I en eldgammel fabel fortelles det om ei flue som var ute og fløy. Den hadde flydd langt og var sår i vingene da den så ei oksekjerre som kom kjørende på landeveien under den. Der kan jeg hvile meg, tenkte flua og satt seg bakerst på vogna. Den var godt fornøyd med å få skyss et stykke og satt der og kikket bakover på grusveien han trillet bortover. Mens han satt og slo litt med vingene så han den store støvskyen som hang i lufta etter oksekjerra. «Se hvor mye støv jeg virvler opp med vingene mine», tenkte flua.
Den eldgamle fabelen har overlevd fordi det er så lett å kjenne igjen den komiske flua som så til de grader overvurderer sin egen og overser andres innsats. En skiløper som i seiersrusen glemmer støtteapparatet, en fotballspiller som tror han ble proff helt aleine og har glemt hva frivilligheten og tippemidlene betød for hans muligheter.
Hvor mange hjemvendte soldater har stått foran en statue av en seierrik general på sin hest og tenkt: – Hmmm, jeg kan ikke huske jeg så deg der, på slagmarken. Kjempet du aleine?
Hvis du går et par hundre år bakover i tid er sannsynligheten stor for at ingen av dine forfedre kunne lese, eller eide mer enn ett par sko. Det var selvsagt ikke fordi de var dumme eller late, det var fordi samfunnet de levde i ikke ga dem en plattform å stå på som gjorde det mulig for dem å utvikle evnene sine.
Å jobbe hardt og ha talent er alltid bedre enn det motsatte. Men selv i dag er det ikke alltid nok. For resultatene til skoleelever og idrettsutøvere er det for eksempel systematisk en ulempe å være født seint på året. Det er ikke akkurat noe man kan velge selv. Lang nese til novemberbarn i alle land.
Har du investert i boligmarkedet i Norge etter 1992 har du tjent mange penger. Særlig hvis du har lånt penger i banken og kjøpt flere boliger enn du trenger selv. Kanskje har du millioner av kroner i ditt navn nå. Eller milliarder, hvis du er eiendomsbaron og har kjøpt kommunale leiligheter. Det er nok lett å tenke at du selv er genial da. At du har «skapt verdiene» selv, og at du har fått betalt for å ta risiko.
Den flere tusen år gamle historien om Narcissus som ble så forelsket i sitt eget speilbilde i innsjøen at han gikk til grunne fortelles fortsatt den dag i dag. Navnet hans har gått inn i dagligtalen. Ikke veit jeg, men det kunne jo hende det er fordi det er noe å lære av den også?
Sannheten er selvsagt at det har vært nesten umulig å tape penger på fast eiendom i Oslo de siste 25 årene. Du skal ha hatt maksimalt uflaks eller være ekstremt udugelig for å klare det. Ti år før eller ti år seinere ville det vært annerledes.
Ingen ligner vel mer på flua i fabelen enn meglere som har forlest seg på Ayn Rand og tror at det er de selv som er kildens utspring. Den som beveger verden. Sannheten er at noen hardtarbeidende mennesker ville klart seg i alle samfunn, men mange ville det ikke. De aller, aller fleste av oss er barn av velferdsstaten, enten vi liker å innrømme det eller ikke.
Vil du vite hvem som skaper bevegelse? Ikke spør flua, der den slår med vingene og brisker seg bak på kjerra. Spør støvet på veien.