Debatt

Bagatelliserer vi korrupsjon?

Norsk offentlig forvaltning er på ingen måte uten uetisk adferd.

Er befolkningens inntrykk om korrupsjon i takt med den faktiske situasjonen, spør Benjamin Bringsås, Sentralstyremedlem i Liberalistene.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Du har sikkert hørt påstanden om at Norge er verdens minst korrupte land. Er dette nok et eksempel på den norske selvgodheten, eller er vi faktisk uten betydelige utfordringer?

Transparency International, som er kanskje verdens mest anerkjente organisasjon mot korrupsjon, måler hvert år en global oversikt over hver nasjons korrupsjonsnivå. Norge er per nå på delt 4. plass over landene med minst korrupsjon, likt med Sverige og Singapore. Vi scorer bedre nå enn vi har gjort de siste tre årene.

Over oss ligger Danmark, New Zealand og Finland.

Det som dog er verdt å merke seg er at dette er selvrapportering på befolkningens inntrykk av hvor mye korrupsjon det finnes i samfunnet. Det er med andre ord ikke håndfaste data på hvor mye korrupsjon et land faktisk har.

Er befolkningens inntrykk om korrupsjon i takt med den faktiske situasjonen?

Benjamin Bringsås, Sentralstyremedlem i Liberalistene.
Benjamin Bringsås, Sentralstyremedlem i Liberalistene.

Hvert andre år publiserer Økokrim en såkalt trusselvurdering. Her gir de et oppdatert kriminalitetsbilde og presenterer det som forventes å bli de største truslene de neste årene. Den bygger på Økokrim og politiets samlede funn fra etterretning. I sin trusselvurdering for 2020 trakk de opp nettopp korrupsjon i offentlig sektor som et betydelig problem:

De siste årene har det blitt avdekket flere alvorlige korrupsjonssaker innen lokale planmyndigheter, i tillegg til saker som gjelder offentlige kjøp. [...] Det er store variasjoner mellom kommunene i hvordan de håndhever integritetssystemer, og noe arbeid gjenstår inntil hele sektoren jobber systematisk mot korrupsjon. Norske lokale myndigheter er derfor sårbare for korrupsjon, og risikoen for korrupsjon er spesielt høy der det offentlige samhandler med privat sektor. Vi vurderer at faren for korrupsjon i lokale myndigheter vil forbli høy i Norge, spesielt når det gjelder byggeprosjekter. Risikoen for korrupsjon avhenger av lokale myndigheters egen innsats for å bekjempe korrupsjon, tilgjengeligheten av velfungerende varslerkanaler, revisjonsutvalg og forsvarlig beskyttelse av varslere.

Analysebyrået Ipsos publiserte i april 2022 en undersøkelse i samarbeid med KS (Tidl. Kommunenes Sentralforbund) Forskning og Utvikling, om uetisk atferd og korrupsjon i kommunesektoren. Den bekrefter Økokrim sine funn, og viste blant annet at:

● Selv om 9 av 10 ordførere og ledere i kommunesektoren opplever korrupsjon som et lite eller svært lite problem i sin kommune, har 48 prosent av de spurte opplevd minst én situasjon med forventning om uetisk atferd eller tilbud om utilbørlig fordel.

● Næring og landbruk, og areal plan og byggesak, er de mest utsatte sektorene. Om lag 65 prosent av ledere innenfor disse to sektorene har opplevd situasjoner med press eller forventning.

● Forventning om å favorisere enkeltgrupper eller individer er den vanligste formen for press. 33 prosent av totalutvalget og 48 prosent av kommunedirektører, har erfart dette.

● 46 prosent av kommunedirektører svarer at det er varslet om kritikkverdige forhold i kommunen det siste året.

● 69 prosent av ordførere opplyser at kommunen har behandlet saker knyttet til etikk og korrupsjon på politisk nivå i inneværende kommunestyre- eller fylkestingsperiode.

● Jevnt over opplever de fleste at kommunen er profesjonell og at innbyggere har gode muligheter for varsling. Samtidig svarer 15 % av ordførerne og lederne, og 24 % av kommunedirektørene, at kommunen i ganske eller svært liten grad gir innbyggerne mulighet til å tipse ved mistanke om uetisk atferd og korrupsjon.

Konklusjonen man kan gjøre seg opp av funnene er oppsiktsvekkende.

9 av 10 ledere i offentlig sektor rapporterer altså at korrupsjon, kameraderi og annen uetisk atferd og press er et lite problem, samtidig som en betydelig andel av dem opplever at dette skjer regelmessig. Attpåtil viser det seg at det ikke er optimalt tilrettelagt for å varsle om denne type saker, og at man dermed kan forvente underrapportering av slike tilfeller.

Økokrim skriver at utfordringene Norge har med kommunal korrupsjon og kameraderi, er blant annet at lokale myndigheter selv må være aktive for å bekjempe korrupsjon samt ha tilgjengelig velfungerende varslerkanaler, samtidig som lokale offentlige ledere hevder at kommunen i ganske eller svært liten grad har mulighet til å rapportere om det, og mener i det hele tatt at denne type uetisk atferd er et lite problem.

Setter man sammen puslespillbrikkene så ser man at Kommune-Norges ledere har det vanskelig i å akseptere at det finnes en betydelig andel saker om uetisk adferd. Da er det heller ikke rart at norsk offentlighet selvrapporterer at det er en ikke-sak, for det opplyses for lite om utfordringen. Frasen «Det er typisk norsk å være god», har i senere tid blitt til et uttrykk som symboliserer den norske selvgodheten, og denne saken er ikke et unntak:

Norsk offentlig forvaltning er på ingen måte uten uetisk adferd, slik befolkningen tror. Og vi kan ikke forvente at problemet løser seg før vi som samfunn aksepterer at det forekommer korrupsjon, kameraderi og press i det offentlige, og tar tak i problemet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS