Debatt

Hele Oslo vil ha Ullevål

Selger vi Ullevål sykehus til det private, går vi baklengs inn i fremtida.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I neste uke vil fremtiden for Ullevål Sykehus bli beseglet i Stortinget.

Da kommer et knippe forslag fra Sp, SV og Rødt med delvis tilslutning av Frp, opp til votering. Forslagene krever at salg av tomt og rivning av bygg på Ullevål skal stanses til alle spørsmål er endelig avklart.

Det er uforståelig at Arbeiderpartiets helsepolitiske fraksjon på Stortinget ikke støtter en utsettelse av salg av Ullevål-tomta. Planene for et stort sykehus på Gaustad og en omfattende utbygging på Aker er så langt ikke godkjent, og det er usikkerhet knyttet til om de noensinne vil bli det.

Det er en misforståelse når enkelte hevder at videreføring av Rikshospitalet og Ullevål sykehus, samt nytt sykehus på Aker, vil innebære at Oslo får 3 akuttsykehus. Rikshospitalet er ikke et akuttsykehus, men hele Norges spesialsykehus med landsfunksjoner.

Det bør det få fortsette å være.

Vedtakene i Oslo Arbeiderparti er et resultat av at vi har lyttet til en tilnærmet samstemt faglig ekspertise. Innen smittevern, det bygningsfaglige, det medisinske og det økonomiske. Også de faglige organisasjonene er krystallklare i sine anbefalinger. Dersom Arbeiderpartiets helsefraksjon sitter på andre opplysninger som motsier de fagorganiserte og annen ekspertise, bør Oslos befolkning få ta del i disse. Det er tross alt 80 prosent som er imot at Ullevål nedlegges og selges.

For at planene om nytt storsykehus på Gaustad skal bli virkelighet, må tomta på Ullevål selges til private. Dette har sin årsak i at helseforetakene styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper, og Stortinget til nå ikke har villet fullfinansiere en utbygging på tomta foran Rikshospitalet på Gaustad.

Dette er en tomt som i utgangspunktet er for liten for de funksjonene som i dag dekkes av Ullevål sykehus, og planene er heller ikke godkjent av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Det bør også nevnes at i planene for dagens Gaustad innebærer at over 100.000 brukbare m2 på Ullevål rives. Det samme vil gjelde to fine bygg på Rikshospitalet. I tillegg må Rikshospitalet driftes på en trang byggeplass i en ti-års periode med de konsekvenser det har for pasienter og ansatte.

Også disse forholdene må tas med i regnestykket.

I kalkylen til Helse Sør-Øst regner man med en salgspris på mellom 7 og 10 milliarder kroner til spekulanter. Dette er en tomt som er blitt kjøpt og utviklet av Oslos innbyggere i over 150 år, for å skape og drifte et sykehus i verdensklasse. Skulle enden på visa bli at staten ikke har behov for tomta, da er det mest redelige at de gir den tilbake til kommunen. Man selger ikke offentlig grunn til spekulanter.

Dersom tomta blir solgt til et oppkjøpsfond som også eier private sykehus, ja da får Høyre en lissepasning i å kunne sette ord bak sin programformulering om fritt sykehusvalg. Vi går ut ifra at Arbeiderpartiet ikke ønsker å være en fødselshjelper til noe slikt.

I Arbeiderpartiets programforslag ønsker vi å styrke antall sengeplasser ved våre sykehus. OECD skriver at vi har en uforsvarlig sykehuskapasitet og helseøkonomi. Helseminister Bent Høie innrømmet at han ga mangelfull informasjon til Stortinget fra talerstolen 10. mars i fjor, da han sa at sykehusene kunne skaffe 1400 intensivsengeplasser. Det korrekt tallet var 243 plasser.

Skal vi komme opp på europeisk nivå så må vi ha nok areal. Det har vi på Ullevål.

Gitt 12 måneder med utsettelser av operasjoner og behandlinger, og med nye helikoptre som trenger store landingsarealer, vil det være å gå baklengs inn i framtida å nedlegge og selge Ullevål sykehus til private. Ullevåltomta har en størrelse som gir mulighet til å skape et moderne og framtidsrettet sykehus. Tomta er også stor nok til å sikre muligheter for utvidelser når byen vokser.

Det har aldri vært skikkelig utredet hvor sykehusene i Oslo bør ligge. Heller ikke hvor raskt ulike alternativer kan være på plass, og hvilke utviklingsmuligheter og risikofaktorer som ligger i ulike alternativer.

Nå er det på tide å stoppe opp, og vurdere alternative veier. Vi trenger et modernisert sykehustilbud i Oslo, men det må gjøres på en mer demokratisk måte. Og styret for det regionale foretaket er ikke et demokratisk valgt organ.

La det derfor være opp til det nye Stortinget som skal velges til høsten å bestemme hvordan sykehusstrukturen i Oslo skal være. Bruk tida nå til å utvikle et godt beslutningsgrunnlag der alternativene vurderes opp mot kvalitet, tid, kostnad og nytte slik at det nye Stortinget får et godt nok beslutningsgrunnlag.

For det har ikke Stortinget i dag.

Vi forventer at vår stortingsbenk stiller seg solidarisk med vedtakene i Oslo Arbeiderparti og byens innbyggere, og ikke velger å være støtteparti for Høyre i en sak som er så viktig for partiets velgere.