– Det føles ut som det står «forbudt for deg», her kommer ikke du inn fordi du sitter i rullestol

Tidligere denne uken skulle Ida Hauge Dignes feire fullført masterutdanning på Blindern i Oslo, som er en del av Universitetet i Oslo. Hun hadde gledet seg til å møte vennene sine igjen og motta rose og diplom under universitetets «roseseremoni». Men da hun skulle inn for å møte de andre i foajéen ble hun møtt av to trappetrinn, og ingen rullestol-rampe i sikte.

– Jeg lette etter en annen inngang for å komme inn dit. Både kjæresten min og de ansatte der lette, men det var ingen. Det var heller ingen rampe, så jeg kom meg ikke opp der, sier Dignes.

– Det føles ut som at det er et forbudsskilt. At det står «forbudt for deg», her kommer ikke du inn fordi du sitter i rullestol. Det er usynlig for alle andre, men hadde du sittet i rullestol ville du sett «skiltet».

Dignes kom seg inn i auditoriet der selve roseseremonien skulle avholdes. Der måtte hun sitte i en halvtime helt alene, mens de andre elevene fortsatt minglet sammen borte i foajéen.

– Da følte jeg meg degradert som menneske. Jeg fikk ikke mulighet til å mingle med de andre eller være der «det skjedde», sier Dignes.

Usynlig, strukturell diskriminering

Hun spurte de ansatte på universitetet flere ganger om de kunne hjelpe henne, som beklaget og sa dette ikke var bra. Men det hjelper ikke Ida, eller andre studenter med funksjonsnedsettelser på UiO.

– Jeg har forståelse for at det tar tid å tilrettelegge for rullestolbrukere og elever med andre funksjonsnedsettelser, men det var snakk om to trappetrinn, det er bare å legge på en rampe, så kunne jeg også fått deltatt på minglingen. Det er så lite som skal til, sier Dignes.

Etter roseseremonien flyttet de ansatte ved universitetet minglingen ut av bygget slik at Ida også skulle få deltatt, hvorav en av de ansatte ifølge Ida sa «nå flytter vi det ut, fordi vi ønsker at alle skal få være med».

– Da blir jeg jo helt selvlysende. Alle ser at «åja - Ida kommer seg ikke inn». Da følte jeg meg bare som en enda større idiot. Dette er ikke inkluderende, det er ekskluderende.

– Det er jo de strukturelle barrierene som er problemet, og ikke meg.

Det var etter roseseremonien på Blindern (UiO) at Dignes fikk nok. I dette innlegget på Facebook uttrykket hun sin frustrasjon over universitetet:

[ Debatt: En usikker fremtid i møte ]

Ikke den eneste

Hauge er ikke den eneste eleven som møter på slike problemer. Faktisk har rundt 15 prosent av Norges befolkning en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Det kan være bevegelseshemming, nedsatt syn eller hørsel eller psykososiale funksjonsnedsettelser, ifølge Norges Handikapforbund. Antall rullestolbrukere ligger, ifølge NAVs hjelpemiddelsentral, på rundt 50 000.

Det er vanskelig å si eksakt hvor tilrettelagt landets universiteter er, men tall viser at 80 prosent av grunnskolene i Norge ikke er tilgjengelig for funksjonshemmede. Dignes mener at dette også gjelder skolene for høyere utdanning.

– Når vi bare har tilgang til de faglige områdene på skolen og ikke de sosiale, så er det ikke lagt til rette for oss. Da blir vi annenrangsstudenter, og ikke tenkt på som hele mennesker. Men som halve mennesker. Som om vi ikke også ønsker et sosialt liv, sier Dignes.

– Dette handler ikke bare om meg, det handler om mange prosent av Norges befolkning. Det er altså så mange som opplever dette daglig, og som føler seg forskjellsbehandlet, legger Dignes til.

UiO beklager

Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Blindern beklager at denne hendelsen har oppstått.

– Vi beklager på det sterkeste den oppståtte situasjonen. Vi mener det er selvsagt at alle våre studenter skal kunne delta på våre arrangementer og vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre at sånt ikke skjer – også når det, som her, ikke er i våre egne lokaler, sier Kari Pound Davies, assisterende fakultetsdirektør og studieansvarlig på fakultetet.

– Føler det er jeg som er problemet

Dignes sier at selv om det hele tiden skjer forbedringer for mennesker med funksjonsnedsettelser, har spesielt Universitetet i Oslo mange områder de kunne gjort det bedre på.

– På mange av auditoriene så er det for eksempel vanlig at jeg kommer inn øverst, men jeg kommer meg jo ikke lengre ned. Det finnes ingen inngang nederst.

Hvis Dignes selv skal holde et foredrag, eller fremføre noe, så må hele klassen flyttes til et auditorium hvor inngangen er nederst, og hun kan komme seg inn.

– Da får jeg følelsen av at det er jeg som er problemet.

– Jeg håper de gjør noe med løsningene sine slik at alle i framtiden kan være studenter på like premisser og ikke bli forskjellsbehandlet, sier Dignes.

[ Debatt: Diskriminering på systemnivå? ]

Gamle og lite tilpasningsdyktige bygninger

Eiendomsavdelingen ved Universitetet opplyser i en e-post at det er flere titalls auditorier på Blindern. Noen er helt tilgjengelige for alle dimensjoner av rullestoler, mens andre har en mer begrenset tilrettelegging. Gamle og lite tilpasningsdyktige bygninger gir tekniske begrensninger. Omkring 70 prosent av bygningsmassen er fredet eller vernet, derfor er det ikke alle steder det er lov til å tilrettelegge for Universell utforming.

– UiO inkluderer Universell Utforming (UU) i alle bygge- og rehabiliteringsprosjekter. I tillegg gjennomføres hvert år flere rene UU-prosjekter, som pålagt av Kunnskapsdepartementet. Dette kan for eksempel være nye adkomstramper og automatiske døråpnere, skriver de i e-posten.

Eiendomsavdelingen kjøper nå en sammenleggbar rampe til Sophus Lies auditorium, som sikrer rullestoltilgang til hele auditoriet, opplyser UiO. Dette er det aktuelle auditoriet hvor Dignes ikke kom seg inn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen