Strømstøtte: Man måste jämföra

Kjell Werner i Dagsavisen mener at Norge bør kopiere den svenske strømstøtteordningen for bedrifter. Her er det litt å gripe fatt i.

Aller først: Den svenske strømstøtteordningen Werner viser til er en tilskuddsordning som finansieres av såkalte flaskehalsinntekter. Ordningen skal fordele slike inntekter til strømbrukere i enkelte strømprisområder i Sverige.

Slik forslaget ligger nå, vil strømbrukere i de svenske strømprisområdene 3 og 4 få en kontantutbetaling på 0,5 og 0,79 SEK per kilowattime forbruk for perioden 1. oktober 2021–30. september 2022.

Å forstå hva flaskehalsinntekter innebærer, er essensielt. Flaskehalsinntekter er inntekter som oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris–både mellom innenlandske budområder, og mellom land. Disse inntektene tilfaller eieren av strømnettet. I Norge er dette Statnett.

I 2022 og hittil i 2023 har Statnett hatt ekstraordinært høye flaskehalsinntekter. For å sikre at disse inntektene raskt kommer nettkundene til gode, besluttet regjeringen høsten 2022 at ekstraordinære flaskehalsinntekter i 2022 og 2023 kan brukes til å redusere nettleien til nettkunder i områder med høye kraftpriser gjennom en ny, midlertidig ordning. I 2022 ble 5,9 milliarder av Statnetts ekstraordinære flaskehalsinntekter utbetalt gjennom denne midlertidige ordningen.

Statnett vedtok også i april 2022 å sette fastleddet i forbrukstariffen til null, og 31. oktober ble energileddet fastsatt med en makspris på 35 øre/kWh for energitapet. Samlet sett ga dette nettkundene rundt 11 milliarder kroner i lavere kostnader i 2022.

Statnett har besluttet at null i fastledd for forbruk videreføres ut 2023, noe som vil utgjøre rundt 5 milliarder kroner. Energiledd med makspris 35 øre/kWh videreføres også, og effekten av dette vil avhenge av utviklingen i kraftprisen. I tillegg utbetaler Statnett 2,3 milliarder kroner til nettselskaper i første kvartal 2023.

Når svenskene nå vil omfordele flaskehalsinntekter gjennom en ekstraordinær ordning, er dette altså langt på vei det samme som blir gjort i Norge, bare på en annen måte. Dette er ikke «friske midler» over statsbudsjettene.

Flaskehalsinntektene som går utover inntektsrammen til Statnett går i sin helhet med til å redusere nettleien som Statnett tar inn. Kundene i Norge får redusert nettleie, men ikke kontantutbetaling gjennom en ekstraordinær ordning som i Sverige. Litt forenklet kan man si at vi allerede har en versjon av den svenske ordningen. Det er her også verdt å nevne at Sverige har høyere flaskehalsinntekter enn i Norge.

Både i Norge og Sverige må støtteordninger være i tråd med EUs statsstøtteregelverk, uten at det har så mye å gjøre med verken katolisisme eller inflasjon. Etter det jeg forstår er den svenske regjeringen i dialog med EU-kommisjonen om notifikasjon av den svenske ordningen. Dette er en lignende prosess som vi har gjennomført i Norge for de ordningene vi har hatt.

Werner skriver at den norske regjeringen har satset alt på ett kort–fastprisavtaler. Det stemmer ikke. Regjeringen har lagt fram en rekke tiltak for å avbøte konsekvensene av de høye strømprisene på husholdninger, næringsliv, frivilligheten, og andre. Blant annet har vi lagt fram en lånegarantiordning og en energitilskuddsordning for strømintensive foretak med samlet ramme på 3 mrd. kroner.

Det viktigste «kortet» for næringslivet har imidlertid vært det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft som har gjort det lettere for kraftselskapene å tilby gode fastpriskontrakter enn det som før var praktisk mulig.

Werners kritikk av fastprisavtalene er vel kategorisk. Det er synd. For mange bedrifter i industrien og næringslivet kan fastprisavtaler være et godt alternativ for å sikre forutsigbarhet om strømkostnader. Prisene på avtalene har falt betydelig, og de korteste avtalene på 3 år kan nå tegnes til under 79 øre per kWh for bedrifter i Sør-Norge. Dette er godt under 1 krone per kWh, slik Norsk Industri har bedt om.

Dette viser at markedet for standard fastprisavtaler begynner å fungere, til det beste for næringslivet. Det er heller ingenting i skattereglene som hindrer kraftbransjen å tilby mer fleksible avtaler og ulike profiler, som avtaler som legger til grunn forbruk mandag til fredag, fra åtte til fire.

Tilgang på ren og rimelig strøm har vært et sentralt konkurransefortrinn for norsk industri. Sånn skal det være også i framtiden. Vi vil bygge mer ny, fornybar kraftproduksjon, og vi skal bruke den energien vi har, mer effektivt.

En av de viktigste oppgavene for regjeringen er å sørge for at folk har en jobb å gå til, og å legge til rette for at bedrifter kan skape verdier som danner grunnlag for vår felles velferd. Men vi må gjøre dette innenfor rammen av en ansvarlig økonomisk politikk. Det har vi lagt stor vekt på i den krevende tiden vi har vært i, og det skal vi også fortsette med.