Nyheter

Når den du elsker skader deg

Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut av et psykisk voldelig forhold?

– Det er lett å tenke at det aldri ville skjedd meg. At det der ville jeg aldri funnet meg i. Men man skal ikke sitte på sin høye hest. Ingen er immun mot vold.

Vi sitter rundt kjøkkenbordet til Sanna Sarromaa (43) hjemme på Lillehammer, den lille småborgerlige byen som skulle bli hjemstedet hennes etter at hun forlot Lahti som 16-åring og Finland som 19-åring. Du kjenner henne kanskje fra spaltene. Hun er skarp og veltalende, og provoserer jevnlig nordmenn med kronikker om alt fra dialekter til foreldrerollen, kroppspositivisme og det norske skolesystemet. Og hun mener motstrøms om det meste.

Ei dame som ikke lar seg pelle på nesa. En ressurssterk firebarnsmor. Forfatter og lektor. Likevel havnet Sanna Sarromaa i det hun beskriver som et psykisk voldelig forhold, et forhold hun ikke kom seg ut av. Nå har hun skrevet en bok om tema, utgitt på Res Publica forlag. Den heter «Hvorfor gikk jeg ikke?»

Ja, hvorfor gikk du ikke?

– Det er jo tusenkronersspørsmålet, og noe jeg har anklaget meg selv for mange ganger. Ryggmargsrefleksen sa jo nei. Dette går ikke.

I boka beskriver hun en dramatisk biltur. Sarromaa er gravid med sitt yngste barn, og vurderer om hun skal hoppe ut. Hun er redd de skal dø. Hun blir sittende. De overlever.

– Jeg tenkte at nå er det over. Aldri mer. Dette jeg komme meg ut av.


---

HVA ER PSYKISK VOLD?

  • Et voldelig og kontrollerende atferdsmønster, hvor offeret blir systematisk nedbrutt og psykologisk kontrollert.
  • Psykisk voldelige mennesker bruker en rekke ikke-fysiske metoder for å oppnå makt og kontroll:
  • Love bombing: Å bli bombardert med kjærlighet, overøst med oppmerksomhet og druknet i kjærlighetserklæringer, gaver, interesse og løfter om fremtiden. Mange psykisk voldelige forhold starter med dette. Sånn får de offeret på kroken.
  • Gasligthing: Beskylder offeret for å dikte opp ting eller si at det aldri skjedde, slik at hen begynner å tvile på sin mentale tilstand.
  • Silent treatment: Straffer med taushet. Å gå, ikke ta telefonen, nekte å kommunisere, ignorere den andre fullstendig.
  • Triangulering: En teknikk for å destabilisere og oppnå makt. Manipulatoren trekker inn en tredjepart. Det kan f eks være en tredjepersons mening eller at vedkommende sammenligner deg med tidligere partnere.
  • Roping og aggressiv ordbruk som føles truende og intenst for offeret.
  • Trusler, krenkelser, kallenavn og løgner får offeret til å føle seg så verdiløs, uønsket, engstelig og redd, at hen ikke klarer å tenke eller handle som normalt.
  • Manipulatoren trenger noen å manipulere. Derfor forsøker han eller hun ofte å vinne tilbake en partner som ønsker å gå, eller manipulatoren går rett inn i et nytt forhold.

Kilde: psykologisk.no og frifravold.no

---

Hekta

Sarromaa googler for første gang i livet ordet krisesenter fra bilen. Likevel forlot hun han ikke. Verken da, eller neste gang. Eller gangen etter der igjen. I stedet var det han som forlot henne. Gang på gang på gang.

– Men så kom han tilbake, etter noen dager eller uker. Og alt du trenger er et par dråper med varme og litt affeksjon. Så kommer rusen man får når man finner tilbake til hverandre. Og mønsteret og avhengigheten skapt, forteller Sarromaa.

Det er som dop. Og man sitter fast.

Sanna Sarromaa kom seg ut etter to år, det vil si, det var da han forlot henne for godt.

Sanna Sarromaa

Hva hadde skjedd hvis han ikke forlot deg?

– Jeg vet ikke. Kanskje hadde jeg fremdeles vært i det. Tidligere empiri viste jo at jeg ikke klarte å gå fra ham.

Tvert imot. I boka beskriver Sarromaa hvordan hun gjorde desperate forsøk for å få han tilbake nesten hver gang han forlot henne. Hun tryglet og ba.

– Det er som en psykolog sa til meg: Dette er ikke deg verdig, Sanna.

For variasjonen mellom kulde og varme gjør offeret hekta på forholdet. Noen sitter fast et helt liv, i lange ekteskap. År etter år. Tiår etter tiår. Hva er det egentlig som skjer? Hvorfor går man bare ikke?

Rotta i buret

Det har Sanna Sarromaa prøvd å finne ut av i boka «Hvorfor gikk jeg ikke?»

Der beskriver hun hvordan hun gradvis begynte å miste troen på seg selv. Hvis hun bare gjorde sånn, eller sa sånn, da ville han bli fornøyd med henne.

– Jeg elsket ham jo. Jeg ble krampaktig opptatt av å vise at jeg ikke var sånn som han beskyldte meg for å være. Pluss at hjernen min motarbeidet meg, forteller Sarromaa.

For når en relasjon er ustabil og krevende, skilles det ut mer oksytocin og dopamin, som forsterker følelsen av forelskelse og avhengighet.

– Jeg hadde jo lært om periodisk forsterkning og Skinners rotter i psykologitimene da jeg studerte. Men jeg trodde aldri at jeg selv skulle bli den rotta i buret.

Av og på

Det var den amerikanske psykologen og atferdsforskeren B.F Skinner som utførte forsøkene med rotter i bur. Rottene lærte å trykke på en spak for å få en belønning, en godbit. Skinner oppdaget at hvis godbiten gis med ujevne mellomrom vil atferden paradoksalt bli sterkere, rotta vil bli desperat etter å trykke på spaken, for den vet aldri om eller når godbiten kommer.

B.F Skinner

Psykolog, parterapeut og forfatter Sissel Gran har skrevet om denne mekanismen relatert til kjærlighetsforhold i boka «Hekta på et håp om kjærlighet».

Hvordan man føler seg, er til enhver tid avhengig av om den andre belønner eller trekker seg unna.

Dette vokser til en avhengighet som blir en emosjonell berg-og-dal-bane.

– I en uforutsigbar relasjon gjør du alt for å få partneren påkoblet. Det skaper tvil og redsel, samtidig som det forsterker båndet til manipulatoren, forteller Sarromaa.

Stockholmsyndromet

Båndet som oppstår og utvikler seg etter gjentatte sykluser av misbruk, devaluering og positiv forsterkning, kalles et traumebånd.

En traumatisk binding mellom offer og overgriper, også kjent som Stockholmsyndromet. Ordet stammer fra et seks dager langt bankran som utspant seg i Kreditbanken på Norrmalmstorg i 1973, der flere av gislene etter hvert stolte mer på bankranerne enn politiet.

– Overgriper og redder er samme person, forteller Sarromaa.

– Du tror at den som påfører deg volden, også er den eneste som kan redde deg.

AP I SWEDEN STOCKHOLM GUNMAN AND HOSTAGES

«Hadde han bare slått»

For etter et overgrep kan perioden med ro som følger, unnskyldninger, gaver og hengivenhet tilbys, fungere som en belønning til hjernen.

– For ingen overgriper er slem hele tiden, forteller Sanna Sarromaa.

Mange tenker at bare han hadde slått, da hadde jeg gått?

– As if! Det tenkte jeg også. Hadde han slått meg, hadde selv jeg skjønt at jeg måtte komme meg ut. Men hadde jeg egentlig det? For det er de samme mekanismene som ligger bak fysisk vold.

– Og så må man ikke glemme at psykisk vold er til stede i alle fysisk voldelige forhold, forteller Sarromaa.

– Det holder folk fast.

Du har sikkert fått høre at «det der ville jeg aldri funnet meg i» …

– Ja. Men man skal være forsiktig med å se ned på andre, og spesielt når man ikke har hatt den samme erfaringen selv. Her ligger det også et klasseperspektiv, mener Sarromaa.

– Noen har ikke engang ordforrådet til å beskrive psykisk vold, langt mindre pengene og kunnskapen til å komme seg ut. Dessuten er du manipulert til å tro at det hele er din skyld. Og at det er din eneste sjanse til kjærlighet.

Manipulering vs. destruktivt forhold

– I stedet for å gå, vil du dras mot å gjøre alt for å overbevise den andre om at du er verdt å elske, om at han eller hun tar feil i sine påstander om deg. Det kan kjennes som om det bare er den andres anerkjennelse som kan gjøre livet verdt å leve, forteller parterapeut Bjørk Matheasdatter, som bidrar i boka til Sanna Sarromaa som fagperson.

Hun er også forfatter, og har skrevet bøkene «Å elske og bli elsket» og «Å løfte og bli løftet».

Bjørk Matheasdatter

– Hvor går grensen mellom et destruktivt forhold og psykisk vold?

– Et destruktivt forhold kan være to som gjør hverandre dårlige i stedet for gode, som rett og slett ikke passer til å leve sammen. Psykisk vold innebærer at den ene eller begge, tramper den andre og kjærligheten ned. Men begrepet psykisk vold er ganske nytt, og det er ikke en helt samstemt bruk av terminologien, forklarer Matheasdatter.

I alle parforhold hender det at man sier nedvurderende ting.

– Men blir du stadig rettet på, stemplet og karakterisert, så kan vi være over i psykisk vold. Så finnes det ord som bryter en grense med en gang de er sagt: «Jeg blir kvalm av deg og det feite flesket ditt.» Ord som kjennes som slag i magen kan karakteriseres som psykisk vold. Det samme er svært kontrollerende atferd, manipulering som gaslighting og triangulering, trusler og taushet.

Hva er dine råd hvis man befinner seg i et psykisk voldelig forhold?

– Veldig mange som befinner seg i vanskelige forhold spør om og om igjen: Hvorfor behandler han meg slik? Hvorfor er han sånn? De går seg helt fast i hvorfor: Er det narsissisme, psykopati, barndomstraumer, overdreven sjalusi?

Utnyttet og tråkket på

Parterapeuten råder dem heller til å ha fokus på egen tilstand.

– Hvordan har jeg det i forholdet? Hva gjør det med meg å bli behandlet slik? Forandrer det min måte å være på? Hvis svarene er at du mister både energi, livsglede og selvfølelse, bør varsellampene blinke.

Og da bør du bare komme deg ut?

– Ja, men det er ikke så enkelt, for det er jo den du elsker som gjør dette mot deg. Når du utsettes for psykisk vold i en kjærlighetsrelasjon, så blir kjærligheten utnyttet og tråkket på. Du er knyttet til den andre, men skal du klare å gå, så betinger det ofte at du klarer å knytte opp båndene.

– Kan parterapi hjelpe?

– Det kommer an på alvorlighetsgraden og hva som er bakgrunnen for den psykiske volden. Om den som utøver volden har klare narsissistiske trekk, og ikke tar på seg skyld og ansvar, så hjelper ikke parterapi på bedring av forholdet. Men det kan hjelpe den utsatte til å gå ut av forholdet, forteller Bjørk Matheasdatter.

Å komme seg ut

Å knytte opp båndene, å slutte å elske, å knuse håpet. Sanna Sarromaa forteller at hun holdt døra åpen et helt år etter at hun ble dumpa for siste gang, i håp om at han skulle komme tilbake.

Sissel Gran.

I boka «Hekta på et håp om kjærlighet» skriver Sissel Gran om hvordan man må hekte seg av. Hun beskriver det som Fantomets metode, vær hard mot de harde.

– Så lenge man ikke har barn sammen, forutsetter det null kontakt, forteller Sanna Sarromaa.

– Man må tenke på det som rusavhengighet, som heroin. All kontakt er triggere.

Noen varme ord, så er man tilbake på kjøret igjen.

– Og så må du ikke stalke på noen måte. Du må slette ham eller henne i alle digitale kanaler.

Det høres brutalt ut?

– Ja, men man må drepe håpet.

Sanna forteller om en hel juleferie som ble ødelagt på grunn av e-poster som gikk fram og tilbake.

– Sissel Gran skriver også at man må gjenreise sitt tidligere liv. Jeg hadde jo holdt alle helger åpne, i tilfelle han skulle dukke opp, sier Sanna Sarromaa.

Ja, for det er ganske vanlig at ekser dukker opp igjen?

– Innsugingsfasen. Min store drøm var at han skulle komme på døra med blomster.

Støvsuger deg tilbake

Sanna Sarromaa fikk ingen blomster på døra. Men innsugingsfasen eller «hoovering» er et kjent fenomen i psykisk voldelige forhold.

Når man endelig har klart å gå, merker de at de har mistet kontrollen, og suger deg tilbake inn i forholdet med løfter og varme ord. Så er alt som det var i den første vidunderlige starten. For en liten stund.

Parterapeut Bjørk Matheasdatter forteller at det kan bli tøft å komme seg ut.

– Den som utøver psykisk vold, kan reagere med desperasjon. Enten kan den love gull og grønne skoger og gjøre alt for å få deg tilbake. Eller den kan lage et inferno med ryktespredning og manipulering av omgivelsene.

Men om du har klart å skru ned følelsene dine, så den andre ikke har makt over deg mer, kan det også føre til at han eller hun går, forklarer Matheasdatter.

– En del som utøver psykisk vold mister interessen når de mister makten.

Å elske igjen

Hvis man har klart å komme seg ut, hvordan skal man klare å stole på noen igjen?

– Etter å ha blitt utsatt for psykisk vold, trengs det ofte hjelp til å bygge opp selvfølelse og tro på seg selv, som en som er verdt å elske, forteller Bjørk Matheasdatter.

– Noe av det av det verste med psykisk vold i kjærlighetsrelasjoner er at det kan ødelegge og stjele din tro på menneskene og kjærligheten. Har du vært sammen med en som bevisst driver med psykisk vold, så har du mye mulig blitt utsatt for en sjarmoffensiv i starten. Volden kommer ikke før du er knyttet til den andre. Derfor er det ikke rart om man blir redd for å knytte seg til en annen igjen, sier Bjørk Matheasdatter.

– Jeg sier til alle som har opplevd psykisk vold i parforhold. Du har vist at du kan elske. Derfor kan du elske igjen. Ta vare på din kjærlighetsevne.

– Men hva skal man gjøre for ikke å havne i et lignende forhold igjen?

En måte å unngå å bli utsatt for psykisk vold, eller komme seg ut av et sånt forhold, er å kjenne seg selv og sine egne sårbarheter, så man ikke så lett blir dratt med. Det er viktig å lære seg å gjenkjenne mønstrene i psykisk vold.

«Lukter» sårbarhet

– Alle kan havne i psykisk voldelige forhold, mener Matheasdatter.

– Også de som tror det aldri kan skje dem. Også dem vi ser på som sterke. Men noen er mer utsatt. Og jeg har observert at de som er mer bevisst i sin utøvelse av psykisk vold, på en måte «lukter» sårbarhet hos andre som de utnytter.

Psykolog og forsker Elisabeth Christie Ørke jobber med å erstatte myter og antakelser med empirisk kunnskap om kvinner utsatt for vold i flere parforhold. Hun har undersøkt om noen kvinner har en ekstra sårbarhet for å havne i flere voldelige parforhold. Forskningen hennes viser at disse kvinnene har mer følelsesmessig mishandling i hjemmet i barndommen, og de har en mer engstelig tilknytningsatferd som voksne.

Sårbarhet for vold i flere parforhold kan altså påvirkes allerede i barndommen.

Sanna Sarromaa har tidligere fortalt om sin oppvekst i Finland med en alkoholisert far, men har aldri gått i dybden på hvordan dette har påvirket hennes voksne kjæresterelasjoner.

– Men at jeg hadde flere sårbarheter enn mange andre, og var mer mottakelig, ja, det tror jeg. Det å være alenemor er en sårbarhet. Jeg var gravid. Det også er en sårbarhet. Jeg var arbeidsledig og alene i et land som ikke er mitt. Jeg hadde mistet foreldrene mine tidlig. Jeg har alltid vært trygghetssøkende. Det var så mange tomrom han kunne fylle – og som han bevisst gikk inn for å fylle i begynnelsen. Det var nok lettere å sjarmere meg.

Sanna Sarromaa

– Ingen hevn

Tilbake ved kjøkkenbordet på Lillehammer. En liten by, der «alle kjenner alle». Ekskjæresten Sarromaa skriver om er anonymisert i boka, det finnes ingen bilder av dem på sosiale medier sammen, man kan ikke google seg fram til hvem vedkommende er. Personen bor ikke på Lillehammer. Og det er ikke barnefaren, som mange har spekulert i.

Hva er kostnaden ved å stå fram?

– Mistenkeliggjøring. Jeg husker det var et slag i magen da ei venninne sa «nå har vi jo bare Sannas side av historien». Men tror folk virkelig at man for moro skyld oppsøker krisesenter, lege og psykolog? Og ville man sagt det til en som blir slått? At vi bare har hennes historie? Det har vært mye skyld, skam og selvbebreidelse. Var forholdet så turbulent fordi jeg var sånn og sånn? Men vold kan aldri forklares med dårlig dynamikk. Vold er alltid voldsutøvers ansvar.

Men hvorfor ville du egentlig skrive denne boka?

– Dette er ingen hevn. Jeg håper det kan hjelpe folk med å forstå hvorfor det ikke bare er å gå. Og ikke bare for de som befinner seg i voldelige forhold selv, men også for mødre, fedre, familie og venner. Og kanskje det kan hjelpe noen i deres frigjøring, håper Sarromaa.

– At noen får en åpenbaring når de leser boka mi, at sånn har jeg det, også! Og jeg vil vise at man kan få gleden tilbake. For gleden ble frastjålet meg, og jeg trodde at den eneste som kunne gi meg gleden tilbake var han, sier Sanna Sarromaa.

– Men det at han gikk den fjortende gangen, og aldri kom tilbake. Det ga meg både gleden og lykken tilbake.

Dagsavisen har vært i kontakt med mannen Sanna Sarromaa hadde et forhold til. Han sier følgende:

Jeg tar sterkt avstand fra SS’ påstander. Jeg vil ikke kommentere enkeltpåstander fordi det vil kreve langt mer enn en kort kommentar. Dessuten strider det mot mine prinsipper å skulle gi så personlige opplysninger om en navngitt/identifiserbar person i all offentlighet.


Mer fra: Nyheter