Livet mitt er for kort til å ha dårlig samvittighet!

Dette innlegget ble først publisert på LinkedIn og gjengis med tillatelse fra Austrheim.

«Livet mitt er for kort til å ha dårlig samvittighet.» Det er en setning jeg har sagt til meg selv mange ganger. Sagt høyt og inni meg, mest for å unngå stress, både på jobb og familien. Denne setningen funker for meg. Jeg går i handlingsmodus.

Setningen har ført til at jeg har sagt opp noen jobber, og valgt noen andre hvor jeg kan ha større fleksibilitet, den har ført til at jeg startet for meg selv for snart 10 år siden, faktisk min andre start-up.

Setningen har også ført til at jeg tok lederroller, også topplederroller, med tre barn. Den har også ført til at jeg veier noen kilo for mye.

Livet er for kort til dårlig samvittighet!

Du kan velge å stoppe å lese her. For deg som orker å lese litt mer: Dette innlegget handler om noe mer.

På morgenkvisten i dag leste jeg et innlegg fra Peter J. Pran hvor han delte fra VG. Overskriften var «Au pair-ordningen legges ned: − Vestkantslaveriet avvikles». Det og nyhetene i går, om avviklingen av Au pair-ordningen, fikk meg til å reagere.

Au pair ga mer overskudd for oss alle, jeg fikk tid til familien og jobb. Jeg slapp å jobbe deltid.

Jeg hadde ikke takket ja til flere av jobbene mine dersom jeg ikke hadde au pair.

Livet er for kort til å ha dårlig samvittighet.

Vi har 37 prosent kvinnelige ledere i dag, altfor få! Hvorfor avskaffe et av verktøyene som foreldre, og kvinner i særdeleshet, kan ha for å unngå dårlig samvittighet alle steder?

[ Vi mangler kvinnelige toppledere i Norge. Mistet vi dem på veien til topps fordi de ville noe mer? ]

Tenk så gøy å bo gratis et helt år, 20 minutter utenfor Oslo. Tilgang til internett, plass til å ha venner på besøk, alle måltider betalt, trygge voksne som er der for deg og som inkluderer deg i alt det morsomme vi som familie gjør. Lønn er lommepenger som strekker til mye gøy og sparing til studier. Du må bidra med lett husarbeid og barnepass, maksimalt fem timer per dag. Mye tid igjen til annen moro. Tenk for et spennende år det kan være. Det har i hvert fall vært et godt år for de fire au pairene vi har hatt. To norske, en dansk og en fra Estland.

Hvor kom begrepet «vestkantslaveri» opp, Peggy Hessen Følsvik?

Tenk for et spennende år det kan være. Det har i hvertfall vært et godt år for de fire au pairene vi har hatt.

Vi som foreldre, på østkanten, fikk hjelp til å unngå stresset med uventet kø i trafikken eller forsinket tog. Lokaltoget mellom Ski og Oslo like uforutsigbart som det har vært de siste 30 årene! Au pair gjorde at vi slapp den dårlige samvittigheten med å hente sist i barnehagen. Mindre stress, og barn som ikke var så slitne. De kunne ha kortere dager, de kunne være hjemme om de var litt pjuske.

[ NRK-sjefen: – Jeg anbefaler ikke at man venter med barn til man er 42 år (+) ]

Au pair ga mer overskudd for oss alle, jeg fikk tid til familien og jobb. Jeg slapp å jobbe deltid. Jeg liker å jobbe, liker å utvikle meg og i IT-bransjen hvor jeg jobbet, skjedde mye – i rekordfart.

Livet er for kort til dårlig samvittighet, du må kunne prioritere familie og ta spennende jobber! Vi trenger ledere som tar veloverveide og fornuftige beslutninger, som ser helhet. Ledere som ikke polariserer eller generaliserer. Fremtidens ledere ser og skaper muligheter Peggy, de begrenser ikke.

Er jeg på bærtur? Alene om å tenke slike tanker? Går det ikke lenger an å ha au pair slik vi hadde det? Kan ikke au pair være win-win?

[ Synnøve Vereide Trampe: Politikere og mødre vil kutte i fedrekvota. Er likestilling viktigst når det gagner kvinnen? ]

[ Lars West Johnsen: Nå blir det dyrt å være alenemor med hushjelp i villa på vestkanten ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen