Til tross for at vi skriver 2022, er kvinners rett til å bestemme over egen kropp stadig under debatt. Både i Europa og over Atlanterhavet, i USA, blir retten til selvbestemt abort diskutert, og etter lovendringen i Polen venter vi nervøse på resultatet i USA.
Den polske regjeringens forbud mot kvinners rett til selvbestemt abort ble møtt med massiv kritikk og pressedekning i mediene på tampen av fjoråret. Både i Polen og i andre land demonstrerte folk mot lovgivningen, som nærmest gjør det umulig å gjennomføre en trygg abort.
Flere nordiske partier har foreslått økt støtte til polske kvinner, og EU har fordømt den restriktive polske abortlovgivningen. Det samme blir nå gjort mot handlingene i USA, hvor høyesteretts avgjørelse om å fjerne den føderale retten til abort risikerer å føre landet 50 år tilbake i tid!
Samtidig som vi med skrekk ser på den harde debatten i flere vestlige land, unngår vi å snakke om vårt eget nordiske naboland, Færøyene. De nordiske landene skilter selv med en liberal likestillingspolitikk, og nettopp kvinners rett til å bestemme over egen kropp og liv. Dette er også noe landene er kjent for internasjonalt.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/34IRURDP3FG75FIJPO722P4MXM.jpg)
Derfor er det paradoksalt at man ikke finner retten til selvbestemt abort i hele Norden. På den lille øygruppa Færøyene, plassert mellom Norge og Island, har abort vært forbudt ved lov siden 1956. Færøyene er en del av det danske riksfellesskapet, men har siden 1948 hatt indre selvstyre. Det vil si at færøyingene i høy grad vedtar sine egne lover uavhengig fra Danmark. På 70-tallet avskaffet Danmark abortloven fra 1956, mens Færøyene valgte å beholde den.
[ Dette blir de neste kampene i USAs høyesterett ]
Myndighetene på Færøyene har hittil vegret seg for å gi slipp på sin strenge abortlov, og føyer seg dermed inn i rekken av steder i Europa med strengt regulerte abortrettigheter. De konservative kristne verdiene står sterkt i abortloven på Færøyene, der argumenter som liv fra starten og retten til liv dominerer store deler av debatten.
Likevel bør det nevnes at den rådende abortloven er blitt møtt med motstand internt på Færøyene. Bevegelser som Frítt val – fyri fríari abort, som hovedsakelig består av unge færøyske kvinner, er blant de som har gått foran i kampen for å gi færøyske kvinner rett til fri abort.
Også Ungdommens Nordiske Råd, som består av ungdomsorganisasjoner fra hele Norden, stiller seg bak forslaget om «Fri abort i Norden».
Aborttallene på Færøyene er lavest i Norden, med rundt 43 aborter per 1.000 levendefødte barn. Danmark har til sammenligning rundt 230. Abort kan kun bli innvilget dersom kvinnen er blitt utsatt for en voldtekt, eller om barnets eller kvinnens helse står i fare. Om aborten i så fall kan bli utført, blir ikke besluttet av kvinnen selv, men av en kommisjon som består av to uavhengige leger. Dette fører til at flere unge kvinner reiser til Danmark i skjul for å få utført aborter.
Senest i forrige uke åpnet den færøyske sosialminister for diskusjonen, men det kommer ikke fram om det er et ønske om en strammere eller en mer lempelig abortlov. I mars kom WHO ut med nye retningslinjer for abort, som blant annet skal sikre kvinner retten til en trygg og sikker abort. Basert på vitenskapelige fakta argumenterer WHO for at land bør fjerne en politikk som gjør adgangen til abort vanskelig.
Færøyenes abortpolitikk står i sterk kontrast til denne ambisjonen. Diskusjonen er tiltrengt, men tilsynelatende ukjent for resten av de nordiske landene, som siden 1970-tallet har gitt kvinner rett til å bestemme over egen kropp.
I 2020 forfattet de nordiske statslederne en kronikk i forbindelse med kvinnedagen, hvor de skrev om den nordiske likestillingen, hvilke verdier Norden står for og hvilket ansvar Norden har for å hjelpe andre land med å oppnå samme grad av likestilling som oss. Her skriver de at de går mot alle forsøk på å nekte kvinner en lovlig og sikker abort.
Dersom likestillingen står så sterkt i de nordiske landene, burde det være like uproblematisk å diskutere Færøyenes abortlovgivning som Polens eller USAs.
Retten til å bestemme over egen kropp burde være en selvfølge i 2022. Og når beslutningen fortsatt ligger hos en kommisjon, signaliserer Færøyene at kvinner ikke er i stand til å avgjøre hva som er best for dem. Ved å holde fast ved sin konservative og for lengst utdaterte abortlov, stigmatiserer Færøyene kvinnekroppen og -helsen.
Derfor oppfordrer vi de nordiske landene til å gå i dialog med Færøyene om deres abortlovgivning. Det nordiske fellesskapet har lenge utviklet felles politikk, og å inkludere kvinners rettigheter er særdeles relevant i 2022.