Debatt

Kvinnen skal være sjefen

Vi må endre retorikken og ideologien som preger fødselsomsorgen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Retorikken som brukes ved svangerskap og i fødselsomsorgen gir et tydelig bilde på hvilken ideologi denne omsorgen har. Dagens fagfolk rundt svangerskap og fødselsomsorg tror at medisinsk forskning og praksis vet alt bedre enn kvinnene selv, og derfor kan bestemme over dem.

Det faktum at det er kvinnens kropp, og kvinnen som bærer fram barnet betyr ikke like mye. Det kan vi finne bevis for i retorikken.

På Helse-Norge sine sider står det: «Hvis du vil føde hjemme, må du være frisk og ha et normalt svangerskap med fødsel til termin. Jordmor eller lege følger med på helsen din underveis, og avgjør om du bør føde hjemme eller ved en institusjon.»

Det er altså jordmor eller lege som avgjør om kvinner kan føde hjemme.

Det står også: «Nokon gonger må fødselen bli sett i gang. Det er ulike metodar som kan brukast for å framskunde ein fødsel. Legen avgjer kva for ein metode som er best for deg og barnet ditt.»

Legen vet best igjen.

Kristin Indreeide

Hører du på de utallige fødselshistorier som sirkulerer på podkaster, så er det en gjennomgående rød tråd i opplevelser.

«De puttet fingrene inn i meg flere ganger uten å spørre.» «Jeg ville ikke settes i gang, men fikk ikke noe valg eller informasjon om ulempene ved igangsettelse.» «Jeg hadde presset i en time, følte jeg trengte mer tid, men de sa jeg måtte ha tang.» «De brukte en skalpelektrode (skrue inn i hodet) på babyen min for å monitorere puls, uten å spørre meg om lov. Babyen fikk infeksjon i hodet etterpå.»

Hvorfor er retorikk viktig? Og hvorfor har den oppstått?

Det hele bunner i ideologi og hvem som har ansvaret. Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse ideer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.

Hvorfor er dagens retorikk problematisk? Jo, fordi kvinnen etter pasient- og brukerrettighetsloven har rett til informert samtykke. Det betyr at hun har rett på informasjon om fordeler og ulemper ved intervensjoner, eller ikke intervensjoner.

Det er kvinnen som skal sitte i førersetet angående valgene som skal tas i hennes svangerskap og fødsel – så lenge hun er frisk nok til å ta slike valg. Hun er altså sjefen over sin egen kropp og babyen i magen. Når denne type retorikk brukes, kan det for kvinner oppleves som at de ikke bestemmer – for det er det jordmødre og leger som gjør.

Hva gjør det med kvinners tro på seg selv, og deres evne til å føre seg og sitt barn igjennom hele prosessen?

Når kvinner bruker dagens medisinske omsorg i sine svangerskap og fødsel så blir de en pasient. Det betyr at sykehuset har ansvaret for dem, og derfor også har ansvaret for utfallet av fødselen.

Hva skjer med retorikken da? Jo, når noen andre enn deg selv har ansvaret for ditt liv, så blir du bestemt over. Som å ha en forelder. Er dagens gravide tjent med å ha en «forelder» gjennom en av livets viktigste faser?

Det tror ikke jeg.

Dagens gravide er kvinner som er veldig kapable til å ta valg og forstå informasjon. Det å si at mødre ikke alltid vet det beste for seg og sitt barn er fordummende. Ingen er mer investert, mer tilknyttet eller mer opptatt av sin egen og babys helse enn nettopp moren. Fordi babyen er inni henne, og hun må leve med konsekvensene.

Ingen er mer opptatt av sin egen og babys helse enn nettopp moren. Fordi babyen er inni henne, og hun må leve med konsekvensene.

Vi må endre retorikken og ansvarsforholdet. Kvinnene bør stå ansvarlige for utfallet, mens omsorgen har ansvar for å gi informasjon og omsorg. Først når kvinnen kan velge ut fra informasjon og omsorg, med et ansvar for utfallet, vil retorikken endres.

På Helsedirektoratet sine sider kan vi lese om en annen ideologi, nemlig troen på kvinners iboende kraft og evne til å bære fram barn og føde.

Dette er forankret i forskning. En svensk studie fant at kvinners tanker om hjemmefødsel innebar en tro på egen evne til å føde, til selv å velge hvilken støtte man vil ha, og en eksistensiell dimensjon ved fødselsprosessen. Denne dimensjonen kan innebære en overbevisning om at naturkreftene og en fødsel er en naturlig del av livet.

En annen svensk studie fant at egenskaper hos kvinner som fødte hjemme var å tro på egne evner til å føde, å stole på jordmor, og å være fysisk og mentalt forberedt på fødselen.

En tredje studie viste at selv om akutte hendelser under en planlagt hjemmefødsel kunne oppleves som en risiko, ble faren for å bli fratatt medbestemmelse og for å få utført et unødvendig inngrep ved planlagt sykehusfødsel også opplevd som en uønsket risiko av kvinnene.

Har vi en pågående ideologisk krig? Medbestemmelse hjemme, men ikke på sykehus?

Ideologien, eller troen på at kvinner har en iboende kraft og evne til å bære fram og føde barn bør være styrende også på sykehus. Og det bør høres tydelig i retorikken som helsepersonell får lov til å bruke.

Vi mennesker er pattedyr. Men i motsetning til andre pattedyr så er vi de eneste som tviler på vår egen evne til å føde. Dagens fødselsomsorg snakker om at kvinner trenger et system til å ta avgjørelser for dem.

Det må systemet slutte med.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt