brud høynet med å brette ut et stort palestinsk flagg etter å ha fått rockeprisen. Tidligere har Spotify vært sponsor for Spellemann i mange år. Det er mye rart vi kunne sagt om dem også. Bransjen har nok av utfordringer.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/EO44TKGLTZFAJHBYFLJEYGLTU4.jpg)
Vinnerne kom og kom, i det jeg fortsatt mener er altfor mange sjangere, som ofte går litt over i hverandre. Noen av dem vi har skrevet mye om før her i avisa fikk sine første priser, som Amanda Delara og 9 Grader Nord, som trakk fram forholdene i henholdsvis Iran og Sri Lanka i sine taler. Fay Wildhagen fikk en svært fortjent produsentpris for arbeidet med hyllestalbumet til Anne Grete Preus, «Møtested». Duoen Sweetheart tok hjem sin andre countrypris på to forsøk. Ingrid Olava mottok sin første statuett på 14 år. Og så videre. Det er heller ikke så mye å si på utnevnelsen av Undergrunn som selveste Årets spellemann, selv om de måtte se seg slått av Arif i klassen for hip hop. Med to nye priser til Cezinando er han oppe i sju totalt, og begynner å hevde seg i den store sammenhengen historisk sett.
Emma Steinbakkens versjon av «Floden» ble Årets låt. Steinbakken fikk også prisen for Årets gjennombrudd. To år etter at hun var nominert til årets låt for «Jeg glemmer deg aldri», som også var en av de mest spilte låtene i 2021. At Spellemannprisen ikke anerkjente dette som et gjennombrudd får vi bare ta til etterretning.
Dagsavisen kåret de ti beste albumene i det store populærsegmentet i fjor, men bare en av disse nådde fram til en Spellemannpris: Vår 10. plass, de allerede nevnte Kristi Brud. Harald Lassen kom i alle fall videre fra vår kåring av de beste jazzplatene, og vant jazzklassen. Hvor ble de ellers av i dette mylderet, Michelle Ullestad, Team Me, Kvelertak og, igjen, Beharie? Skal vi rase mot dette, skandalisere hele opplegget, forlange at noen må gå? Som det har vært skrevet før i disse årlige kommentarene: Spellemannprisen blir ikke perfekt før jeg velger ut vinnerne selv. Og showet kommer tilbake med grisedyre produksjoner på ordentlig TV.
---
OG VINNERNE ER:
Hedersprisen: Ole Ivars
Country: Sweetheart – «I Will Love You When The Morning Comes»
Tradisjonsmusikk: Sidiki Camara – «Return to the Traditions»
Elektronika: Jouska – «Suddenly My Mind Is Blank»
Årets internasjonale suksess: Erik Smaaland
Hiphop: Arif – «Å Drukne En Fisk»
Klassisk: Sir Mark Elder / Bergen Filharmoniske Orkester / Roderick Williams / Claudia Huckle / Gemma Summerfield / Bror Magnus Tødenes / Bergen Philharmonic Choir / Edvard Grieg Kor / Collegium Musicum Choir – «Frederick Delius: A Mass of Life»
Gullharpen: Helge Westbye, grunnlegger av plateselskapet Grappa, for et livsverk for norsk musikk
Jazz: Harald Lassen – «Balans»
Pop: Cezinando – «Sprengkulde»
Barnemusikk: SaraLy og Unge Oslo – «Stjerner og Fyrverkeri»
Blues: Marius Lien – «The Woodland Songbook Part 1»
Viser og visepop: Ingrid Olava – «Blomster og Post»
Årets låtskriver: Hilde Skaar – «Mad Woman»
TONOs komponistpris: Anne Hytta – «Brigde»
Årets produsent: Fay Wildhagen – «Møtested – en hyllest til Anne Grete Preus»
Alternativ Pop/Rock: Oda Felicia – «First Act (The Huntington Chorea Project)»
Åpen klasse: 9 Grader Nord – «Yalpanam»
Årets utgivelse: Delara – «Shahrazad»
Samtid: Sara Övinge / Edward Gardner / Det Norske Kammerorkester – «Glass & Bjerkestrand: Patientia»
Festmusikk: Carina Dahl: 2023
Rock: Kristi Brud – «Alt er nytt»
Årets Tekstforfatter; Kristoffer Cezinando Karlsen – «Sprengkulde»
Årets Gjennombrudd: Emma Steinbakken
Metal: Ruïm – «Black Royal Spiritism – 1 – O Sino da Igreja»
RnB/Soul: Isah – «Instrument»
Årets Låt: Emma Steinbakken – «Floden»
Årets musikkvideo: Lars Vaular – «Impro på Økern»
Årets Spellemann: Undergrunn
(NTB)
---