Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Skaden er ikke det verste
Funksjonshemmede blir systematisk diskriminert over hele verden, også i Norge.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Denne måneden er det den internasjonale disability pride-måneden. Funksjonshemmede over hele verden står sammen for å feire det mangfoldet vi er, og kjempe sammen for en likestilt verden. Vi har fortsatt en lang vei igjen å gå når det kommer til våre muligheter til å leve et likestilt og verdig liv.
Mange mennesker har dessverre en tendens til å tenke at det er den funksjonshemmede det er noe galt med, men det stemmer ikke. Det er hvordan vi ser på mennesker med nedsatt funksjonsevne som er problemet. Diskriminerende politikk og barrierer, både fysiske, sosiale og økonomiske, sperrer oss funksjonshemmede ute fra å delta i samfunnet på lik linje med andre.
Unge Funksjonshemmedes definisjon av funksjonshemning forklarer det godt: «Funksjonshemning oppstår når det er et gap mellom et individs forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemning er ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i individets møte med samfunnet/de fysiske omgivelsene.»
Funksjonshemmede blir systematisk diskriminert over hele verden, også her i Norge. Når mennesker ikke får innvilget nødvendige timer med brukerstyrt personlig assistent (BPA), mister man muligheten til å delta på like premisser som andre. Man mister også muligheten til å bestemme over sitt eget liv, noe de fleste andre i Norge heldigvis kan ta for gitt.
Hvis nærskolen til et funksjonshemmet barn ikke er universelt utformet – eller ikke har nok kunnskap – blir eleven sett på som problemet, ikke bygningen eller mangelen på kunnskap. Dette beskriver situasjonen godt. Mange ser kun «feilen» med menneskene, og at det er menneskene som må fikses.
Da Mari på 9 år ikke fikk bli med på klassebildet (TV 2, mars 2019) fordi hun sitter i rullestol, sender det et enormt signal. Det viser de andre barna i klassen at det er greit å diskriminere, og at det er greit å stenge noen ute bare fordi de har en kropp som fungerer litt annerledes enn sin egen.
Vi er den minoriteten hvem som helst kan bli en del av, når som helst – og som de aller fleste av oss vil oppleve å bli en del av i løpet av livet.
Disability Pride Month har i likhet med andre likestillingskamper sitt eget flagg. Det er ikke så veldig utbredt ennå, men absolutt et vi i mye større grad bør ta i bruk for å markere vår tids viktigste likestillingskamp. Flagget består av en rød, gul, hvit, blå og grønn stripe på sort bakgrunn.
Hver farge representerer noe, for vår minoritet er nemlig svært sammensatt og mangfoldig. Det er enormt mange måter å være funksjonshemmet på. Man kan være funksjonshemmet hele tiden, eller av og til.
Man kan være det for en periode, og man kan leve med den samme funksjonsnedsettelsen hele livet. Funksjonshemmede er overalt og det er så mange ulike måter å være funksjonshemmet på.
Den røde stripen markerer fysiske funksjonsnedsettelser, gul markerer kognitive funksjonsnedsettelser, hvit er for udiagnostiserte og usynlige funksjonsnedsettelser, blå viser til psykososiale funksjonsnedsettelser og den grønne stripen markerer sansetap eller sensoriske funksjonsnedsettelser.
I tillegg er den svarte bakgrunnen til for å minnes alle vi har mistet til «ableist violence», noe vi dessverre ikke har et godt ord for på norsk, som også viser hvor langt ned på agendaen det står – det snakkes nesten ikke om.
Det er viktig å snakke mer om fordi det rett og slett er mennesker som mister livet. Ikke på grunn av funksjonsnedsettelsen i seg selv, men som følge av diskriminering. Her er det store mørketall og altfor lite kunnskap.
En sak vi også må snakke om er den store skammen mange kjenner på hver dag. Mange tør ikke å si høyt at de har en funksjonsnedsettelse og vil ikke identifisere seg som en del av «den gruppen».
Det er ikke så rart, når vi vet at én av tre personer med nedsatt funksjonsevne har opplevd hatkriminalitet, og at ord som tilbakestående, hemma og mongo fremdeles er et vanlig skjellsord blant annet i skolegården, i sosiale medier og på fest.
Holdningene i samfunnet sitter så dypt at vi ikke engang merker dem. Lenge trodde jeg på alt det jeg ble fortalt. Jeg trodde det var meg det var noe galt med, at jeg måtte fikses. Jeg gjenkjente ikke diskriminering slik jeg gjør nå.
Jeg unnskyldte stadig det jeg opplevde med at det sikkert var jeg som var hårsår, at det jo tross alt var meg det var noe galt med. At jeg ikke kunne forvente å få være med på alt, eller at jeg måtte tåle å bli snakket ned til, fordi jeg ikke var like mye verdt.
Nå vet jeg at det ikke er rart jeg tenkte slik, det var det jeg ble fortalt over alt. På skolen, i sosiale medier, av politikere og av samfunnet generelt. Diskrimineringen blir så internalisert at det til slutt er vanskelig å forstå at det er det som skjer.
Jeg håper vi alle kan bruke denne måneden til å opplyse folk rundt oss om vår likestillingskamp, og som en motivasjon til å bryte ned de samfunnsskapte barrierene. Vi er verdens største minoritet og mest diskriminerte gruppe.
Vi er også den minoriteten hvem som helst kan bli en del av, når som helst. Og som de aller fleste av oss vil oppleve å bli en del av i løpet av livet. Jeg syns det er rart at ikke flere bryr seg om funksjonshemmedes likestilling, men det er enda merkeligere når man tenker slik på det.
Det er nemlig sånn at dersom du blir skadet i en ulykke, dersom du blir alvorlig syk eller når du blir eldre, vil du oppdage at det ikke er skaden eller sykdommen som er verst. Det er hvordan du blir stilt bakerst i køen.
Du føler deg som du alltid har gjort innvendig, men plutselig er du blitt en annenrangs borger.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
