Debatt

Alle må ta ansvar for de eldre

Byrden kan ikke skyves over på pårørende som ofte ikke kjenner sine rettigheter.

En kvinnelig pasient ligger i sengen. En mann holder henne i armen. Illustrasjonsbilde.Heiko Junge / NTBNB Modellklarert.
For å kreve sin rett er man nødt til å kjenne sin rett. Dette gjelder også dagens pårørende, skriver Shanzeh Humair.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er som vi sier i Arbeiderpartiet: «Gjør din plikt, krev din rett». Men for å kreve sin rett, er man nødt til å kjenne sin rett. Dette gjelder også dagens pårørende, særlig med tanke på eldreomsorg. Hvorvidt pårørende skal ansvarliggjøres for nokså manglende kontakt med sine eldre, er en evig debatt.

Svaret mitt er at for å ha engasjerte pårørende må vi opplyse dem om sine rettigheter og eventuelt forbedre de rettighetene.

Shanzeh Humair er hjemmesykepleier og opprørt over at folk ikke besøker sine gamle slektninger.
Shanzeh Humair er hjemmesykepleier og medlem av Grünerløkka Arbeiderparti.

Anne Lindboe skrev nylig (Dagsavisen 2. mai) at enkelte verdsetter den politiske ideologien sin over mennesker og deres behov, og at det aldri bør aksepteres.

Jeg ser for meg en sosialdemokratisk løsning her, som kan gjøre det lettere å ta vare på seg og sine. Som gjør alderdommen trygg og verdifull, som gjør pårørende til en ressurs – i tillegg til det offentlige tilbudet, og ikke som en erstatning.

Jeg mener at dagens ordning med omsorgslønn er ganske utdatert. Den er svært sårbar for kommunen som betaler, og man får ingen erstatning om det plutselig blir en stopp. Man får heller ikke pensjonspoeng – for det som kalles lønn er egentlig en godtgjørelse for din innsats. Og man får ingen erstatning for timelønn mistet på jobb eller sykepenger. Jeg mener ekstra omsorgsoppgaver ikke bør gå ut over karrierelivet.

Pårørendepolitikk har vært stort sett urørt. Det er ganske uheldig når vi vet at eldrebølgen har truffet, og at det snart kommer en bølge til.

Så er det et tilbud som heter «Pleiepenger i livets sluttfase», som ganske få vet om. Antallet innbyggere som dør alene, enten hjemme eller i omsorgsbolig, øker. Det er ingen som fortjener å dø alene, eller enda verre; å dø av ensomhet eller leve med den.

Pårørendepolitikk har vært stort sett urørt den siste tida, særlig med tanke på eldreomsorgen. Det er ganske uheldig når vi vet at eldrebølgen har truffet, og at det snart kommer en bølge til.

Da hjelper det med Oslostandard for pårørendesamarbeid, og pårørendeveiledere som lett kan kommunisere med pårørende, samt støtte og avlaste dem.

Det hjelper med pårørendeutvalg, nettsider for målgruppen, støttegrupper for pårørende i sosiale medier – og ikke minst undersøkelser blant pårørende. Det hjelper også når lokale politikere er lett tilgjengelige for de som sliter. Man kan kanskje sørge for et bedre samarbeid mellom pårørendeutvalg og tilsynsutvalget.

Jeg er aldri uenig med Lindboe i at må vi prioritere trygg og verdig eldreomsorg, men jeg mener i tillegg at alle bør ta ansvar når det gjelder de aller mest sårbare blant oss.

Vi skal tilrettelegge slik at de sårbare trives, og ikke kreve omvendt. Sammen skal vi sikre at alle har det bra, også våre eldre!

Powered by Labrador CMS