Oslo

Mer ute i marka og mindre stress? Dette tror ekspertene vi tar med oss fra koronatiden

Lang tid med nedstenging har påvirket vanene til Oslo-folk. Men professor Asle Fagerstrøm mener vi kommer til å falle tilbake på gamle vaner når samfunnet går tilbake til normalt.

– Min beste vane etter korona er at jeg finner på mer ting når jeg er med folk. Istedenfor at vi bare henger og sitter på telefonen har vi blitt flinkere til å finne på aktiviteter, fordi vi måtte være ute hele tiden. Vi går mye mer på tur eller gjør andre ting som er morsomt som man husker etterpå. Det håper jeg fortsetter, sier Sienna Renu Molvig.

Saken fortsetter under bildet

Sienna Renu Molvig (20) og Vilde Okkenhaug (20)

Dagsavisen har møtt henne og Vilde Okkenhaug på gata i et sommerstille Oslo for å snakke om hva vi har gjort annerledes under korona.

Pandemien har, for de fleste, endret hverdagen til folk. Gjennom en endret hverdag har mange blitt tvunget til å endre vanene sine. Dagsavisen snakket med professor i markedsføring Asle Fagerstrøm om hvordan pandemien gitt oss andre vaner, og om de kommer til å vedvare.

– Det er gode vaner som har blitt etablert og dårlige vaner som har blitt etablert under pandemien, sier Fagerstrøm.

Hva er en vane?

– En vane er en repeterende handling hvor vi gjør lite eller nesten ingen vurdering av valgene som blir tatt. Vi tenker oss ikke om. Det er en vane. Alle har vaner. Uten vaner blir hverdagen ufattelig vanskelig hvis vi skal samle informasjon og vurdere alternativer for alle valg vi tar. Tenk på hvor mange valg vi tar i løpet av den dag. 45 prosent av valgene vi tar på en dag er vanebasert, forklarer han.

Fagerstrøm forklarer at vaner er mye mer komplisert enn media ofte framstiller det som. Det er, for eksempel, et rykte at en vane blir etablert ved over 21 dager. Han sier det handler om forsterkning, repetisjon og psykologiske faktorer. Det som også er viktige er omgivelsene rundt.

Saken fortsetter under bildet

Asle Fagerstrøm, professor i markedsføring

– Koronasituasjonen som vi er i, er en dramatisk endring av omgivelsene våre som da har påvirket oss. Det har etablert nye vaner. Disse endringene som hjemmekontor, smittevernregler, nedstengte treningssenteret og at vi kunne ikke gå ut å møte venner på sosiale arrangement, endrer omgivelsene, og da blir vaner også naturlig endret. Noen vaner forsvinner. For eksempel at vanen av å trene så og så mange ganger i uken ble hindret når treningssentrene stengte ned. Mens andre vaner ble etablert. Som for eksempel hygienevaner, fortsetter Fagerstrøm.

Gode og dårlige koronavaner

– Noen har etablert noen gode, andre noen dårlige og noen både gode og dårlige vaner.

Gode vaner som er blitt etablert er for eksempel:

· Mer bruk av naturen

· Vi er blitt mer bevisste på å komme oss ut

· Folk bruker mer tid på seg selv

· Vi er mer vennlige; og vi har tatt mer kontakt med folk.

Fagerstrøm spesifiserer også at vi har tatt med oss noen dårlige vaner i pandemien. Dette er for eksempel dårlige matvaner, overdreven bruk at sosiale medier og mangel på struktur i hverdagen.

­– Når det gjelder vaner som vil vedvare så tenker jeg at møtevirksomhet på zoom vil fortsette. Noen organisasjoner har oppdaget at teknologien gir fantastiske muligheter. En stor forsterker. Det er positivt å ha administrative møter gjennom digitale hjelpemidler, sier Fagerstrøm.

Trening

Ute i Oslos gater reflekterer Magnus Halvorsen og Håvar Kristoffersen rundt hvordan livene deres blir videre når hverdagen er mer normal igjen.

– Jeg har brukt mer tid på hobbyer. Gjort mer ting som interesserer meg. Jeg tror jeg kommer til å fortsette etter korona, forteller Magnus Halvorsen til Dagsavisen.

Håvar Kristoffersen er en som gleder seg til ting blir mer normalt. Han tror han kommer til å falle inn i sine gamle vaner.

Saken fortsetter under bildet

Magnus Johannesen Halvorsen (25) og Håvar Kristoffersen (26)

­– Livsstilen min endret seg ikke så veldig i løpet av året som har vært. Foreløpig er jeg en person som er mye hjemme uansett, om jeg ikke er ute og henger. For meg tror jeg det blir fint at det begynner å bli over, at man kan gå ut igjen. Da begynner jeg å få bedre vaner igjen. Være på treningsstudio er noe jeg trenger for å trene, jeg klarer ikke å trene hjemme. Det blir litt for kjedelig, jeg må ha apparater, sier Kristoffersen til Dagsavisen.

Frykter mindre aktivitet om vinteren

Førsteamanuensis Audun Havnen ved NTNU har forsket på treningsvaner under pandemien. Han forteller at treningsvanene til folk har endret form men ofte ikke mengde. Han forteller at de fleste som er aktive har holdt seg aktive og de som er mer inaktive har fortsatt å være inaktive.

– Det vi ser er at de har endret treningsvaner, eller type trening. Istedenfor å for å løpe, for eksempel, har begynt å sykle eller gå mer. Spesielt på Østlandet var det jo lenge at det var stengte treningssenter. Da fikk ikke folk trent på treningssenter. Men det vi ser er at folk fant alternative former og at folk var ute av huset, sier Havnen.

Likevel er han redd for at flere ble inaktive når vinteren kom.

Saken fortsetter under bildet

Asker kommune åpner mandag treningssentre, som en av flere lettelser i koronatiltakene. Foto: Kyrre Lien / NTB

– Utover høsten og vinteren når treningssenteret var stengt har mange sittet mer i ro. Mange har jobbet hjemmefra. De har ikke hatt transport som en mulighet, det er ikke alle som har brukt den innsparte reisetiden til å trene mer. Jeg tror nok at vi også vil se at det er folk som har fått dårlige helse. Mer stillesitting. Selv noen som har vært mer aktive har hatt økt stillesitting. Jeg tror at det har kommet en kostnad for folkehelsen der. Det er hvert fall en frykt jeg har, forteller Havnen.

Kommer vi til å falle tilbake i gamle vaner?

– Endringen av vaner nå er mye på grunn av at vi ikke har hatt noe valg. Når den tvangen som vi har opplevd nå opphører, vil vi nok gå tilbake til den normale situasjonen igjen. Og godt er det.

Fagerstrøm utdyper at på grunn av den tvungede endringen av vaner vil gamle vaner lettere komme tilbake når omgivelsene går tilbake til normal.

– Noe netthandel har økt, men når vi kommer tilbake til en normal situasjon tror jeg de aller fleste vil handle i den fysiske butikken. Det tror jeg også med treningsmulighetene, når det åpner opp, da vil vi gå tilbake til gode vaner som var. Trening er også å komme seg ut hjemmefra og være sosial, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Audun Havnen er mer skeptisk til at om vi kommer til å falle tilbake i gamle vaner.

– Jeg tror at folk komme til å ta med seg måten å være aktiv på også etter koronapandemien. Fordi at jeg tror at veldig mange har oppdaget at uansett hvor du bor i Norge så er det veldig mange friluftsmuligheter og turområder. Det er veldig godt tilrettelagt en mengde plasser. Jeg tror at vi kommer til å ta med oss det videre, sier han.

– Det som er en risiko her, er jo at det man gjør fortsetter man som regel med. Mennesker har veldig lett for å gå inn i faste vaner. Folk som har blitt mer inaktive, de er jeg litt mer bekymret for. De som har, gjennom koronapandemien, blitt mer aktive og lagt seg til nye vaner, de tror jeg gir en positiv folkehelsegevinst. Men så tror jeg at de som har blitt mere inaktive, for dem ville jeg fryktet at de tar med seg dårlige vaner ut av pandemien.

Har vi blitt mindre sosiale?

Videre tror Asle Fagerstrøm også at det sosiale dyret i oss kommer til å falle tilbake i sine vaner. Noen har kanskje blitt vant med å være mer alene, eller syntes sosial kontakt kan være skummelt på grunn av smitte. Likevel tror han dette også vil bli normalisert.

– Vi har behov for sosial omgang med andre, det er mest unaturlig å ikke ville ha det. Men det er klart at i en sånn situasjon vi er i så har det å være i sosial kontakt med andre medført en viss risiko om å bli smittet og syk. Pressen slår opp dette her med store bokstaver. For noen er det blitt etablert en frykt som fortsatt sitter i, men jeg håper og tror at i løpet av kort tid vil den frykten overvinnes og da er vi tilbake til sånn det var før.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her


Mer fra Dagsavisen