Norge herjer med Italia
Norge fikk en kjempestart på VM-kvalifiseringskampen mot Italia og gikk til pause med 3-0 på Ullevaal.
Alexander Sørloth sendte Norge i føringen etter et kvarter, før Antonio Nusa doblet ledelsen med drøyt ti minutter igjen til pause.
Tre minutter før hvilen tegnet også Erling Braut Haaland seg på scoringslisten med sin 41. fulltreffer med flagget på brystet.
Norge leder 3-0 med en omgang igjen.
Ståle Solbakkens mannskap vant sine to første VM-kvalifiseringskamper mot Moldova (5-0) og Israel (4-2). Med seier over Italia vil Norge lede gruppa med ni poeng og full pott etter tre kamper. Det vil gjøre nordmennene til storfavoritt om gruppeseieren og en mulighet til å gå direkte til fotball-VM i USA, Canada og Mexico i 2026.
Da vil det være 26 år siden sist Norges herrelandslag var i et mesterskap.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Debatt
Å faktasjekke Jon Helgheim
Han uttaler seg gjennom populistiske tordentaler, med en skråsikkerhet uten forbehold.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Fremskrittspartiet har hatt en serie med innvandringspolitiske talspersoner som har hatt som oppgave å radbrekke både politikk og fakta på asylfeltet.
Jon Helgheim er den siste i denne ubrutte, populistiske tradisjonen.
La meg bare ta Helgheims bidrag på Dagsnytt Atten 29. november som et talende eksempel.
Selv om Helgheim selv innledet med å stadfeste at det har vært mange «feil i denne debatten», leverte han selv en serie tendensiøse utblåsninger om sårbare mennesker og komplekse forhold som han ikke kan vite mye om.
Gjentatte ganger i debatten brukte Helgheim eksempelvis begrepet «grunnløse» om de såkalte «ureturnerbare».
«Grunnløse» har vært et av favorittbegrepene til politikerne som ønsker å ramme asylsøkeres troverdighet gjennom mange år.
Få har brydd seg nevneverdig om de bruker begrepet med juridisk eller menneskelig presisjon. Personer med (åpenbart) grunnløse asylsøknader er imidlertid en egen juridisk kategori.
Det betyr enkelt sagt at man ikke hadde noen relevante grunner til å søke asyl i utgangspunktet.
Dette er et begrep man eksempelvis kan bruke om personer som søker asyl selv om den eneste grunnen til å komme, egentlig er jakt på arbeid, eller andre forhold som åpenbart ikke faller innenfor FNs flyktningkonvensjon.
Dette er noe helt annet enn de menneskeskjebnene man vil finne bak merkelappen «ureturnerbare».
Årsaken til at personer i det hele tatt blir «ureturnerbare», er at de kommer fra land preget av autoritære regimer som ikke samarbeider på ordinært vis om retur. Mange av de ureturnerbare har selv opplevelser med andre sider av disse autoritære regimene. Mange vil ha vært fengslet og også torturert av regimet.
Mange kvinner jeg har kjent i denne kategorien, har vært utsatt for seksuelle overgrep av hjemlandets myndigheter, eksempelvis fordi de selv har vært politisk aktive, eller fordi de har hatt familiemedlemmer som har vært det.
At man får avslag fordi utlendingsmyndighetene mener at søknadsgrunnlaget ikke er over den (svært) høye terskelen for asyl, gjør ikke at man slutter å være et torturoffer og blir «grunnløs» i stedet.
Å oppsummere disse menneskene som «grunnløse» er et falsum som vitner om at man ikke engang bryr seg nok om menneskene det er snakk om, til å sette seg inn i hvem de er og hvorfor de er her.
At det er «en selvvalgt situasjon» at de ikke returnerer frivillig til land de er livredde for å reise til, er også langt fra hvordan de selv opplever det langsomme, nedtærende helvete de ofte lever i her i Norge.
En vesentlig del av Helgheims argumentasjon er at hvis man åpner for å gi midlertidige arbeidstillatelser til ureturnerbare, vil det komme mange flere.
Han fremmet det som en faktapåstand, men ga ikke noe belegg. Faktum er at fram til 2004 var det en del lengeværende som hadde midlertidig arbeidstillatelse etter endelig avslag.
Den gang hadde man en egen regel som åpnet for dette, spesielt myntet på mennesker i denne situasjonen. Myndighetene anerkjente at dette var mennesker som ble værende her i årevis, og at det var best for alle at de arbeidet.
Det var imidlertid ikke slik at man på grunn av dette opplevde et dramatisk antall asylsøkere fra de få aktuelle nasjonalitetsgruppene.
At det skulle medføre «et rush av dimensjoner til Norge» og «en enorm kostnad», har Helgheim dermed tatt fra sitt primære reservoar av fakta om asylsøkere, det vil si løse lufta.
Når Helgheim oppsummerer det som at de ureturnerbares asylsøknader har gått gjennom «en grundig, rettssikker og god prosess», må det vel tas som et rimelig forenklende synspunkt heller enn en ren faktafeil.
Hvis man derimot foretar en sammenligning med nabolandene våre, blir det raskt klart at spesielt det norske klageorganet, Utlendingsnemnda, tilbyr vesentlig lavere prosessuell rettssikkerhet enn tilsvarende klageorgan i Danmark og Sverige.
At eksempelvis så få asylsøkere får møte beslutningstagerne i Utlendingsnemnda, bidrar både til en ofte dårlig rettssikkerhet, og til betydelig frustrasjon hos asylsøkerne.
At «de har ikke et behov for hjelp, de har ikke behov for beskyttelse» trenger dermed ikke å være sant i det hele tatt. Tvert om er jeg ikke i tvil om at en del av de ureturnerbare ville ha fått asyl, hvis de bare hadde hatt ressursene til å kjøre sakene gjennom rettssystemet.
Helgheim fortsetter med å erkjenne at han bare er kjent med «én historie» hvor noen har blitt utsatt for tortur etter retur. Da må han simpelthen lese seg opp.
Det bør ikke gå an å ha noe ansvar for norsk asylpolitikk hvis man ikke engang har tatt seg bryet med å google «asyl retur tortur».
Ellers kan man sjekke min Svartebok over norsk asylpolitikk, som tar for seg flere grove eksempler fra årene fram mot 2012.
Det er ofte vanskelig å bevise hva som har skjedd etter en retur, og norske myndigheter har heller ikke alltid vært så ivrige på å undersøke. Det betyr likevel ikke at vi ikke vet en del om slike hendelser.
Helgheim uttaler seg gjennom populistiske tordentaler, med en skråsikkerhet uten forbehold. Mangelen på kunnskaper og nyanser går kontinuerlig på bekostning av asylsøkerne.
Jeg slutter aldri å bli overrasket over at noen politikere er komfortable med å opptre slik – å tordne mot sårbare mennesker de selv ikke vet stort om, og som de selv må vite at de ikke vet stort om.
Siden det er Frp som gjør det, får vi vel anta at feil fakta om mennesker på flukt er en norsk verdi.
Å gjeninnføre muligheten for at lengeværende ureturnerbare kan jobbe, er et nødvendig tiltak for å hindre at svært sårbare mennesker fortsetter å leve blant oss i elendighet og utnyttelse.
