Nyheter

Vi kan gå på butikken uten, og reglene på t-banen er mindre strenge: Hvorfor bruker noen fortsatt munnbind?

Folk i Oslo har blitt vant med å bruke munnbind ute i det offentlige rom. Har det blitt en vane som har kommet for å bli? Hvor godt smittevernstiltak er det egentlig?

DIGITAL LØSNING: Forskerne i Trondheim starter fra høsten av å utvikle en digital løsning der folk med hjernerystelse skal kunne registrere symptomer og virkninger, både for egen del og for å kunne kommunisere det til legene sine. Foto: Berit Roald / NTB

Det har lenge vært strenge regler og anbefalinger om munnbindbruk i Oslo. Helt siden oktober i fjor har munnbind vært påbudt i butikker og kollektivtransport. Nå som vi har kommet til steg tre av gjenåpningen av samfunnet, og smittetallene synker sammen med økende vaksinasjon, har FHI og kommunen justert anbefalingene om munnbindbruk. På Oslo kommunes nettsider står det at man skal bruke munnbind i taxi og når man ikke klarer å overholde en meters avstand på kollektiv transport.

Når anbefalingene ble endret var det noen som kastet av seg munnbindet i ekstase, mens andre fortsatt bruker det som de pleier. Dagsavisen har snakket med tre eksperter: Hvorfor går noen fortsatt med munnbind der de ikke trenger, og har det noe poeng?

Angst for smitte

Asle Hoffart, Professor ved UiO og senior forsker Modum Bad, forklarer at de som fortsatt går med munnbind der de ikke må, kan ha opparbeidet seg en angst for smitte i løpet av pandemien.

– Vi er blitt betinget til å ha angst om vi ikke har munnbind eller kommer nær andre. Alt som har med distansering, er blitt vaner som vi har lært oss. Når vi bryter de så kommer angsten, sier han. Hoffart mener at selv om vi vet at vi nå er tryggere, så har vi fryktreaksjonen. Frykt for å komme for nær andre, bli smittet og å smitte andre. – Derfor så holder vi på det med munnbindet. Det skaper et ubehag å være med folk som ikke har munnbind, forteller han.

På en annen side, har vi noen som ikke kunne vente med å slutte å måtte gå med munnbind. Hoffart forteller at de som følte det slikt kanskje ikke har tatt denne frykten like alvorlig, eller de kan ha opplevd bruk av munnbind som så ubehagelig at det er en lettelse å slippe.

Det å gå med munnbind har flere ubehagelige sider ved seg, det kan i tillegg skape en slags utrygghet. Dette omhandler hemninger i kommunikasjonen og at man ikke ser ansiktet til folk. Hoffart forklarer det har med hva slags personlighetstrekk man har.

– Da handler det om kommunikasjon og den hemningen det er å ha munnbind. Det vil ha av sosial betydning, hvor mye en er ekstrovert, utadvendt og hvor mye en liker å ha kontakt med andre. Det er jo ikke bare det at vi tar av oss munnbindet nå, vi har mer kommunikasjon med andre, sier han.

Hvor godt beskytter egentlig munnbind?

Arne Gunnar Hasle, lege ved Reiseklinikken, har tidligere vært en av dem som jobbet for å få påbud om munnbind tidligere i pandemien. Han forklarer at dette var på et tidspunkt der man trodde korona kun var dråpesmitte. Smitte med dråper gjennom luft ville forebygges med munnbind. Nå vet vi ikke hvor viktig munnbind har vært i kampen mot koronaviruset. Men om det er luftsmitte, er det ikke sikkert at munnbind er effektivt. Han trekker derfor også tilbake engasjementet på munnbindbruk sånn som det er nå.

– Hvis de er vaksinert så er jeg ikke så ivrig på å anbefale det nå. Jeg tror det er lurt å følge nasjonale anbefalinger.

Dagsavisen snakket også med Bjørn Gunnar Iversen fra FHI. Han forteller at han er usikker på hvor godt smitteverntiltak det egentlig er.

– Det finnes veldig lite god forskning på bruk av munnbind i samfunnet. Det korte svaret er, vi vet ikke helt hvor effektivt det er. Vi vet at det funker godt brukt av profesjonelle på sykehus, brukt for å hindre at bakterier og virus fra munnen til helsearbeidere sprer seg til pasienter. Men i praksis hvor effektivt det er ute i samfunnet vet vi mindre om. Vi regner med at det har effekt og særlig når det brukes av folk som er smittet uten å vite det. Som såkalt kildekontroll. Det er enda dårligere dokumentert i hvor stor grad det gir beskyttelse for folk som bruker det. Derfor sier vi at det viktigste er å holde avstand og har du mistanke om du er syk så hold deg hjemme. Det er jo som et av verktøyene i verktøykassen vi har, men det er ikke det første tiltaket vi tar fram, sier han.

Luftsmitte eller dråpesmitte?

– I begynnelsen hevdet FHI at man måtte være mer enn et kvarter med en halvmeter avstand for å kunne bli smittet av covid-19. Det er jo litt rart at de kunne uttale seg så skråsikkert om det. Det vet vi jo nå at var helt gærent. Men det var det den tidens kunnskap tilsa. Og nå vet vi at innendørs kan en person smitte mange, for eksempel i en buss eller et bedehus, forteller Arne Gunnar Hasle.

Hasle forklarer at om viruset har luftsmitte så henger viruset seg på veldig små partikler i luften, såkalte aerosoler. Du kan tenke deg at man tenner en sigarett i et kinolokale. Etter noen minutter kan man kjenne lukten i hele rommet. Slik spres aerosoler i et rom.

Bjørn Gunnar Iversen forklarer, på en annen side, at å klassifisere viruset som enten luftsmitte eller dråpesmitte blir feil. Det er en pågående diskusjon angående dette temaet. Iversen referer til amerikanske smitteverneksperter fra CDC (Centers for Disease Control and Prevention). De legger vekt på tre nye måter å definere smitten på:

– Vi må snakke om inhalasjonssmitte gjennom dråper, de man puster inn. Uansett om det kommer langt borte fra eller nært. Også har vi avsetting, altså deponering. Det er sprut. Også har vi kontakt eller berøring som den tredje. Hvis man deler det inn på den måten så er det helt klart at den viktigste smittemåten for koronaviruset er inhalasjon, at du puster inn. Enten det er bitte små eller mellomstore dråper, forklarer Iversen.

– Ved covid-19 er det store, mellomstore og små dråper på kort avstand. Det er nærsmitte som er den viktigste smittemåten. Den tidligere oppfattelsen av luftsmitte kan være aktuell med små, tette rom, med dårlig ventilasjon. Hvis man er i et rom med begrenset luftvolum og er der over tid så kan de bitte små dråpene holde seg lenger i lengre tid og bli såpass mange at det kan utløse en smittefare. Men det er mer sjeldent.

Bør alle kaste munnbindet?

Om man går i butikken i Oslo så ser man fortsatt mange med munnbind, men har det egentlig noe funksjon lenger?

– Det er viktigere å passe på å holde avstand. Noen føler at det er ukomfortabelt å gå uten munnbind, at det er en ekstra trygghet, men vi i FHI anbefaler ikke det for Oslo nå. Du skal ha det på i taxi og på kollektivtransport hvis du ikke klarer å holde meteren. Utover det er det opp til den enkelte å vurdere hva de ønsker. Vårt råd er å fortrinnsvis bruke det der det er anbefalt, sier Iversen.

Asle Hoffart mener at hvis munnbindet på hemmer deg bør du ta det av, der det ikke er anbefalt. Hvis man ønsker mer kontakt med andre, da bør man legge det av seg.

Hoffart tror at de som er engstelige kommer sakte, men sikkert til å ta av seg munnbindet.

– Den vil henge igjen hos mange, og det vil ta litt tid. Det det er sånn med all angst at en må avtrenes og avvennes. Det vil nok gå seint for mange, sier han.