De hadde sprukket blindtarm og kraniebrudd. Ingen av dem fikk ambulanse

BERGEN (Dagsavisen): Det var februar 2016. Ute var bakken såpeglatt, men Silje Svanevik måtte haste av gårde til barnehagen for å hente eldstesønnen som hadde skadet seg. Med da fire måneder gamle Vilde på armen forsøkte hun å komme seg til bilen. Plutselig forsvant bena under henne.

– Vi falt begge to, og jeg hørte hvordan hun slo hodet i asfalten. Først var hun helt stille, men så skrek hun til. Jeg kunne tydelig se at hodeskallen var inntrykket og blodet som piplet under huden. Et helt åpenbart kraniebrudd. Da begynte jeg også å skrike, jeg vet ikke hvem av oss som skrek høyest. Den mest redselsfulle episoden i mitt liv, forteller Svanevik til Dagsavisen.

Panikken begynte å bre seg i henne, for nå var tiden knapp, følte hun.

– Jeg fryktet irreversible skader på hjernen som følge av oksygenmangel eller andre ting. Det var om å gjøre å få henne raskt til lege. Så jeg ringte 113 og var sikker på at jeg ville få ambulanse brennkvikt, men i stedet svarte AMK-operatøren at hun kunne høre Vilde skrike, så da ville det nok gå fint. Vi kunne ta en taxi.

– En helt forferdelig kjøretur

Forbløffet over avslaget måtte Svanevik vurdere alternativene sine. Responstiden til drosjen ante hun ikke, heller ikke om den ville ha to barneseter.

– Jeg vurderte det som tidskritisk, så jeg måtte bare bli kvitt panikken, bli rasjonell og kjøre selv.

Med datteren skrikende i baksetet, kjørte hun først til barnehagen og hentet sønnen. Deretter satte hun kursen mot fastlegens kontor i Solheimsviken i Bergen.

– Det var en helt forferdelig kjøretur. Jeg gråt sammen med barna, var panisk og adrenalinet pumpet. Samtidig var det kjempeglatt på veien og jeg måtte kjøre sakte. Helt alene måtte jeg takle den situasjonen.

Fastlegen sendte dem videre til Haukeland sykehus, der Vilde kom til CT-skanning med det samme. Den avslørte et kraniebrudd, men til alt hell var det ingen skade eller oksygentap på hjernen. I dag er sju år gamle Vilde helt upåvirket av den dramatiske hendelsen.

– Vi hadde mye flaks her, men jeg tror det var snakk om marginer for at utfallet ble som det ble. Hvordan en AMK-operatør kan ta en slik risiko på våre vegne er uforståelig. En ambulanse kunne jo vært skillet mellom et helt vanlig liv og et helt annet liv, mener trebarnsmoren.

Hun har fritatt Helse Bergen fra taushetsplikten, og Dagsavisen har stilt dem flere spørsmål om hendelsen. De opplyser at dette ligger så langt tilbake i tid at lydloggen fra AMK-samtalen ikke lenger er lagret. De kan derfor ikke kommentere detaljene i saken.

[ I halvannen time ble Johannes liggende med et massivt hjerteinfarkt og vente på hjelp ]

Svigerfar steppet inn

I februar skrev Dagsavisen om 19 år gamle Hennie Edvardsen, som døde etter en lang rekke med tabber i helsevesenet. Den første tabben var å be 19-åringen ta taxi da venninnen ringte 113. I etterkant av saken, har mange lesere fortalt om lignende opplevelser som skal ha skjedd både nært i tid og for flere år siden.

Karl Corrales fra Drammen var 19 år da han i mai 2008 slet med sterke magesmerter. Smertestillende hjalp ikke. Ro og søvn hjalp ikke. Da samboeren til slutt ikke fikk kontakt med ham, ringte hun etter ambulanse.

– Men da fikk vi beskjed om å heller ringe taxi, forteller paret til Dagsavisen.

På den tiden var de begge lærlinger og hadde ikke råd til en kostbar taxitur til legevakten, som lå 40 minutter unna med bil. Løsningen ble svigerfar.

– Jeg var selv drosjesjåfør, og på jobb. Men da datteren min ringte, måtte jeg bare slå av taksameteret og kjøre Karl. Det gjorde jeg gladelig for svigersønnen min, men han var helt i ørska og hadde store smerter. Da burde det være mulig å få en ambulanse, for på meg virket det akutt og alvorlig, sier Arnt Magne Knutsen.

[ Fylkeslegen ber om møte med sykehuset om Johannes ]

Måtte opereres

Turen til Drammen legevakten gikk radig, mens Corrales lå i halvsvime og ynket seg i baksetet. Både Knutsen og datteren følte hvert sekund telte. Legevakten henviste ham til Buskerud sykehus (nå Drammen sykehus), der Corrales raskt ble sendt til operasjonssalen.

– Det viste seg at blindtarmen var sprukket, og hadde vært det i minst ett døgn, fikk jeg vite. Giftstoffer hadde kommet ut i kroppen, og ifølge legen var jeg bare timer unna koma da jeg kom til sykehuset, forteller Corrales.

På spørsmål om hvor tidskritisk det er å behandle sprukken blindtarm, svarer fungerende fagdirektør Krzysztof Hochnowski ved Drammen sykehus at pasienten nesten alltid må opereres.

– Komplikasjonsfaren ved blindtarmsoperasjon er liten. Dersom blindtarmen sprekker før operasjonen, er risikoen for komplikasjoner litt høyere.

Han understreker at det ikke fremgår av Corrales journal at det var behov for intensivbehandling da han ble innlagt.

[ Redningen for Hennie kunne vært noen tastetrykk unna ]

Kriteriene for ambulanse

Avdelingssjef for AMK i Vestre Viken, Lise-Mette Lindland, sier til Dagsavisen at de ikke har opplysninger om den 15 år gamle saken i sine registre. Hos legevakten derimot, er hendelsen oppført i Corrales journal. Der går det frem at han fikk beskjed om å komme til legevakten, men ikke med hvilket fremkomstmiddel.

På generelt grunnlag redegjør både Lindland og seksjonsleder for AMK i Helse Bergen, Åge Carl Jensen, for hvordan tildeling av ambulanseoppdrag foregår. Operatørene benytter malen til Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN) når de avgjør hastegrad og rådgir innringere.

– I de aller fleste steder i malen er det under respons ført opp «vurder pasienttransport i privatbil». Denne responsen bruker vi om det er lang ventetid på ambulanse og vi ser at bruk av privatbil fører til raskere helsehjelp til pasienten. Det skjer regelmessig, skriver Lindland i en e-post til Dagsavisen.

Er ambulanse unødvendig, settes pasienten over til lokal legevakt, som tar videre avgjørelse om transport.

– De vil kunne be pasienten om å bestille taxi eller finne annen hensiktsmessig transport. AMK henviser ikke til taxi, forklarer hun videre.

– I noen tilfeller kan pasienter som oppfyller kriteriene for bruk av ambulanse bli henvist til taxi eller egen transport dersom det har en tidsgevinst. I slike tilfeller vil ofte pasienten starte transport i taxi/privat bil og så kjører ambulansen i møte og overtar pasienten, supplerer Jensen.

Han tilføyer at han ikke er kjent med at de har fått formelle tilbakemeldinger fra drosjenæringen om uheldige hendelser på slike turer.

[ – Barnemishandling å tvinge barn til å være i voldelige klasserom ]

– Blir forbanna

Corrales ble liggende på sykehuset i tre dager. Det unge paret klaget aldri på avvisningen på ambulanse, men har i årene som fulgte tenkt tilbake på hendelsen med gru.

– Den gangen visste vi ikke bedre, men nå mener vi at det aldri skulle ha skjedd. Jeg blir rett og slett forbannet når jeg tenker på det, sier Corrales.

Svigerfaren store frykt var at noe skulle gå galt underveis.

– Jeg var ikke trent til slike ting, og skulle det oppstå komplikasjoner - hva skulle jeg da gjøre? Jeg hadde jo ikke peiling på medisinske ting, påpeker han, og forteller at han ved en annen anledning hadde en skadd passasjerer i bilen.

Slike opplevelser er en belastning for taxisjåførene, ifølge Norges Taxiforbund. Selv om det ikke skjer ofte, hender det fra tid til annen at sjåfører får passasjerer i bilen som de tenker burde vært i ambulanse i stedet. NRK har tidligere skrevet om taxisjåfører i Hedmark som forteller om akutt syke passasjerer. Og i Orkanger har Hitra-Frøya omtalt taxisjåfører som føler på ansvaret når de må steppe inn.

– Vi er jo ikke skolert for å være forberedt på slike turer. Det er guffent å kjøre folk som er syke. Man sitter med hjertet i halsen, og kan bli stresset fordi man både skal følge med på trafikken og samtidig er engstelig for hva som skjer med passasjeren. Blir du bedt om å kjøre på rødt lys, kan du ikke gjøre det. Det er lett å miste hodet, sier rådgiver i Taxiforbundet, Geir Netlandet til Dagsavisen.

[ Når den du elsker skader deg (+) ]

Dramatikk i baksetet

Selv har han holdt mange tusen førstehjelpskurs for Oslo Taxi. Andre drosjesentraler holder også egne kurs, og en del taxier - særlig i Nord-Norge - har også hjertestartere. Netlandet forteller at de som forbund får en del forespørsler fra medlemmer der det vises til at 113 har videresendt pasienter til dem.

– Da har AMK vurderte det som at det ikke har hastet for den pasienten.

Tillitsvalgt Anne Karlsen Hove i Taxiforbundet har hørt dramatiske historier fra kolleger.

– De har hatt akutte turer til legevakten, og opplever det dramatisk å havne i slike situasjoner der de må «skru seg om». Det er mye å finne ut av på kort tid, det haster å komme seg fram, og de må sørge for at noen tar imot dem når de ankommer. Jeg tror mange er engstelige og redde for å gjøre noe galt, og vil helst slippe slike turer. For vi er kanskje ikke helt trent til å takle det å for eksempel få en blodig person inn i bilen, sier hun.

Selv har hun hatt en passasjer som ble bevisstløs i baksetet.

– Hun kom fra en legetime og besvimte plutselig i bilen. Da var det ikke tid til ambulanse, hun måtte rett til akutten med en gang. Jeg møter også en del psykiatri, der jeg av og til har kjørt noen hjem og tenkt at de heller burde vært innlagt.

Hove anser arbeidet de gjør som et samfunnsoppdrag.

– Vi skal hjelpe til når noe oppstår.

[ Ingar Helge Gimle lærte tidlig å se hva alkoholen gjør med folk ]

– Holder ikke

Stresset taxisjåførene kan kjenne på, er forståelig for leder for Ambulanseforbundet i Delta, Ola Yttre. Samtidig er han ikke forundret over klagene.

– For ambulansetjenesten har blitt bygget ned. Vi har advart mot dette i flere år, sier Yttre.

Statistikk for spesialisthelsetjenesten viser at det har vært en gradvis økning av antall timer i aktive oppdrag for alle landets ambulanser. I 2016 kjørte de til sammen 1.064.740 timer og økte til 1.323.539 timer i 2021. Samtidig gikk det totale antallet ambulansebiler fra 519 til 530.

Det holder ikke, mener nestlederen i forbundet, Håvard Bolme.

– Vi har omtrent like mange biler, men oppdragsmengden har økt betraktelig. Ambulansepersonell fra distriktene opplever også å levere pasienter på sykehusene i byene, for deretter å bli gitt nye oppdrag i byen. Trykket er så stort, også for AMK-operatørene, sier han.

Stress kan øke sjansene for at feil gjøres, at pasienter vurderes som friske nok til å ta taxi når de egentlig skulle hatt ambulanse, sier de to forbundslederne. Men de mener også at terskelen for å ringe 113 er blitt lavere.

– Dessverre bestilles det ambulanse av leger til pasienter som ikke trenger det, og det går utover kapasiteten. Det kan også være at pasienter føler det haster mer enn det i realiteten gjør, og derfor mener det er feil at de ikke får ambulanse. Men det er den medisinske vurderingen som skal ligge til grunn for AMKs avgjørelse, sier Bolme.

[ Mener denne pynten bryter alkohollov: – Helt absurd ]

– Forsvarlig

Fra 2017 til 2022 har budsjettet til Akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen økt fra 287 til 321 millioner kroner. Avdelingssjef Bjørn Morten Øen mener Ambulansetjenesten per i dag er forsvarlig, selv økende aktivitet de siste årene.

– Men vi vurderer situasjonen fortløpende. I år skal vi utarbeide en ny prehospital plan som skal bidra til å sikre blant annet faglig utvikling og kapasitet.

Nylig publiserte Folkehelseinstituttet en rapport om ambulansetjenesten, som skal tas med i regjeringens arbeid om å forskriftsfeste responstid. Der konkluderes det at det er mindre sjanse for å overleve om responstiden er kortere enn tolv minutter. Det kan synes som et paradoks, men ifølge rapporten tyder dette på at «pasienter med de alvorligste tilstandene får hjelp først, og at AMK-sentralene har en god prioritering av hasteoppdrag».

[ «Hva gjorde mediene for å beskytte Viggo mot mediene?» ]

[ VG: Regjeringen vil kutte kontantstøtten ]