Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
De evig glemte pasientene
Som samfunn har vi en vei å gå for å inkludere, ta hensyn til og ivareta de som har fått livene sine snudd på hodet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Nylig skrev NRK om Embla Imset som gruer seg til pandemien er over. Så banalt som det kan virke for mange er det en realitet hun ikke er alene om. Fra digital skole og hjemmekontor til konserter og fest på Zoom. Det er mange elementer i hverdagen til kronisk syke som under pandemien faktisk har vært bedre.
Som ME-syk er en annerledes hverdag normen.
Med gjenåpningen i gang blir opplevelsen av å ikke være en del av felleskapet sin ferd mot normalen tydeliggjort for kronisk syke. Det som plutselig funket for oss avvikles og den etterlengtede friheten til å leve akkurat slik man ønsker er et slag i trynet til de som lever et liv preget av begrensninger.
Som ME-syk er en annerledes hverdag normen. Pandemien har på det vis vært en forhøyelse av en allerede etablert tilværelse. Vi har kanskje taklet denne nye verden bedre enn andre av ren erfaring. Men det har oppstått et nytt bekymringsmoment i miksen av utfordringer: å ikke bli smittet. ME/CFS er en sykdom vi vet svært lite om. Debatten har vært fastlåst i om det er psykiske eller fysiske årsaker og forskere unngår temaet fordi det er så betent.
Når det kommer en pandemi er det dermed lite kunnskap om hvor utsatt man er, enten det er risiko for død, alvorlig sykdom eller nye symptomer og et forverret sykdomsbilde. Det gir mening at det er lite data om dette. Vi er en relativt liten pasientgruppe og de fleste er allerede under gjennomsnittet sosiale. Dog vet vi at enten det er ME/CFS eller mange av de andre, gjerne kategorisert som diffuse og usynlige, kroniske sykdommene er at vi ofte ikke tåler annen sykdom like godt som andre. Det er mye variasjon og dermed uforutsigbarhet mellom hver enkelt og hva vi tåler.
Tidvis har jeg lurt på om jeg har satt meg selv i en selvpåført offerrolle. Det er jo ingen som har fortalt meg at jeg er mer utsatt.
Med det i bakhodet er det skuffende at vi i pandemien nok en gang har blitt glemt når det kommer til informasjon og vaksine-prioritering. Mange har tatt en hard linje for å beskytte seg selv gjennom pandemien, nettopp av den grunn at det er så lite vi vet om egen kropp. Tidvis har jeg lurt på om jeg har satt meg selv i en selvpåført offerrolle. Det er jo ingen som har fortalt meg at jeg er mer utsatt.
Etter hvert dukket det opp erfaringer fra de som ble smittet og pasientorganisasjoner som «Action for ME» i Storbritannia kunne samle og kategorisere det til hjelp for andre. Resultatene deres indikerer at 75 prosent av ME/CFS-syke som fikk covid-19 har forverrede ME-symptomer etter infeksjonen. 70 prosent rapporterte nye symptomer som pusteproblemer og brystsmerter. Majoriteten meldte at disse nye symptomene ikke hadde forsvunnet etter seks måneder.
Dette er bekymringsverdig for de som allerede har lange lister med symptomer. Vi vet også at den psykiske helsen til kronisk syke er dårligere og selvmordsraten høyere. Det er problematisk at vi med introduksjonen av vaksinene ikke har tatt høyde for alle de kronisk syke som lever mer isolert enn nødvendig og med frykten for å bli sykere enn de allerede er.
“Long-covid” er med god grunn blitt knyttet opp mot utmattelsestilstander som ME. Ironisk nok til manges glede. Plutselig er det pøst enorme ressurser inn på det lenge ignorerte medisinske feltet. På motsatt ende oppleves det fornærmende at regjeringen nå ønsker å etablere tverrfaglige senfølgeklinikker med «et bedre utredningstilbud og et mer persontilpasset rehabiliteringstilbud» for “long-covid”. Et slikt tilbud har vært etterspurt lenge før pandemien.
Det er på høy tid at kronisk syke tar den plassen de fortjener.
Det brer seg en viss avslapning og optimisme over landet. Grensene åpner og kartet over Europa er igjen grønt. Samtidig vil Delta-varianten overta mot høsten. Myndighetene forteller at vi tåler høyere smittetall nå, fordi eldre og risikogruppene er vaksinert. For de yngste kronisk syke er første stikk fortsatt en måned unna, avhengig av bosted. Vår harde linje fortsetter. Det er på høy tid at kronisk syke tar den plassen de fortjener. Enten det er tilrettelegging ved utdanningsinstitusjoner, oppfølging de selv opplever er til hensikt for de i helsevesenet eller ettertanke i en pandemi.
Ved forespørsel hos fastlege om det var mulig å prioriteres for vaksine basert på min seks år lange og tidvis alvorlige kamp mot sykdommen fikk jeg beskjed at ME ikke var på risikolisten og at jeg må vente til aldersgruppen min sin tur. Det var som ventet. Som 26-åring får jeg første dose samtidig som mine friske venner. Jeg tåler å vente. Men det er skuffende å oppleve at man er del av en gruppe mennesker som kontinuerlig overses.
Behandlingstilbudet er ikke-eksisterende. Den krasse debatten om de usynlig syke fortsetter. Poenget er til syvende og sist ikke vaksinen, men hvordan vi blir sett, eller ikke sett. Det er overraskende mange av oss og det er en enorm bredde i hvilke utfordringer og behov vi har.
Som samfunn har vi en vei å gå for å inkludere, ta hensyn til og ivareta de som har fått livene sine snudd på hodet. Enten man er ganske velfungerende eller låst til en seng. Pandemien er trolig snart over for de fleste, men en verden av sykdom og begrensninger fortsetter for andre.
