– Men har vi snakket nok om oppdraget? Er du sikker?
– Helt ærlig, så har vi snakket så mye om det at jeg fikk litt hetta en stund. Du er veldig opptatt av det?
– Ja, jeg brenner virkelig for NRKs oppdrag, hva vi skal være for folk.
– Men jeg synes du har snakket mye om det, altså.
Vi har tatt på oss utejakkene og den noe spontane evalueringen av portrettintervjuet foregår i den store foajeen hos NRK Stor-Oslo.
Vibeke Fürst Haugen er i sluttfasen av en maraton, og lengter etter påskeferien. Dagen har gått med til å besøke distriktskontoret som ligger mellom Sagene og Torshov i Oslo. Setningene blir stadig avbrutt av et smil og «hadetbra» hver gang noen går forbi oss.
– Men hvis vi har litt mer tid, så skulle jeg gjerne tatt noen flere tette portretter, forsøker fotografen seg med.
– Hvis det er greit, så tror jeg aller helst at jeg vil slippe, sier Haugen. Det blir litt stille, men Haugen er tydelig.
Det blir ikke flere bilder. Utafor laver snøen ned, og Haugen, som tross alt elsker å være ute, har vært sporty og tatt bilder midt i snøkaoset. Nå skal hun hjem til barna og lage middag.
[ Sophie Elise: – Da er det vel provoserende at jeg lever (+) ]
Mediestormen
Vibeke Fürst Haugen overtok som NRK-sjef våren 2022, etter å ha vært leder i NRK i en årrekke, sist som direktør for Marienlyst-divisjonen med om lag 700 ansatte under seg. Hun er blitt beskrevet som en som liker å påta seg tunge, og tilsynelatende umulige oppgaver, og har etter sigende høy stjerne internt i NRK etter å ha vært ansatt der siden 1994.
Vi har gjennomført portrettintervjuet på rekordtid, for tid er ikke noe NRK-sjefen har veldig mye av. Nå er hun i sluttfasen av en besøksrunde hos alle NRKs distriktskontorer.
– Det er utrolig hyggelig å reise rundt og hilse på folk. Folk er så dedikerte. Jeg har jo ikke jobbet utenfor Marienlyst før, så det har vært veldig fint å bli kjent med folk ved distriktskontorene.
[ Mesternes mester-Kristin: – Jeg har alltid kjent på det presset ]
– Litt som å utvide familien, på en måte?
– Ja, akkurat sånn.
Egentlig skulle dette møtet ha funnet sted for et par uker siden, men da sto Haugen oppi en mediestorm av dimensjoner som har overrasket henne, etter det famøse instagram-bildet til Sophie Elise, med posen med det hvite innholdet, hadde satt fyr på sinnet til dem som mener influenseren har fint lite å gjøre i NRK.
Stormen har lagt seg litt nå. Sophie Elise har forlatt NRK, hun har snakket ut i sin nye podkast, og vi har fått innvilget halvannen time med NRK-sjefen, som møter oss med et stort smil i døra sammen med stabssjef Hege Duckert.
Det var ikke så mye å tape. Det verste som kunne skje var at de sa nei, bare.
Et møterom er holdt av til oss, og Duckert byr oss på snitter fra forrige møte, før hun lufter ut lukta av roastbiff og reker og lar oss være alene med topplederen mange har ment mye om det siste året.
– Jeg måtte mase en stund for å få dette intervjuet, men jeg tenkte at det kanskje var litt i din ånd, og at du kanskje ville like meg litt for det, spøker jeg, mens Haugen ser litt spørrende på meg.
– Ja, det var vel sånn du kom deg inn i NRK?
Hun smiler.
– Ja.
Vibeke Fürst Haugen hadde nettopp kommet hjem fra flere år i Frankrike, og hadde fått høre at en sivilarbeider ikke hadde møtt opp på jobb i resepsjonen hos NRK. Så hun ringte dem.
– Jeg ringte og sa at jeg visste at de manglet noen. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne komme, men at jeg måtte slutte med en gang sivilarbeideren kom tilbake igjen. Men så ble jeg her da, sier hun og smiler.
– Det er jo ganske tøft gjort, som ung og ukjent i NRK?
Hun trekker litt på skuldrene.
– Jeg visste jo at de var i beit. Og det var ikke så mye å tape. Det verste som kunne skje var at de sa nei, bare.
Når det er krig, menneskerettighetsbrudd og jordskjelv, så ble jeg overrasket over at det var det Sophie Elise som ble toppen i nyhetsbildet.
Det kan være mye å si om livet til Vibeke Fürst Haugen, om studieårene hun hadde i Frankrike der hun endte opp på fransk TV, var med på å arrangere en Odd Nerdrum-utstilling, om den tiden da hun bodde i New York, kanskje. Om tøffe saker hun har håndtert i NRK, eller at hun vant prisen som Årets kvinnelige medieleder i 2015.
Men vi kan like gjerne gå rett på sak, og snakke om det som mange har vært opptatt av den siste tiden. Haugen, som er så glad i å snakke om NRKs oppdrag og NRK-plakaten, har virkelig måttet sortere i debatten som har dreid seg mye om kjernen av hva NRK skal være og ikke.
– Det ble ganske dramatisk en stund?
– Ja. Selve saken er ikke veldig dramatisk. Men den fikk noen voldsomme dimensjoner, som overrasket meg. Når det er krig, menneskerettighetsbrudd og jordskjelv, så ble jeg overrasket over at det var det Sophie Elise som ble toppen i nyhetsbildet i så lang tid. Det var et voldsomt engasjement. Og tonen i debatten har vært veldig krass. Det har også overrasket meg.
[ Omdømmeekspert: – Sophie Elise har «outsmarta» NRK ]
– Fra kommentatorer, tenker du?
– Jeg tenker på det som har kommet av reaksjoner mot de involverte. Det er første gangen jeg selv har fått hat inn i min innboks. Jeg er et voksent menneske, som representerer en organisasjon. Men jeg tenker på unge mennesker som deltar i samfunnsdebatten og som får dette rettet mot seg. Jeg håper at vi i NRK kan bidra til at vi får en annen tone i samfunnsdebatten.
– Hvilke mekanismer tror du ligger bak når dette skjer?
– Jeg snakket akkurat med en redaksjon her som jobber med å lage et program om nettopp hat. Og vi ser at det skjer mye uønsket når man ikke må se hverandre i øynene når man ytrer seg. Det er ikke spesifikt for debatten om Sophie Elise, men det er tydelig at når noen blir voldsomt engasjert, så tillater de seg å ytre seg på en ekstrem måte.
– Du har også sagt, blant annet i Kringkastingsrådet, at det er en kjønnsdimensjon i dette, når det gjelder Sophie Elise. Hva mener du med det?
– Podkasten til Sophie Elise og Fetisha var oppe i Kringkastingsrådet allerede i november. Da hadde det kommet 42 klager. Jeg har måttet se på dette og sortere hva kritikken har handlet om, sier Haugen, før hun nærmest avbryter seg selv:
– Og da må jeg forte meg å si nå, at det er mye av kritikken vi har fått som jeg forstår. Vi kom skjevt ut da vi annonserte podkasten på en måte som ga inntrykk av at «dette er vårt tilbud til unge mennesker» eller til unge kvinner. Dette trenger unge kvinner, kunne man få inntrykk av at vi mente. Og det er jo ikke hele bildet. Det kan være at denne debatten om henne som et forbilde kommer derfra. Det er jo ikke sånn at vi krever av våre mannlige podkastprofiler som lager subjektive podkaster, at de skal være forbilder. Jeg har heller ikke hørt den samme kritikken mot våre mannlige profiler. Og det skal vi være oppmerksomme på.
– Hva er det som har irritert deg mest i denne saken?
– Vi kom skjevt ut og kommuniserte ikke intensjonene med podkasten godt nok. Vi burde vært tydeligere. Når vi skal teste ut nye ting, pushe grenser og prøve noe helt nytt, så må vi være gode til å tenke gjennom alt som kan skje, og hvordan vi skal håndtere det.
– Men nå spør jeg om hva som har irritert deg. Har du kjent på noen gang i denne prosessen at du har blitt litt forbanna?
– Ja, jeg synes det har vært en kjempekrevende runde å stå i. Og jeg synes tonen i debatten har vært svært hard. Dimensjoneringen har også vært overraskende.
[ Espen Lervaag drakk hver dag, 12-13 timer i døgnet (+) ]
– Fra andre aviser?
– Ja, men også i eget hus. Nyhetsavdelingen har stått fritt til å dekke denne saken, og de har gjort det.
– Hvordan er det å stå i det? Du er jo ansvarlig redaktør.
– Nyhetsdivisjonen skal jo dekke virksomheten. Og NRKs håndtering. Men det er jo spesielt, eller jeg skal ikke si det er spesielt. Det er en del av oppdraget, som omfatter 50 punkter i vedtekter og NRK-plakat. Vi skal gjøre alt. Da må vi også regne med at det blir ettergått av både interne og eksterne.
Jeg tror ikke det er så mange som hadde kost seg i en sånn situasjon.
---
Fem favoritter
Bok: Solvej Balles «Om utregning av romfang»
Sted: Ute. Helst fjell eller hav
Mat: Skrei
Musikk: Mye forskjellig, mest norsk. Gleder meg til Ingrid Olavas neste album
Film: Nattrikken, gøy at den ble Oscar-nominert
---
Etterfølgeren
– Vi må snakke litt om hvordan det var da du tok over som NRK-sjef. Forgjengeren din, Thor Gjermund Eriksen, etterlot seg et NRK som ble målt til å ha høyere tillit blant befolkningen enn noen gang, og kommentatorer og synsere snakket om fallhøyden etter han. At han tok ethvert rom med storm. Mens du er blitt beskrevet som Norges minst PR-kåte toppleder. Og så fikk du Sophie Elise-saken i løpet av det første året, der tilliten til NRK ble spådd til å stupe. Hvordan har dette året vært for deg?
– Du tenker kanskje også på at vi fikk et budsjettkutt i høst?
– Nei, egentlig mer på dette med tilliten til NRK.
– Det kommer sånne saker for NRK innimellom. Det har jeg vært klar over, og jeg har håndtert vanskelige saker tidligere. Vanligvis håndterer vi dem uten at det blir stor oppmerksomhet. Det er sikkert noe vi kunne gjort annerledes, men jeg vil insistere på at vi skal fortsette å prøve nye ting. Og da kan man gjøre feil. Det har vi gjort her. Men vi må ikke bli redde for å fortsette å eksperimentere. Men forklar meg litt mer hva du mener med spørsmålet ditt?
[ AAP-sjefen: – De fleste tror faktisk at systemet vårt fungerer ]
– Som leder og toppleder så er man jo også et menneske med følelser, som kan være både rasjonelle og irrasjonelle. Det ble tegnet et bilde av at du nærmest skulle hoppe etter Wirkola, og så fikk du denne vanskelige saken som berører tilliten til NRK. Hvordan har det vært for deg personlig?
– Jeg har vært forberedt på at det kommer slike saker. Det er vanskelig for meg å si hvordan Thor Gjermund hadde løst denne saken, men jeg har hatt mange hensyn å ta her.
– Hvordan jobber du med deg selv for å stålsette deg for sånne saker? Det var mange som mente en del om hvordan du framsto på NRK Debatten.
– Det er mange måter å forberede seg på. Det viktige for meg var å snakke gjennom budskapet jeg skulle forsøke å få fram. Så vet man jo ikke hva som kommer i slike sendinger, selv om man får en brief på forhånd. Men jeg synes det var fine motdebattanter. Spesielt de unge som var der. Også forsøkte jeg å sortere hva sakskomplekset egentlig handlet om.
– Det er mange som sa at jeg så litt ukomfortabel ut, og det er helt riktig. Jeg tror ikke det er så mange som hadde kost seg i en sånn situasjon.
– Var du nervøs?
– Ja. Dette var ikke en god sak for NRK. Men sånn var det, og da er det bare å brette opp ermene og stå i det.
– Klarer du å skru av sånt når du drar hjem etter jobb?
– Nei, denne saken har nok vært med meg hjem også. Saken har opptatt så mange, at det ville vært rart om den ikke opptok folk rundt meg også.
[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]
Hjem og jobb
– For meg så virker det som om du har veldig kontroll på ting. Du har vært leder lenge. Har du en distanse mellom deg selv som sjef og den du er hjemme?
– Det er jo en jobb jeg har. Dette er en rolle. Og det må det være, for hvis jeg tar med meg alt hjem fra jobben, blir det ikke særlig hyggelig å være med meg i huset. Jeg har jo barn og en mann og en hund. Det handler om å være på plass der man er. Jeg forsøker å være på plass.
Om det er litt rotete hjemme, er det helt greit å la være å se på det.
– Har du alltid vært sånn, eller er det noe du har øvd deg på?
– Jeg har trent mye på det. Å finne en slags ro. Når ting blir veldig vanskelig, så må jeg sette meg ned og fokusere litt innover.
Haugen begynner å smile litt igjen. Vi legger fra oss Sophie Elise og samtalen beveger seg mot barna på 11 og 12 år. Og hunden, en blandingsrase, cockapoo, som ikke har fått krøllene den skulle få, og som derfor røyter mer enn normalt.
– Det er ikke så farlig når man bare ikke ser det, ler Haugen. Selv om hun elsker hverdagslogistikk som går opp, barn som rekker skolen og voksne som rekker jobben uten at det blir gråt og kaos, så er det tidvis kaotisk hjemme, sier hun.
– Jeg er ikke en mor med full kontroll. Om det er litt rotete hjemme, er det helt greit å la være å se på det.
Hun fikk barn relativt sent i livet.
– Jeg var 42 og 43 år da barna mine ble født. Det var ikke sånn at jeg planla at det skulle bli så seint. Fordelen når man får barn så seint, er at man ikke savner festing og sånt. Det er man ferdig med. Men jeg anbefaler ikke at man venter med barn til man er 42 år. For det første er det ikke sikkert man kan få barn så seint. Dessuten kjente jeg i perioder med mye nattevåk at det er en grunn til at kroppen kanskje bør være yngre når man har småbarn, sier hun og ler.
Før hun ble tobarnsmor, tenkte Vibeke Fürst Haugen at hun var skikkelig flink med barn. Hun hadde en rekke fadderbarn og hadde jobbet mye med barn i NRK Super.
– Jeg fant fort ut at jeg ikke var den eksperten jeg trodde. Jeg er ikke en mor med full oversikt, men jeg er fornøyd når vi får hverdagen til å gå rundt.
– Så du er fornøyd når klokka er ni på kvelden, og alt har gått bra?
– Ja. Det er herlig.
– Blir du ikke sliten?
– Jo. Men jeg passer på å få gode pauser.
– Hva gjør du da?
– Nå er det jo snart påskeferie, og da skal jeg på fjellet. Jeg elsker å være ute i vind og vær. Faren min gjorde også det. Han var veldig opptatt av langrenn, tok oss med på skirenn, og den gleden av å være ute har jeg nok tatt med meg. Når jeg snakker om foreldrene mine så høres det ofte ut som om jeg kommer fra et skilsmissehjem, men det gjør jeg ikke. De var bare veldig forskjellige. Mor var opptatt av teater og jazzklubber.
[ Ulrikke Brandstorp: – Det føltes ut som å bli kastet til ulvene ]
Fransk TV
Så i oppveksten vekslet Vibeke Fürst Haugen mellom å være med mor på teater og far i skiløypa.
– En dualisme som kler NRK-oppdraget godt?
– Ja. Begge deler er like viktig, ler Haugen.
Jeg tror jeg så for meg at jeg skulle være i dette fyret og være alene med havet.
Kanskje var det oppveksten med et bein i kulturen og et bein skiløypa som gjorde at hun på et tidspunkt i sine yngre år kommenterte OL på Lillehammer på fransk TV?
– De søkte etter folk i en annonse, mener jeg å huske. Jeg dro til Frankrike med noen venninner for å lære språket, men så ble jeg der i flere år og jobbet og studerte. Da de søkte etter nordmenn som kunne kommentere, dro jeg på audition og fikk jobben.
Hun husker særlig åpningsseremonien.
– Vi fikk faks fra den olympiske komiteen om alt som skulle skje. Jeg husker jeg satt der sammen med den profesjonelle sportskommentatoren og ble helt bergtatt av seremonien. Utover i OL fikk jeg fakser hver dag fra faren min som fortalte meg hva som skulle skje og hva som kunne være fint å si. Det var så gøy.
Da hun kom hjem fra Frankrike etter noen år, så var det noe med fransk kultur hun først ville drive med, før ønsket om jobb i NRK Kultur overtok. Men hun så aldri for seg at hun skulle ende opp som toppleder i NRK.
Da hun var liten, ville Haugen faktisk bli fyrvokter.
– Jeg er en slags blanding av introvert og ekstrovert. Jeg elsker å ha folk rundt meg, jobbe i team og få nye inntrykk. Samtidig må jeg ha pauser for meg selv. Jeg tror jeg så for meg at jeg skulle være i dette fyret og være alene med havet, ler hun.
Da fyrvokter-drømmen tok slutt, var det bibliotekar hun så for seg.
– Jeg så for meg å utdanne meg til bibliotekar og ha et antikvariat.
Oppmerksomhet
Men det ble ikke sånn. Siden hun kom inn i NRK har hun, med unntak av noen små permisjoner, blitt der.
– Det er først og fremst på grunn av det lagarbeidet NRK er. Det er jeg veldig glad i. Og oppdraget til NRK. Det er ikke noe annet som virker like meningsfullt og gøy for meg.
Folk får tenke og mene hva de vil. Jeg tror egentlig ikke dette handler så mye om meg.
– Når man er leder og påtar seg tunge oppgaver, kan kanskje litt av motivasjonen være å bli sett og å være synlig. Er det ikke sånn for deg i det hele tatt?
– For meg har ikke det vært motivasjonen, nei. Jeg synes vi har et veldig meningsfylt oppdrag, og at det er en viktig jobb å levere på det. Oppmerksomheten motiverer meg ikke, men jeg vet at det er en del av jobben. Det må jeg bare forholde meg til.
– Da du tok over jobben, skrev spaltist i Nettavisen, Elin Ørjasæter, at du burde få medietrening av NRK Debatten-programleder, Fredrik Solvang. Og flere lurte på om det var et problem at du har vært så lite synlig. Synes du det er irriterende?
– Folk får tenke og mene hva de vil. Jeg tror egentlig ikke dette handler så mye om meg, men at det er noen forventninger til den rollen jeg har og til NRK.
– Siden vi snakket om kjønnsdimensjon tidligere: Ser du en kjønnsdimensjon i disse forventningene?
Haugen ler og trekker pusten litt.
– Det er jo veldig mange som er opptatt av at jeg er kvinne. Første kvinne som NRK-sjef, og så videre. Jeg har ikke vært så opptatt av det. Men jeg synes det er fint hvis noen kvinner kan tenke at det er inspirerende at jeg som kvinne tar en sånn jobb.
[ NRK-sjefen: – Det er blitt krevende for oss ]
– Er du opptatt av å trekke fram andre kvinnelige ledere i jobben din?
– Det har ikke vært nødvendig. Jeg var leder i Marienlyst-divisjonen i 7–8 år før jeg tok over som kringkastingssjef. Da jeg sluttet var det mest kvinnelige ledere der. Av ulike grunner er det litt færre kvinner i NRKs toppledergruppe, men sånt går litt opp og ned. Vi har en god kjønnsbalanse i NRK, og vi må passe på at det forblir sånn. Vi skal representere bredt, og speile mangfoldet i samfunnet.
Tabben
Vi begynner å planlegge fotoseansen, og Vibeke Fürst Haugen ser litt tenksom ut. Hun lurer på om det er noe mer hun burde sagt.
– Jo! Jeg hadde jo tenkt på en historie jeg skulle fortelle. Det er jo litt gøy i sånne intervjuer.
– For et drømme-intervjuobjekt! Den vil jeg gjerne høre!
– Det var da jeg var assistent i ungdomsprogrammet Midt i Smørøyet, begynner hun.
Midt i Smørøyet var arvtakeren etter Halvsju, en ikonisk ukentlig programpost for større barn, eller ungdommer. Og Haugen hadde fått ansvar for å rigge til for innspilling av en tøff musikkvideo. Hun hadde gått rundt i NRK Marienlysts mange ganger, og funnet en perfekt location i garasjen. Det var slitte vegger og tøft nok.
– Vi brukte masse røyk i musikkvideoen, og på et tidspunkt skulle vi ta pause i opptaket, og da så jeg mitt snitt til å få luftet ut litt av all røyken som var der. Jeg så nesten ingenting foran meg, men kom meg bort til garasjedøra, åpnet den og ramlet hostende ut. Det var iskaldt ute.
[ Amanda Delara og definisjonsmakta ]
Det er som om hun gjenopplever det sjokkerende synet som møtte henne mens hun forteller:
– Utafor sto det ti brannmenn og sikkert fire utrykningsbiler. Der sto også haugevis av NRK-ansatte som var blitt evakuert fordi alarmen var blitt utløst. Jeg hadde glemt å melde ifra om at vi skulle bruke røyk i musikkvideoen. Jeg tenkte at nå er jeg ferdig i NRK, ler hun.
– Fikk du kjeft?
– Haha. Nei da. Faktisk, så var det veldig fint, for da jeg turte å gå i kantina igjen, kom det flere bort til meg og fortalte om tabber de hadde gjort oppigjennom. Om sletting av opptak og andre dumme ting. Jeg synes egentlig den historien sier litt om hvordan det er å være i NRK. Det er en sterk lagånd og et veldig fint fellesskap.
---
Vibeke Fürst Haugen
- Født 20.mai 1968, oppvokst i Bærum. Bor nå med familien på Tåsen i Oslo.
- Ble utnevnt til Kringkastingssjef (NRK) i mars 2022.
- Har vært ansatt i NRK siden 1994, og har blant annet vært redaktør for NRK Super og Marienlystdivisjonen.
- Hun er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo og har også en master i Strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole.
- I 2015 fikk hun prisen som Årets kvinnelige medieleder av Medienettverket.
---