Dømt for drapet på Jonas Henriksen
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og tre måneders fengsel.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump og Xi har snakket på telefon
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon, melder kinesiske statsmedier.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua torsdag uten å gi flere opplysninger.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Debatt
Du er skamløs mot sjøsamer, Isaksen
Norge har så mange fjorder at de visstnok kan ofre en og annen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det sies at Norge er en havnasjon, en fiskerinasjon og en sjømatnasjon. Hvor kommer egentlig de begrepene fra?
På regjeringens nettside lærte jeg en og annen ting om Norge. At Norge har en av verdens lengste kystlinjer. At Norge er en av verdens største eksportører av fisk og sjømat. Og at Norge er i front når det gjelder ansvarlig forvaltning av havets ressurser.
Den siste setningen la jeg merke til. Kan Norge være i front når det gjelder ansvarlig forvaltning av havets ressurser? Norge har selvfølgelig en lang og stolt historie med havet. Men de har også en kort og pinlig historie med havet i nyere tid.
På 1960-tallet tillot Norge et rovfiske på småsild i Finnmarksfjordene, utført av sildesnurpere utenfra, som endte med en kollaps i sildebestanden og økosystemer i ubalanse. Datidens havforskere beskyttet småsildefisket, og mente at mennesket ikke kunne ødelegge verken sildebestanden eller økosystem. «Fjordfinner» fra «fjordhåll» i Finnmark skulle i hvert fall ikke tro at de kunne belære havforskerne!
De siste 40 årene har Norge bygget opp en livsfarlig oppdrettsindustri. Oppdrettsanleggene står på tidligere fiskerike gytefelt og medfører rekedød, bunnslam og uspiselig fisk. Protester fra brukerne av fjordene som ser skadeeffektene hver dag fører ikke frem. Nei – havnasjonen med hovedkvarter i Oslo har full kontroll over situasjonen.
Mens noen fjordtorskbestander er utryddet, er andre på et lavmål. Med alle reguleringer som følger med Norges tilstedeværelse i sjøsamiske områder, er det vanskelig å se den ansvarlige forvaltningen av denne ressursen. Sjøsamer har i århundrer kjempet mot norsk, dansk og svensk plyndring av fjordene våre. Ett eksempel er sjøsamen Sarve Persen som på 1600-tallet ble dømt til døden ved brenning for å ha krevd skatt fra tilreisende fiskere på Porsangerfjorden.
Så forkorter Norge sjølaksefisket av et uttalt hensyn til laksebestanden, mens de øker med lakseoppdrett som er den dokumentert største faren mot nettopp laksebestanden. I sjøsamisk sammenheng heter det at det renner inn den ene enden og ut den andre. For alt sjøsamene vet skjønner ikke Norge at hullet øverst i bøtta ikke er det eneste – og at det faktisk finnes et like stort hull i bunnen av bøtta.
Nå har Norge gått så langt at de vil tillate sjødeponi i Repparfjorden. Det til tross for at alt liv på fjordbunnen vil dø i deponiområdet. Norge har så mange fjorder at de visstnok kan ofre en og annen, slik at en og annen investor kan tjene seg grådig rik. Det er vel bare sånt som følger med når Norge er i front hva angår ansvarlig forvaltning av havets ressurser.
Kvalsund kommunestyre ønsker sjødeponiet velkommen, og generaliserer sjøsamer som tilhengere av sjødeponi. Nå er varaordfører i Kvalsund en forkjemper for sjøsamene, der han stiller med kofte og feirer konsesjonen foran mediekorpset. Og ordføreren har i sin higen etter kobber og døde fjorder imponerende nok lagd regnskap på at 40 % av kommunens innbyggere er sjøsamer!
Den mest skamløse er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og måten han misbruker sjøsamebegrepet på. For å rettferdiggjøre sjødeponiet har han i et debattinnlegg påpekt at Kvalsund er et sjøsamisk kjerneområde, og antydet at konsesjonen må respekteres av hensyn til sjøsamiske rettigheter. Kanskje han burde stilt med kofte på pressebildet for å gi splitt-og-hersk-taktikken sin maksimal effekt? Hvis han er så opptatt av sjøsamiske rettigheter kan han begynne med å følge opp Nasjonal institusjon for menneskerettigheters anbefalinger i temarapporten «Sjøsamenes rett til sjøfiske» (2016).
Han er forholdsvis ny som næringsminister og har aldri følt sjøsamenes bekymringer på kroppen. Han har kanskje aldri lest temarapporten heller, men kort sagt anbefaler Nasjonal institusjon for menneskerettigheter følgende:
At sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, bør lovfestes. At sjøsamenes rett til deltakelse i bruk, styring og forvaltning av sitt materielle kulturgrunnlag må sikres bedre i lovverket enn hva som er tilfellet i dag. Og at lovgivningen må sikre at inngrep som kan innvirke på sjøsamenes materielle kulturgrunnlag blir tilstrekkelig utredet.
Det er mer enn nok å ta av for en næringsminister som ivrer for sjøsamiske rettigheter. Han kan redusere fiskerier på nøkkelarter i økosystemet, stenge åpne oppdrettsanlegg, eller gjøre opp for sine forgjengere og få fisk tilbake i sjøsamiske fjorder. Næringsministeren er villspor når han tror et sjødeponi skal ivareta sjøsamiske rettigheter.
Kanskje varaordføreren og ordføreren i Kvalsund har overbevist næringsministeren om at sjøsamekortet er det som må til for å få oppslutning om sjødeponiet? Det minner om bjørnen som lot halen fryse fast i isen, fordi reven lurte den med at den slik kunne få fisk.
Næringsministeren representerer ikke meg som sjøsame – og han jobber ikke for sjøsamiske rettigheter. Hans ønske om sjødeponi er ikke basert på sjøsamisk tankesett. Han bruker bare sjøsamekortet som en del av spillet om Repparfjorden. Det at næringsministeren vil tillate ødeleggelse av Repparfjorden betyr ikke at Norge respekterer sjøsamiske rettigheter.
