Debatt

Odins nye hird

Det er godt belegg for å si at Odins soldater representerer en enhetlig meningsretning.

RO OG ORDEN: Odins soldater på vakt i Drammen tidligere i år.FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX
RO OG ORDEN: Odins soldater på vakt i Drammen tidligere i år.FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De marsjerte i våre gater i like uniformer. De skulle holde ro i gatene under arrangementer. De skulle fungere som et ordensvern. De var ikke Odins soldater, men Specialavdelingen, senere kjent som Hirden. Hirdens brune skjorter og svarte slips brøt uniformsforbudet, og representerte at Hirden ikke lot seg diktere av myndighetene. Uniformene skulle vise tilhørighet til en politisk organisasjon, Nasjonal Samling, og en særskilt meningsretning som fulgte med. Er ikke matchende hettegensere med trykk og skrift som gir assosiasjoner til noe av den samme meningsretningen det samme? Odins soldater har blitt sendt vekk av politiet i Tønsberg for dette. NRK viste i mars til den tette tilknytningen mellom Odins Soldaters medlemmer og andre høyreradikale, nynazistiske eller ultranasjonalistiske grupper. Samme undersøkelse fant også et skremmende antall straffedømte blant gruppens sentrale medlemmer (14 av 20 i undersøkelsen). Dette tyder jo på en særskilt meningsretning blant gruppens medlemmer.

Å trekke sammenligninger mellom noe nåtidig og Hitler eller nazismen er problematisk. «Godwins lov» sier at jo lenger et kommentarfelt blir, jo større sannsynlighet er det for slike sammenligninger. Den første som trekker inn nazismen eller Hitler setter dessuten et punktum for diskusjonen og har samtidig tapt den. Jeg har på ingen måte noe ønske om å sette et punktum for den pågående diskusjonen rundt Odins soldater. Jeg tror heller ikke det vil være mulig med ett enkelt innspill i debatten. Det har også blitt sagt at sammenligningen av retorikk og handlinger i dag med 1930-tallets Tyskland, er uheldig da dette kan trivialisere jødeforfølgelsen før og under krigen. Et annet problem ved å trekke sammenligningen er at de som gjør dette står i fare for å avvise meningsmotstanderens argumenter som umoralske og forkastelige. Dermed setter et punktum. Men er det ikke noen tilfeller hvor å se på fellestrekk i historien kan være fruktbart?

I løpet av 1935 ble det laget egne retningslinjer for Hirdens medlemmer. I tillegg til å skulle sørge for ro og orden, skulle Hirden vise hva det betød å være staute nordmenn. De skulle oppføre seg pent, snakke pent og vise tapperhet. Hirden skulle være et propagandainstrument, så vel som et beskyttelsesinstrument. Hirden hadde liten oppslutning før andre verdenskrig nådde Norge. I tillegg til antallet medlemmer er det dessverre vanskelig å se hvor mange liker-klikk hirden ville fått på den tiden. Under et NS-arrangement på Gjøvik i 1936 var det ankommet nesten 3.000 tilhørere og rundt 50 hirdmenn. Dette kan virke som mange oppmøtte, men på lik linje med dagens ‘liker-klikk’ er det vanskelig å anslå hvor mange ankomne som var meningsmotstandere som ville holde oppsyn. I «Torvslaget» på Gjøvik, vitner tilnavnet på hendelsen og andelen ødelagt Hird-, og NS-materiell om at meningsmotstanderne var i flertall.

Retorikken som ser ut til å gå igjen hos flere av Odins soldaters tilhengere er sterkt innvandringskritisk. Selv om de som blir konfrontert med slike innlegg i sosiale medier vil påpeke at det i all hovedsak er ment humoristisk. Ekstremismeforsker Lars Gule definerer mye av denne retorikken som dehumaniserende. Han påpeker at selv om det er svært liten sannsynlighet for at medlemmer av Odins soldater vil gjøre annet enn å ytre seg, er de med på å berede grunnen for de ytterst få som er villig til å bruke ekstreme handlinger. Dehumanisering har blitt brukt tidligere, i Rwanda var det kakerlakker og i Tyskland var det rotter. Det er lett å ikke ta de innvandringskritiske stemmene i samfunnet på alvor og argumentasjonen mot disse stemmene blir ikke gjort i en saklig form. Da står vi i fare for å skyve disse stemmene videre inn i andre arenaer hvor de får gjenklang for sine utsagn. Faren for økt voldelighet ved aksjoner fra motaktivister er dessuten økende.

Det er problematisk å ha grupper som beveger seg i fultt sprang opp Besseggen av hva som er akseptert i dagens samfunn. Det er avgrunner fulle av kommentarfelt-grums og borgervernsvirksomhet på begge sider. Tidligere talsperson for Odins soldater, Ronny Alte, uttalte at medlemmer av gruppen får større frihet enn det de ville gjort i Natteravnene. Dette viser til at balansekunsten som må utføres er avhengig av hvert enkelt medlem, i en gruppe som bruker symboler som enkelt assosieres med sterke innvandringskritiske og anti-islamske fordommer.

De patruljerer våre gater i de sene nattetimer. De skal skape trygghet ved å være synlige i gatene. Natteravnene har som formål å trygge bybildet med tilstedeværelse av voksne og edrue personer. Hva skiller Natteravnene fra Odins soldater? Natteravnene legger FNs menneskerettighetserklæring til grunn for sine holdninger. De forplikter seg til å aldri gripe inn i hendelser av kriminell eller lovstridig karakter. I tilfellet Odins soldater syntes jeg ikke å se holdninger som viser til opprettholdelse av menneskerettigheter for alle. De vil gripe inn i hendelser med «fare for liv». Det er ikke et behov for Odins åtselsetende ravner, når vi har den mindre og nattaktive insektspisende natteravnen.

Odins soldater er ikke tilknyttet et politisk parti slik som Hirden var, men det er godt belegg for å si at de representerer en enhetlig meningsretning. Hirdens forløper ble etablert i 1933 og gikk gjennom flere lederskifter og forandringer ut over tiåret. Odins soldater kom til Norge i januar i år, og har allerede fått sitt første lederskifte. Den videre utviklingen av gruppen er vanskelig å spå. Retningen gruppen tar påvirkes av debatten rundt den. Det er derfor nødvendig å føre en saklig debatt om temaet, og trekke frem utfordringer som kommer til syne. Alle har et ansvar for hvilke retning debatten tar, og alle må ta ansvar for sin egen balanse. Hvis vi faller en vei bidrar vi til å dytte innvandringskritiske stemmer lenger ned i høyreekstreme miljøer. På den andre siden ser vi faren for selv å bidra til debattens funksjon som et propagandaverktøy for de samme miljøene.

Powered by Labrador CMS