Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Debatt
Odins nye hird
Det er godt belegg for å si at Odins soldater representerer en enhetlig meningsretning.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
De marsjerte i våre gater i like uniformer. De skulle holde ro i gatene under arrangementer. De skulle fungere som et ordensvern. De var ikke Odins soldater, men Specialavdelingen, senere kjent som Hirden. Hirdens brune skjorter og svarte slips brøt uniformsforbudet, og representerte at Hirden ikke lot seg diktere av myndighetene. Uniformene skulle vise tilhørighet til en politisk organisasjon, Nasjonal Samling, og en særskilt meningsretning som fulgte med. Er ikke matchende hettegensere med trykk og skrift som gir assosiasjoner til noe av den samme meningsretningen det samme? Odins soldater har blitt sendt vekk av politiet i Tønsberg for dette. NRK viste i mars til den tette tilknytningen mellom Odins Soldaters medlemmer og andre høyreradikale, nynazistiske eller ultranasjonalistiske grupper. Samme undersøkelse fant også et skremmende antall straffedømte blant gruppens sentrale medlemmer (14 av 20 i undersøkelsen). Dette tyder jo på en særskilt meningsretning blant gruppens medlemmer.
Å trekke sammenligninger mellom noe nåtidig og Hitler eller nazismen er problematisk. «Godwins lov» sier at jo lenger et kommentarfelt blir, jo større sannsynlighet er det for slike sammenligninger. Den første som trekker inn nazismen eller Hitler setter dessuten et punktum for diskusjonen og har samtidig tapt den. Jeg har på ingen måte noe ønske om å sette et punktum for den pågående diskusjonen rundt Odins soldater. Jeg tror heller ikke det vil være mulig med ett enkelt innspill i debatten. Det har også blitt sagt at sammenligningen av retorikk og handlinger i dag med 1930-tallets Tyskland, er uheldig da dette kan trivialisere jødeforfølgelsen før og under krigen. Et annet problem ved å trekke sammenligningen er at de som gjør dette står i fare for å avvise meningsmotstanderens argumenter som umoralske og forkastelige. Dermed setter et punktum. Men er det ikke noen tilfeller hvor å se på fellestrekk i historien kan være fruktbart?
I løpet av 1935 ble det laget egne retningslinjer for Hirdens medlemmer. I tillegg til å skulle sørge for ro og orden, skulle Hirden vise hva det betød å være staute nordmenn. De skulle oppføre seg pent, snakke pent og vise tapperhet. Hirden skulle være et propagandainstrument, så vel som et beskyttelsesinstrument. Hirden hadde liten oppslutning før andre verdenskrig nådde Norge. I tillegg til antallet medlemmer er det dessverre vanskelig å se hvor mange liker-klikk hirden ville fått på den tiden. Under et NS-arrangement på Gjøvik i 1936 var det ankommet nesten 3.000 tilhørere og rundt 50 hirdmenn. Dette kan virke som mange oppmøtte, men på lik linje med dagens ‘liker-klikk’ er det vanskelig å anslå hvor mange ankomne som var meningsmotstandere som ville holde oppsyn. I «Torvslaget» på Gjøvik, vitner tilnavnet på hendelsen og andelen ødelagt Hird-, og NS-materiell om at meningsmotstanderne var i flertall.
Retorikken som ser ut til å gå igjen hos flere av Odins soldaters tilhengere er sterkt innvandringskritisk. Selv om de som blir konfrontert med slike innlegg i sosiale medier vil påpeke at det i all hovedsak er ment humoristisk. Ekstremismeforsker Lars Gule definerer mye av denne retorikken som dehumaniserende. Han påpeker at selv om det er svært liten sannsynlighet for at medlemmer av Odins soldater vil gjøre annet enn å ytre seg, er de med på å berede grunnen for de ytterst få som er villig til å bruke ekstreme handlinger. Dehumanisering har blitt brukt tidligere, i Rwanda var det kakerlakker og i Tyskland var det rotter. Det er lett å ikke ta de innvandringskritiske stemmene i samfunnet på alvor og argumentasjonen mot disse stemmene blir ikke gjort i en saklig form. Da står vi i fare for å skyve disse stemmene videre inn i andre arenaer hvor de får gjenklang for sine utsagn. Faren for økt voldelighet ved aksjoner fra motaktivister er dessuten økende.
Det er problematisk å ha grupper som beveger seg i fultt sprang opp Besseggen av hva som er akseptert i dagens samfunn. Det er avgrunner fulle av kommentarfelt-grums og borgervernsvirksomhet på begge sider. Tidligere talsperson for Odins soldater, Ronny Alte, uttalte at medlemmer av gruppen får større frihet enn det de ville gjort i Natteravnene. Dette viser til at balansekunsten som må utføres er avhengig av hvert enkelt medlem, i en gruppe som bruker symboler som enkelt assosieres med sterke innvandringskritiske og anti-islamske fordommer.
De patruljerer våre gater i de sene nattetimer. De skal skape trygghet ved å være synlige i gatene. Natteravnene har som formål å trygge bybildet med tilstedeværelse av voksne og edrue personer. Hva skiller Natteravnene fra Odins soldater? Natteravnene legger FNs menneskerettighetserklæring til grunn for sine holdninger. De forplikter seg til å aldri gripe inn i hendelser av kriminell eller lovstridig karakter. I tilfellet Odins soldater syntes jeg ikke å se holdninger som viser til opprettholdelse av menneskerettigheter for alle. De vil gripe inn i hendelser med «fare for liv». Det er ikke et behov for Odins åtselsetende ravner, når vi har den mindre og nattaktive insektspisende natteravnen.
Odins soldater er ikke tilknyttet et politisk parti slik som Hirden var, men det er godt belegg for å si at de representerer en enhetlig meningsretning. Hirdens forløper ble etablert i 1933 og gikk gjennom flere lederskifter og forandringer ut over tiåret. Odins soldater kom til Norge i januar i år, og har allerede fått sitt første lederskifte. Den videre utviklingen av gruppen er vanskelig å spå. Retningen gruppen tar påvirkes av debatten rundt den. Det er derfor nødvendig å føre en saklig debatt om temaet, og trekke frem utfordringer som kommer til syne. Alle har et ansvar for hvilke retning debatten tar, og alle må ta ansvar for sin egen balanse. Hvis vi faller en vei bidrar vi til å dytte innvandringskritiske stemmer lenger ned i høyreekstreme miljøer. På den andre siden ser vi faren for selv å bidra til debattens funksjon som et propagandaverktøy for de samme miljøene.
