Vi er to døtre med mødre som trakk vinnerloddet ved å få sykehjemsplass i Oslo, på henholdsvis Cathinka Guldberg-senteret og Årvoll omsorgssenter/Lillo sykehjem, da de trengte det.
Begge mødrene våre var fortvilet over å måtte flytte hjemmefra.
Mye savn og uro preget dem den første tiden, men gradvis ble de tryggere i hverdagen.
Personalet møtte dem som de to selvstendige voksne kvinnene de var – med varme, respekt og tålmodighet.
Den ene moren fikk vandre om nettene hvis hun ikke fikk sove, og ble tatt godt imot av nattevakten.
De spiste boller sammen på vaktrommet når det ellers var stille fra de andre rommene.
[ Ordførerkandidat Anne Lindboe (H): Jeg vil at mormor skal smile igjen ]
Hun fikk sitte sammen med personalet når det var møter, fordi hun elsket å være sammen med dem. Det var alltid åpen dør på kontoret til avdelingssykepleier, og ikke sjelden «kos» med melkehjerter og marshmallows.
Hun sa: «Du trenger ikke komme så ofte å besøke meg, jeg har det så godt her. De er så snille, maten er kjempegod, og de er såååå renslige her.»
Den andre moren ble ofte servert en god kopp kaffe når hun våknet – det var den beste starten på dagen hun kunne få.
Om hun ville spise måltidene på rommet eller med de andre beboerne, fikk hun velge selv. Hvis hun ikke hadde lyst på det som sto på menyen, laget de noe hun heller ville ha.
Pleiernes genuine engasjement og omsorg for beboerne viste de nok en gang ved å komme i begge våre mødres bisettelser.
Hadde hun en dårlig dag, hendte det at en av pleierne tok henne og sangboken med seg ut i hagen. En sangstund med kjente melodier snudde fortvilelse til glede.
Hun ble sett og tatt godt vare på.
På alle stedene er det et rikt aktivitetstilbud med blant annet besøkshunder, sangstunder, andakter og turer for de som orket og hadde lyst. De har i tillegg frisør og fotterapeut, og på Cathinka Guldberg-senteret er det tannlegetjeneste i samarbeid med Tannlegehøyskolen.
Som pårørende ble vi godt informert, spurt til råds og lyttet til på en vennlig og imøtekommende måte.
[ «Det er ikke mye å savne med å være pårørende, men jeg kommer til å savne hjemmesykepleien» ]
Omsorgen, pleien og varmen våre mødre ble til del, gikk langt utover det man kan forvente og forlange av et personale på et sykehjem. Det er vi dem evig takknemlig for.
Pleiernes genuine engasjement og omsorg for beboerne viste de nok en gang ved å komme i begge våre mødres bisettelser. En rørende gest som betød mye for oss.
Tusen hjertelig takk til Cathinka Guldberg-senteret, Årvoll omsorgssenter og Lillo sykehjem for alt dere gjorde for våre mødre – og som dere fortsetter å gjøre hver dag for alle beboere.