Debatt

Fagre nye verden!

Aldous Huxleys 90 år gamle roman er fremdeles høyst aktuell.

Smarttelefoner
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 1932 utga den britiske forfatteren Aldous Huxley boken Fagre nye verden (engelsk: Brave New World). Romanen er dystopisk, og plottet utspiller seg i London i det 26. århundre.

Huxley går langt i å skissere et fremtidssamfunn hvor alt av kjedsommelighet og andre ubehageligheter er slettet fra menneskers hverdag og liv. Menneskene blir produsert på flasker, blir tildelt en samfunnsklasse, for deretter å bli hjernevasket til å være lykkelige med både sin tildelte klasse og sitt liv.

I Huxley sitt samfunn i det 26. århundre er alle lykkelige. Eller rettere sagt: Lykkelig uvitende. I 2022 er vi kommet et stykke på vei mot å oppfylle Huxleys profetier og fremtidsvisjoner. Hverdagen til oss mennesker skal, så langt som mulig, bli skjermet for vanskeligheter og langsom tid.

Espen Oseid Danielsen, jurist og sentralstyremedlem i Unge Sentrum.

Misforstå meg ikke. Det er særdeles mange som opplever reelle utfordringer og urettferdighet her til lands. Mange av de senere årenes teknologinyvinninger ønskes velkommen og gjør hverdagen til mange både lettere og bedre. Essensen i dette innlegget er imidlertid at det ikke alltid er samsvar mellom «lettere» og «bedre».

For å sette det litt på spissen, kan flere i dag gå igjennom 24 timer uten å måtte bevege seg stort. Vi kan ta el-sparkesykkel til jobb. Sitte en hel kontordag. Ta el-sparkesykkel hjem fra jobb. Legge oss på sofaen. Aktivere robotstøvsugeren. Bestille mat som blir levert på døren. Skru av og på lys med stemmekontroll eller via en App.

Lysbrytere er oppskrytt uansett.

Vi kan bestemme oss for hva vi skal se på TV via de X antall strømmetjenestene som er disponible for at vi skal holdes underholdt. Som regel blir det kanskje ikke noe TV siden valgmulighetene er for mange, så vi går for det sikre: Manisk scrolling på smarttelefonen fram til det er leggetid.

Vi har egentlig ligget hele dagen.

I Huxley sin bok finnes det faktisk et stoff, eller medikament om du vil, som menneskene får servert ved den minste antydning til ubekvemhet og kjedsommelighet. I boken heter dette stoffet «soma».

Jeg er av den oppfatning at vi, analogisk tenkt, kan betrakte smarttelefonen generelt, og dens apper spesielt, som vårt samfunns «soma». Vi henter den frem når vi kjeder oss litt eller synes en situasjon er ubehagelig.

Vi søker trøst i den.

Jeg frykter for at denne avledningsmanøveren har en kortvarig positiv effekt i våre liv, og at konsekvensene vil vise seg senere – med større styrke enn forventet. Jeg synes det er urovekkende at det er så mye fokus på hvordan aktører markedsfører løsninger som gjør livene våre mer bedagelige og mindre strevsomme.

Jeg mener vi som samfunnsborgere og deltagere i samfunnet trenger både å streve og slite. At vi ikke alltid skal bli fristet og forført til å hoppe over der hvor gjerdet er lavest, bare fordi det er praktisk, rimelig og lettvint.

Mot slutten av boken er det en karakter i Huxley sin bok, kalt «Villmannen», som krever retten til å være ulykkelig:

«Men jeg liker ubekvemmelighetene! (Villmannen)

Ikke vi, sa Kontrolløren Mustafa Mond. Vi liker å gjøre ting på en behagelig måte.

Men jeg vil ikke ha det behagelig. Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha virkelig fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha godhet, jeg vil ha synd. (Villmannen)

Rent faktisk, sa Mustafa Mond, krever du retten til å være ulykkelig.»

Villmannen vedgår at Monds konklusjon er korrekt. Også når kontrollør Mond minner ham om at han faktisk også gjør krav på retten til å bli gammel, stygg og impotent, retten til å få syfilis og kreft, retten til å ha for lite å spise, og ikke minst retten til å leve i konstant engstelse for alt som kan skje i morgen, står Villmannen på sitt.

Ja, han krever alle disse rettighetene. Jeg håper at vi i dagens samfunn er bevisste på dette budskapet. Selv om ting kan oppleves lettere og mindre anstrengt, er det ikke en automatikk i at det også er bedre.

Hvis nye teknologiske løsninger og andre duppeditter ikke gjør oss særlig mer lykkelige, kanskje vi alle bør ta et steg tilbake og fundere på hvordan vi bør leve sammen i denne fagre nye verdenen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt