Sverige har innført en raus ordning for strømstøtte til bedrifter. Dersom denne hadde vært innført i Norge, ville de aktuelle bedriftene i snitt ha fått rundt 790.000 kroner i strømstøtte. Maksimalt støttebeløp i den svenske ordningen er satt til 20 millioner kroner, og dette taket gjelder både for enkeltbedrifter og konsern. Ordningen er spesielt gunstig for små og mellomstore bedrifter.
Den norske regjeringen har imidlertid satset alt på ett kort: Fastprisavtaler som er litt skattesubsidiert. Men disse avtalene er, ifølge NHO-foreningen Norsk Industri, ikke gode nok. Strømprisene i fastprisavtalene har riktignok blitt noe lavere den siste tiden, men avtalene er likevel lite fristende. Problemet er at bedriftene må binde seg til sjuårsavtaler for å få særlig nytte av dem. «Norge bør derfor kopiere den svenske modellen», sier sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen til meg.
Inflasjonen blir samtidig lavere.
Den svenske ordningen innebærer at bedrifter i Sør-Sverige får 79 øre per kilowattime i støtte. I Midt-Sverige er støttebeløpet 50 øre. Foreninger og kommuner blir også omfattet. I denne omgang er det en kompensasjon for dyr strøm i perioden oktober 2021 til september 2022.
Ordningen er enkel og ubyråkratisk. Den administreres av den svenske skatteetaten. Det anslås at den totale kostnaden for den svenske staten blir rundt 29 milliarder kroner.
[ Lars West Johnsen: Formuesskatten er ren nasjonalromantikk ]
Men næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har konsekvent sagt nei til en plan B. Han klamrer seg til fastprisavtalene for bedrifter. «I møte med den største inflasjonen siden jappetiden, ser lederen i Norsk Industri ut til å mene at vi skal øke oljepengebruken med flere titalls milliarder kroner. Det er feil medisin som kan føre til økende renter og sterkere kronekurs, noe som er svært krevende for eksportrettet industri», sa Vestre til NTB i slutten av januar.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/5DYVNXKOMFBIPJVXKSG372M2II.jpg)
Det mest interessante, sett med norske øye, er at EU har sagt ja til at svenske bedrifter kan få nyte godt av den aktuelle ordningen. På denne bakgrunn er det grunn til å spørre hvorfor Norge opptrer mer EU-katolsk enn paven. Det er forståelig og positivt at næringsministeren er redd for inflasjonen. Det er også jeg. Men Jan Christian Vestre må ta av seg skylappene.
[ Kjell Werner: Strekk i laget, på begge sider av forhandlingsbordet. ]
Poenget er at den rekordhøye strømprisen i seg selv gir inflasjon. La oss ta næringsmiddelindustrien som et eksempel. I hele denne verdikjeden virker strømprisene fordyrende, i hvert ledd. Du og jeg får regningen i form av dyrere mat og drikke. Dersom selskapene i stedet får kompensert for de ekstraordinært høye strømkostnadene, vil matvarene ikke bli fullt så dyre. Inflasjonen blir samtidig lavere. Men viktigst av alt er at strømkriserammede bedrifter blir hjulpet økonomisk over kneika. EU er heller ikke problemet. Derfor må Norge kopiere den svenske modellen.
[ Lars West Johnsen: Bankene selger en drøm. Hva om det er et mareritt? ]