Brann i historisk skolebygg i Eidsvoll i natt – politiet mistenker at den var påsatt
Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll. Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.
– Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning. Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.
Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk. Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.
Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket. Bygget fikk store skader.
(©NTB)
To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark
To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.
– Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.
Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.
– Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.
(©NTB)
Presidentkandidat i Colombia skutt – 15-åring pågrepet
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP. Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter. Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer. I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Debatt
Sosialdemokratiets utakknemlige døtre
Den norske modellen er i ferd med å raseres av Solberg-regjeringen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I motsetning til nesten alle andre land i verden kan man i Norge komme til politisk makt uten å tilhøre en gammel elite. Slik har det ikke alltid vært. Fra 1814 var makten konvensjonell og nært tilknyttet handelsborgerskapet, redere eller skogeiere. Men Norge er et unntak i verden. I løpet av etterkrigstiden viste Arbeiderparti-regjeringene til Gerhardsen og Brundtland, at både folk og kvinner var skikket til å ta ministerpostene. Vår nåværende statsminister er datter av en konsulent og kontorfullmektig i Bergen Sporveier, utenriksministeren av en elektriker og en sekretær, og finansministeren av foreldre som drev skobutikk på Majorstua. De to sistnevnte har framhevet sin oppveksthistorie som komplisert på grunn av økonomiske konsekvenser etter foreldrenes samlivsbrudd og skilsmisse, men på tross av dette har de klart å kjempe seg frem til suksess, basert på hardt arbeid og vilje tross motgang. Men er dette den hele sannheten?
Kjetil Staalesen: De aller fleste av oss er barn av velferdsstaten
Utenriksministeren, Ine Marie Eriksen Søreide, forteller at moren hennes var uføretrygdet gjennom store deler av hennes liv. «Man blir jo litt kreativ av ikke å ha all verdens med penger», sier hun, og «Jeg har måttet arbeide hardt». Hun forteller at hun blant annet måtte sy sine egne lampeskjermer selv.
Vår finansminister, Siv Jensen, har en oppveksthistorie med noen likheter. Siv Jensen vet hvordan det er «å ikke ha en krone». Da foreldrene skilte seg hadde moren ingen inntekt, og slet med å forsørge familien. Hva kunne en arbeidsledig alenemor på Ullern, med hus og stor gjeld, med tre barn under utdannelse, og med begrenset utdanning og arbeidserfaring i grunnen leve av?
Heldigvis for familien Jensen hadde Borten-regjeringen allerede lagt fram loven om folketrygd sommeren 1966, og på grunn av loven om universell barnetrygd 1946–1947 (lagt fram av Kaare Fostervoll, den radikale sosialdemokraten, statsråden og senere kirke- og undervisningsministere i Gerhardsens Arbeiderpartiregjering 1945–1948), kunne finansministerens mor overleve på barnetrygd og barnebidrag, Heldigvis for familien Jensen hadde Fostervoll også lagt fram lovforslaget om studiefinansiering vinteren 1946–1947 slik at Siv i en kritisk periode kunne dele studielån og stipend med moren, selv om dette umulig kunne være noen heldig løsning for noen av dem. Siden trygden førte til en «bunnlinje» kunne moren etter hvert etablere «egen virksomhet med stryking og pressing av klær» uten så stor risiko for å miste hus og hjem.
Den samme problematiske situasjonen oppstod for Ine Marie Eriksen Søreides mor etter skilsmissen. Heldigvis fantes en offentlig trygdeordning med formål «å økonomisk støtte den som helt eller delvis mistet sin arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte». Denne generelle folketrygdordningen fra 1966 (med forløper i Arbeiderkommisjonens ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere fra 1894, og obligatorisk sykeforsikring for lavtlønnede arbeidere fra 1907), ble tidlig på 50-tallet supplert med minstepensjon og inntektsbasert pensjon og altså uføretrygden som sikrer utsatte familier en stabil økonomi.
Vår statsminister holder kortene om sin oppvekst litt tettere til brystet. Foreldrene hennes var lønnsmottagere i Bergen Sporveier, men oppveksten i Kalfaret var litt tettere på Bergens mest fornemme handelsborgerskap, som tradisjonelt på høyresiden har hatt minimalt behov for ansvarliggjørende samfunnsendringer utover handelsøkonomiens egne strukturer. Etter å ha kjempet med en uoppdaget dysleksidiagnose i grunnskolen, skulle etter hvert Erna Solberg ta mellomfag i sosiologi, et samfunnsvitenskapelig fag som er forankret i Karl Marx’ arbeid om kapitalismens samfunnsstrukturer, og hvor kunnskap om sosial endring er et hovedfelt. Kanskje var det her hun fikk sansen for radikale samfunnsomlegginger. Men Høyre og Frp har aldri vært partier for de svake. I 2015 åpnet regjeringen for midlertidige ansettelser, noe som oftest rammer negativt for eneforsørgere med ønske om fast inntekt. I 2015 kom boliglånsforskriften som skal hindre norsk gjeldsvekst, men som i praksis hindrer eneforsørgere kjøp av bolig. Husbankens praksis ivaretar heller ikke reelt sett disse. I 2016 kom innstramminger for eneforsørgere, også de med funksjonshemmede barn. All forskning viser at det er barna som rammes. Det kan virke som at Carl I. Hagens utspill mot alenemødre i 1989 fortsatt er agenda. Høyre har en lang historie for å kjempe mot radikale samfunnsendringer. Ikke bare argumenterte de mot stemmerett for kvinner i 1913, de var også mot innføring av alderstrygd i 1936. De stemte ikke for arbeidsledighetstrygd i 1938, og ikke for Statens Lånekasse i 1947. Høyre stemte mot uføretrygd i 1961. 127.000 uføre ble rammet av innstramminger av uførereformen i 2015. Det var uføre med lavest inntekt som ble rammet hardest av omleggingene. All forskning viser at det er barna som rammes.
Den norske modellen er kjempet fram av arbeiderbevegelsen og venstresiden over tid. Alle våre fremste ministre er i dag kvinner. På tross av en biografisk selvkonstruksjon som «selfmade» fra en vanskeligstilt arbeiderklasse, underslås historien om at «the winning horse» er en fungerende norsk samfunnsmodell. Under Solberg-regjeringen er dette systemet nå i ferd med å raseres. Hvorfor er de ikke solidariske med de kvinnene som står i samme livssituasjon?
